1174
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/arkiv
1174
Økt sykefravær
statistikk
2006-09-22T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær2. kvartal 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt sykefravær

Det totale sykefraværet gikk opp fra 6,3 til 6,6 prosent fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006. Det legemeldte fraværet gikk opp fra 5,5 til 5,8 prosent, og det egenmeldte holdt seg på 0,8 prosent.

Oppgangen i sykefraværet svarer til en prosentvis vekst på 5,3. For menn var oppgangen på 4,5 prosent og for kvinner 5,9 prosent. Sykefraværet var 5,1 prosent lavere enn i 2. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Dersom vi tar hensyn til at påsken i 2006 var i 2. kvartal, mens den i 2005 var i 1. kvartal, anslår vi at den prosentvise veksten i sykefraværet de siste 12 måneder var 3,7 prosent. Dette er omtrent på samme nivå som 12 måneders veksten mellom 1. kvartal 2005 og 1. kvartal 2006.

I resten av artikkelen korrigeres ikke tallene for påskeeffekten.

Tapte dagsverk pga. egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. Kvartalstall. 2000 til 2006

Oppgang i de fleste næringsgrupper

Økningen i sykefraværet var sterkest innenfor undervisning med 7,3 prosent og offentlig administrasjon med 6,6 prosent. Av de større næringene hadde varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet den laveste veksten med 4,0 prosent.

Oppgang i samtlige fylker

I alle fylker gikk sykefraværet opp fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006. Størst var oppgangen i Hedmark med 10,1 prosent og Telemark med 8,9 prosent. Fylkene med lavest vekst var Aust-Agder med 1,0 prosent og Sør-Trøndelag med 1,9 prosent.

Nivået på sykefraværet var fortsatt høyest i Finnmark med 8,9 prosent og lavest i Rogaland med 5,2 prosent.

Større andel lange sykefravær

Fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006 var det en forskyving fra kortere til lenger sykefravær. Andelen legemeldt sykefravær som varte i mer enn 31 dager i løpet av kvartalet, gikk opp fra 61,0 prosent til 63,5 prosent. Det egenmeldte sykefraværets andel av totalfraværet gikk i samme periode ned fra 12,7 til 11,6 prosent.

Sterkest økning i statlig forvaltning

Sykefraværet gikk opp i samtlige sektorer. Statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) økte mest med 7,6 prosent. Innenfor statlig forvaltning økte undervisningsnæringen (universiteter og høgskoler) klart mest med 10,7 prosent, mens helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) hadde en økning på 7,1 prosent.

Innenfor kommunal forvaltning var det en vekst i sykefraværet med 6,5 prosent. Av dette økte undervisningsnæringen (grunnskoler og videregående skoler) med en vekst på 6,7 prosent.

Innenfor privat sektor/offentlig næringsvirksomhet gikk sykefraværet opp med 4,5 prosent. Blant de større næringene innenfor sektoren, gikk industri- og bergverksdrift mest opp med 6,0 prosent.

Oppgang i alle aldersgrupper

Det legemeldte sykefraværet steg i samtlige aldersgrupper og for begge kjønn mellom 16 og 66 år. Sterkest vekst blant de større aldersgruppene var det i gruppen 55-59 år, der økningen var på 8,1 prosent. Lavest vekst hadde aldersgruppen 20-24 år, der økningen var på 3,5 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder. Omtalen av sykefraværet etter alder gjelder derfor bare legemeldt sykefravær.

Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

Tabeller:

Tabeller til publiseringen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB