Sykefravær, 4. kvartal 2005

Oppgangen i sykefraværet fra 6,4 til 6,7 prosent svarer til en prosentvis vekst på 4,9 prosent. For menn var oppgangen på 2,8 prosent og for kvinner 6,6 prosent. Sykefraværet var 10,0 prosent lavere enn i 4. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Oppgang i de fleste større næringer

Blant de større næringene, var økningen i sykefraværet sterkest i helse- og sosialtjenester med 7,8 prosent. Økningen var også relativt stor i offentlig administrasjon og forsvar med 5,8 prosent og i varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet med 5,2 prosent.

En del større næringer hadde en vekst i sykefraværet siste år som var godt under gjennomsnittet på 4,9 prosent. I næringen finansiell tjenesteyting var veksten på 1,6 prosent, i bygge- og anleggsvirksomhet 2,0 prosent og i industrien 3,0 prosent.

Oppgang i alle fylkene

Sykefraværet gikk opp i samtlige fylker, og størst var økningen i Finnmark med 12,4 prosent, Nordland med 10,0 prosent og Nord-Trøndelag med 9,9 prosent. Fylkene med lavest vekst var Aust-Agder med en oppgang på 0,7 prosent, Vestfold med 0,9 prosent og Oslo som hadde en økning på 2,2 prosent.

Nivået på sykefraværet var fortsatt høyest i Finnmark med 9,0 prosent og lavest i Rogaland med 5,4 prosent.

Oppgang i andelen lange sykefravær

Fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2005 var det en forskyvning fra kortere til lenger fravær. Av sykefraværet i 4. kvartal 2005, skrev 61,7 prosent seg fra fravær som varte mer enn 31 dager. Dette var en oppgang fra 60,0 prosent i 4. kvartal 2004.

Sterkest oppgang i kommunal forvaltning

I kommunal forvaltning gikk sykefraværet opp med 8,1 prosent fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2005. I samme tidsrom steg sykefraværet med 5,5 prosent i statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) og med 3,7 prosent i privat sektor/offentlig næringsvirksomhet. Innenfor statlig forvaltning var det helseforetakene som bidro mest til økningen i sykefraværet med en vekst på 6,9 prosent, mens statlig administrasjon hadde en vekst på 2,3 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder. Omtalen av sykefraværet etter alder gjelder derfor bare legemeldt sykefravær.

Oppgang i aldersgruppen 30-60 år

Sykefraværet steg i de fleste aldersgrupper. Spesielt tydelig var økningen blant kvinner mellom 30 og 60 år.

Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

Statistikken lages i samarbeid med Rikstrygdeverket (RTV). Kontaktpersoner i RTV er:

Tabeller:

• Tabell 1 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. Kvartalstall. 2000-2005
• Tabell 2 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn. Kvartalstall. 2000-2005
• Tabell 3 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk, etter næring og type sykefravær. Kvartalstall. 2000-2005

Tabeller til publiseringen