Lønnsindeks, 4. kvartal 2008, foreløpige tall

Strukturelle endringer spiller også inn

Sentrale og lokale lønnsforhandlinger er viktige faktorer for lønnsutviklingen, men også strukturelle endringer i næringene har stor betydning. Spesielt konjunkturavhengige utbetalinger som bonuser og endringer i sysselsettingsmønsteret spiller inn. Hvor mange og hvilke grupper ansatte som går ut og inn av arbeidsmarkedet, endrer arbeidstid og hvor mange som bytter jobb mellom næringene, vil virke inn på lønnsutviklingen. Hvis det er de ansatte med lavest ansiennitet som går ut når bedriftene nedbemanner, vil dette for eksempel kunne føre til at den gjennomsnittlige lønna for bedriftene øker. Når det gjelder bonusutbetalinger, knytter de seg ofte til resultater i en tidligere periode enn tidspunktet de blir utbetalt.

Avtalt månedslønn er hovedkomponenten i månedslønna og selve grunnlaget for lønnsforhandlinger. I månedslønn inngår i tillegg til avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser som beregnes som et gjennomsnitt kun for gjeldende kvartal. Dette innebærer at indeksen for gjennomsnittlig månedslønn utsettes for større svingninger mellom kvartalene enn indeksen for avtalt månedslønn.

Lønnsindeksene bygger på innrapporterte lønnsopplysninger for alle heltidsansatte i et utvalg av foretak i ulike næringer.

Indeksene for avtalt månedslønn måler endring i avtalt månedslønn ved utgangen av hvert kvartal, og ikke gjennomsnittet for en periode. Lønnsindeksene tar ikke hensyn til når forhandlingsresultater ved lønnsoppgjør faktisk gjelder fra, men måler endringen i lønn slik den har kommet til utbetaling på tidspunktet for rapportering til Statistisk sentralbyrå. Resultater fra lønnsoppgjørene kommer gjerne til utbetaling en tid etter at oppgjørene er fullført. Kvartalsindeksene bør ikke direkte nyttes til å beregne årslønn da de ofte må suppleres med annen informasjon om lønnsutviklingen.

Overtidsgodtgjørelser er ikke inkludert i statistikken.

For nærmere beskrivelse av lønnsindeksene se Om statistikken .