Vanligst for uføre å jobbe i salgs- og serviceyrker

I alt 364 005 personer, 10,5 prosent av alle bosatte i alderen 18-67 år, var uføretrygdet i 2019. Både antall og andel har økt de siste årene.

Med uførereformen i 2015 ble de formelle tersklene for å kombinere uføretrygd og arbeid senket. I denne artikkelen skal vi se nærmere hvor mange uføre som er i jobb, hvor mye de jobber og innenfor hvilke yrker vi finner dem i 2019.

Vi skal også beskrive hvilken tilknytning til arbeid og uføretrygd denne gruppen hadde i årene før 2019. Er det mange som var uføre utenfor arbeid og har kommet seg inn på arbeidsmarkedet? Og hvilke yrker var det vanligst å jobbe i før man gikk over til kombinasjon av arbeid og uføretrygd? Til slutt skal vi se at inntektstallene for uføre viser at det i gjennomsnitt lønner seg for uføre å stå i arbeid, selv om trygdeytelsen da blir redusert.

En av fire uføre jobber

SSBs statistikk over uføre for de fem siste årene viser jevnt over at tre av fire uføre står helt utenfor arbeid. Det betyr at de ikke kombinerte arbeid og uføretrygd i noen av årets måneder. I motsatt ende ser vi at litt i overkant av 14 prosent av de uføre kombinerte uføretrygd med det å være sysselsatt i alle månedene de var uføre. For de aller fleste betyr dette 12 måneder i løpet av året.

Om lag 88 200, eller 24 prosent av de uføre arbeidet minst en måned i løpet av 2019. I antall er det noe flere enn i foregående år, men som andel av alle uføre er det likevel nokså stabilt.

Det er uføre i alderen 45-61 år som jobber mest, og uføre kvinner kombinerer oftere trygd og arbeid enn uføre menn. Det har også en klar sammenheng med at kvinner er gradert uføre langt oftere enn menn. Basert på det vi finner i denne artikkelen, kan det ha en viss sammenheng med at kvinner er overrepresentert i yrker med mye deltid og som lar seg kombinere med uføretrygd. Utdanning er også en faktor som virker positivt på kombinasjonen av trygd og arbeid, høyere utdanning øker sannsynligheten for at uføre er i arbeid.

Rundt 9 måneder i jobb og stort sett deltid

I alt 315 000 personer var helårs uføre i 2019, og blant dem finner vi 24 prosent (76 900 personer) som var i arbeid minst en måned i løpet av året. Av disse igjen var nesten 44 500 i arbeid hele året, og to tredjedeler av disse igjen var kvinner (30 700).

Vi finner noe variasjon i løpet av året, der flest uføre var i jobb i juni og færrest i august. Uføre som har vært i arbeid i løpet av året, har i gjennomsnitt jobbet 9,3 måneder i løpet av 2019. Spredningen i hvor mange måneder de uføre jobber illustrerer antagelig både behovet for fleksibilitet som uføre har i sin tilknytning til arbeidslivet, men også at etterspørselen etter arbeidskraften deres kan variere.

Et annet aspekt ved dette er naturligvis hvor mange timer de uføre faktisk jobber. En betingelse for å få innvilget uføretrygd, er at inntektsevnen er redusert med minst 50 prosent. Da er det naturlig å forvente at få har restarbeidsevne nok til å stå i full stilling, i alle fall ikke over lang tid. En enkel måte å se på dette er å se om arbeidet utgjør heltids- eller deltids sysselsetting¹.

Av alle måneder helårs uføre jobber, er kun 11 prosent av månedene heltidsarbeid, mens 89 prosent er på deltid. Vi finner noen ganske få uføre (2 400 personer) som også er registrert med 12 måneder heltidsarbeid, hvilket godt kan være tilfelle fordi vi ikke her ser på utbetaling av trygd, men kun har som betingelse at man har innvilget rett på uføretrygd. Retten til uføretrygd beholdes selv om man arbeider mye i tillegg.

Som det fremgår av figur 2, har hele 78 prosent av de uføre som har vært i jobb i løpet av året imidlertid arbeidet deltid (59 900 personer). Av disse igjen har et flertall jobbet deltid i 12 måneder. Til sammen 14 prosent av dem som har vært i jobb, har jobbet både hel og deltid i løpet av året, mens 8 prosent har jobbet kun heltid.

Et raskt blikk på antall timer i arbeid viser en median på 18 timer per uke for uføre i arbeid. Men dette er naturligvis preget av at et flertall jobber deltid med en median på 15 timer per uke. Dette gjelder uavhengig av hvilken måned i året vi ser på. Gjennomsnittlig arbeidstid for deltidsarbeidene uføre er noe lavere enn medianen, og tallene viser at ganske mange jobber ned mot en dag per uke.

Over halvparten var i arbeid og ikke uføre ti år tidligere

Hvor vanlig er det å kombinere arbeid og uføretrygd over lang tid? For en del uføre som jobber er kombinasjonen av arbeid og uføretrygd langvarig. 40 prosent av dem som kombinerte arbeid og uføretrygd i 2019 gjorde dette også fem år tidligere, i 2014.

21 prosent av de uføre som jobbet i 2019 var utenfor arbeid fem år tidligere og mottok ulike helserelaterte ytelser som uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP). Om lag en tredjedel var lønnstakere uten å motta uføretrygd. Figur 3 viser også at ti år tidligere, i 2009, var 55 prosent av de uføre lønnstakere i 2019 i arbeid uten mottak av uføretrygd.

Dette tyder på at arbeid og uføretrygd kombineres i større grad i forbindelse med nedtrapping av arbeidsforholdet, og i mindre grad fordi uføre kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Likevel ser vi at 12 prosent av de uføre som var i jobb i 2019 var uføretrygdet eller på annen helserelatert ytelse uten å være i jobb året før. Går vi ti år tilbake, gjelder det 14 prosent. Noen få kommer seg altså inn på arbeidsmarkedet, selv etter at de har blitt uføretrygdet.

Flest uføre jobber i salgs- og serviceyrker

Hele 37 prosent av de uføre som var i jobb i 2019, 21 800 personer, var ansatt i salgs- og serviceyrker. Det er dessuten en betydelig kjønnsforskjell. Blant uføre kvinner finner vi 44 prosent i denne yrkesgruppen, blant menn er andelen 25 prosent. Det betyr likevel at det relativt sett er mye vanligere både for uføre kvinner og menn å jobbe i disse yrkene enn det er totalt sett blant alle lønnstakere. Hele 92 prosent av alle uføre som var sysselsatt i denne yrkesgruppen i november 2019, jobbet deltid.

Ser vi litt mer detaljert på uføre i denne yrkesgruppen, ser vi at menn er nokså jevnt fordelt mellom yrker innen personlig tjenesteyting, salgsyrker, og pleie- og omsorgsarbeidere. Blant kvinner finner vi klart flest i sistnevnte kategori, men også en del i salgsyrker.

Den yrkesgruppen hvor vi finner nest flest uføre, er innen akademiske yrker. I alt 15 prosent av uføre i arbeid i november tilhørte denne yrkesgruppen, tilsvarende 8 900 personer. Det betyr likevel at det er mindre vanlig for uføre å tilhøre denne yrkesgruppen enn det er for sysselsatte ellers.

Også her er det imidlertid viktig å peke på at vi finner tilsvarende kjønnsforskjell blant sysselsatte uføre som blant sysselsatte totalt. I alt 19 prosent av uføre kvinner som var sysselsatte i november, tilhørte denne yrkesgruppen, mens tilsvarende tall for uføre menn var 8 prosent. Kjønnsforskjellen skyldes i hovedsak en større andel uføre kvinner sysselsatte i medisinske yrker og undervisningsyrker. Også i denne yrkesgruppen jobbet ni av ti deltid i juni 2019, og vanligst var det i de kvinnedominerte yrkene.

I alt en av tjue sysselsatte i befolkningen jobber i yrkesgruppen renholdere, hjelpearbeidere. Knapt én av ti sysselsatte uføre jobber i slike yrker, så her er de uføre overrepresentert. Blant uføre i jobb er det dessuten noe vanligere for menn å tilhøre denne yrkesgruppen enn det er for kvinner. Mennene finner vi da oftest som hjelpearbeidere i bergverk, industri, bygg og anlegg og transport eller som renovasjons- og gjenvinningsmedarbeidere mv. Kvinnene i denne yrkesgruppen finner vi oftest som renholdere eller kjøkkenassistenter.

En annen yrkesgruppe hvor sysselsatte uføre er noe overrepresentert er kontoryrker, der vi finner vi 10 prosent av de sysselsatte uføre. Det er litt vanligere for uføre kvinner enn menn å tilhøre denne yrkesgruppen, noe som i hovedsak skyldes at vi finner flere uføre kvinner som kontormedarbeidere på deltid.

Nesten like mange, 9 prosent, av de uføre finner vi innenfor yrkesgruppen Høyskoleyrker. Det er en lavere andel enn blant alle sysselsatte. Her finner vi blant annet ingeniører, som er mer vanlig for uføre menn enn for kvinner, og helserelaterte yrker, der kjønnsforskjellen er motsatt. En yrkesgruppe som også er verdt å nevne fordi vi finner 14 prosent av sysselsatte uføre menn der, er prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. Få uføre kvinner jobber innenfor denne yrkesgruppen, bare 2 prosent. Den viktigste forklaringen ligger i at relativt mange uføre menn jobber som transportarbeidere og maskinførere. Et interessant trekk her, er dessuten at så mange som tre av ti jobbet heltid. Det er høyere enn i noe annet yrke.

Det kan være flere forklaringer på at uføre er over- eller underrepresentert i enkelte yrkesgrupper sammenlignet med alle sysselsatte.

Noe kan skyldes hvordan gruppen er sammensatt med tanke på både kjønn, alder og utdanningsnivå. Vi vet at uføre i gjennomsnitt er ca 53 år, og at kvinner er overrepresentert i denne gruppen. I tillegg blir personer med lav utdanning oftere uføre enn personer med høyere utdanning. Dette kan være med på å forklare høyere andel uføre i kvinnedominerte yrker og yrker med lavere krav til formell kompetanse.

Siden de aller fleste uføre jobber deltid, vil også etterspørselen etter arbeidskraft på deltid i ulike yrker ha betydning for yrkesfordelingen blant uføre. I tillegg kan det være større sannsynlighet for å bli ufør i noen yrker enn andre, fordi det for eksempel er ulik risiko for å utvikle sykdommer og plager.

Er noen yrker vanligere blant uføre fordi det er større sannsynlighet for å bli ufør i disse yrkene, eller er det slik at noen yrker er lettere å kombinere med uføretrygd? Vi ser nærmere på dette videre i analysen.

Hvilke yrker kommer de uføre fra?

For å svare på om det er vanligere å gå over til uføretrygd i noen yrker enn andre, tar vi utgangspunkt i ikke-uføre sysselsatte i 2009, fordelt etter yrke, og ser på deres tilknytning til arbeid og uføretrygd ti år senere. For å utelukke personer som pensjonerer seg i løpet av denne tiden, avgrenser vi til personer som var mellom 30 og 49 år i 2009. Ved å se på i yrkesfordeling i 2009, tar vi ikke hensyn til at noen personer kan ha skiftet yrke før de ble uførepensjonert mellom 2009 og 2019.

Som vist i figur 5, var andelen som sluttet å jobbe og gikk over til uføretrygd høyest i yrkesgruppene «Renholdere, hjelpearbeidere mv.» samt «Salgs- og service yrker». Denne andelen utgjorde henholdsvis 8 og 7 prosent. I disse yrkesgruppene var det også vanligst å gå over til kombinasjon av arbeid og uføretrygd.

Det er en overvekt av kvinnelige ansatte i de to yrkesgruppene nevnt over. Derfor er det interessant å se på hvordan overgangen til uføretrygd i tillegg varierer for menn og kvinner separat.

Kvinner hadde større sannsynlighet for å bli ufør enn menn i alle yrkesgrupper, som vist i figur 6. Andelen som ble ufør var høyest i yrkesgruppene «Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.» og «Renholdere, hjelpearbeidere mv.». 14 prosent av kvinnene i 30-49-årene som var ansatt i disse yrkene i 2009 gikk over til helt eller delvis uføre i 2019. For menn var andelene henholdsvis 7 og 8 prosent.

Flere uføre starter å jobbe i yrker med mange deltidsansatte

En mulig måte å finne ut mer om noen yrker som er lettere å kombinere med uføretrygd enn andre på, er å se på hvilke yrker de uføre starter å jobbe i når de kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Vi ser derfor nærmere på yrkesfordelingen blant uføre som var i arbeid i 2019, og utenfor arbeid året før. Fra figur 7 ser vi at uføre som begynte å jobbe var sterkest overrepresentert i salgs- og serviceyrker, samt i yrkesgruppen Renholdere, hjelpearbeidere mv. Dette var også de to yrkesgruppene med høyest andel deltidsansatte i 2019, henholdsvis 61 og 46 prosent.

På den andre siden var det relativt færre som startet i leder-, akademiske og høyskoleyrker. Disse yrkesgruppene hadde relativt lavere andel deltidsansatte. I tillegg er det ofte høyere krav til formell kompetanse i disse yrkene, mens blant personer som kombinerer arbeid og uføretrygd er det relativt flere med lav utdanning.

Noen få uføre driver næringsvirksomhet

Ved kun å fokusere på yrkesaktivitet for sysselsatte lønnstakere slik vi har gjort til nå, går vi glipp av yrkesaktivitet for dem som er selvstendig næringsdrivende. Disse fanges ikke opp av hovedkilden til data om sysselsetting (a-ordningen). Noen kan ha blitt uføre som selvstendige, men likevel vært i stand til å fortsette virksomheten, mens noen kanskje driver egen næring fordi det er mer fleksibelt og lettere å tilpasse en redusert og kanskje varierende arbeidsevne.

For å finne ut mer om dette, må vi vende oss til inntektsstatistikken og se på næringsinntekten. Den måler ikke omfanget av yrkesaktivitet direkte, men ved å se på hvor mange som har næringsinntekt og hvor stor denne er, kan vi likevel antyde noe om yrkesaktivitet. Her må vi se på tall fra 2018, siden dette er de ferskeste inntektsdataene vi har.

I alt var det 13 200 uføretrygdede med inntekt fra næring, eller 3,8 prosent av alle uføre dette året². Andelen var 5,2 prosent blant menn og 2,8 prosent blant kvinner, og den er økende med alder, spesielt blant uføre menn.

Dette tyder på at disse har en viss form for yrkesaktivitet, uten at vi kan si noe eksakt om omfang. Det at vi her snakker om relativt små beløp i netto næringsinntekt tyder imidlertid på at aktiviteten ikke er veldig omfattende. Nesten halvparten satt igjen med under 100 000 kroner, og en av fire igjen hadde under 25 000 kroner. Noen ganske få, 2 prosent av dem som hadde næringsinntekt, hadde 500 000 kroner eller mer. Det vi også skal merke oss, er at en god del av uføre med registrert inntekt fra næring, satt igjen med tap i 2018. Over 4 100 uføre hadde registrert negativ næringsinntekt i 2018, i alt 1,2 prosent av alle uføre. De kan likevel ha vært yrkesaktive, og vi har ikke her forsøkt å finne forklaringen på hvorfor næringsinntekten var negativ.

Blant uføre som har inntekt fra næring, er det vel en fjerdedel som også har en viss grad av sysselsetting som lønnstaker i løpet av året. I alt 13 prosent av uføre med næringsaktivitet har også vært lønnstaker i alle måneder de var uføre i 2018.

Relativt sett er det faktisk vanligere at uføre som er lønnstakere i hele eller deler av året, også har aktivitet som næringsdrivende enn det er blant uføre som ikke er lønnstakere. Siden det absolutte flertallet av uføre ikke er lønnstakere, er det likevel flest næringsdrivende blant uføre som ikke er lønnstakere, i alt 9 800 personer. Dette er da den gruppen vi mister om vi bare ser på lønnstakere når vi skal si litt om hvor stor andel av uføre som også har en viss grad av yrkesaktivitet. Dersom vi ser på uførestatistikken fra 2018, viste den at 76,0 prosent av uføre ikke kombinerte trygd og arbeid i noen av årets måneder. Regner vi inn de 9 800 vist til over, og forutsetter at næringsaktiviteten foregikk samtidig som de var uføre, faller andelen som ikke kombinerte trygd og arbeid til 73,2 prosent.

Uføre i jobb har også høyere inntekter

I gjennomsnitt mottok uføre 243 900 kroner i uføretrygd i 2018³. Selv om man ikke mister retten til uføretrygd ved å være i arbeid, blir selve uføreytelsen redusert. Spørsmålet vi her skal forsøke å gi et kort svar på, er i hvor stor grad det «lønner» seg for uføre å være i jobb ved å analysere uføres inntekter etter hvilken arbeidsintensitet de har.

I gjennomsnitt hadde uføre en samlet inntekt på 348 300 kroner før skatt i 2018, mens de i gjennomsnitt satt igjen med 276 800 kroner etter skatt. Ser vi alle uføre under ett, kommer 7 av 10 inntektskroner (før skatt) fra uføretrygd, mens samlede overføringer til sammen utgjør 86 prosent og yrkesinntekt bare 11 prosent av inntekten.

Fordeler vi etter hvor mange måneder de uføre arbeider i løpet av året, ser vi tydelig at jo høyere arbeidsintensitet, jo høyrere blir den gjennomsnittlige samlede inntekten. Uføre som hadde full arbeidsintensitet, hadde i gjennomsnitt en yrkesinntekt på 201 100 kroner. De mottok «bare» 167 400 kroner i uføretrygd, men endte da likevel på en gjennomsnittlige samlet inntekt på 447 300 kroner. Trekker vi fra skatten, sitter de i igjen med 340 800 kroner. Det er altså betydelig mer enn gjennomsnittet for alle uføre. Avstanden blir enda større om vi sammenligner med uføre som ikke arbeidet i det hele tatt. Selv om disse i gjennomsnitt mottok 258 200 kroner i uføretrygd, og til sammen 66 800 kroner i andre inntekter, satt de igjen med 261 700 kroner etter skatt. Altså en samlet inntekt som er 30 prosent lavere enn for dem som arbeidet mest. Ser vi på de mellomliggende kategoriene for arbeidsintensitet, er det en gradvis økning i inntekt både før og etter skatt etter økt arbeidsinnsats. Det er altså nokså tydelig at økt arbeidsinnsats i gjennomsnitt har slått positivt ut på inntekten for uføre.

^{¹Basert på avtalt stillingsprosent som fremgår av data fra a-ordningen. Heltid er definert som stillingsprosent større eller lik 100, mens deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100. Se også artikkel om arbeidstid i a-ordningen.}

^{²Dette inkluderer da også personer som gikk inn eller ut av uføretrygd det året, ikke bare helårs uføre som omtalt tidligere.}

^{³Etter uførereformen i 2015 blir ytelsen i uføretrygd beregnet som 66% av tidligere inntekt, oppad avgrenset til 6G, og uføretrygd blir skattlagt som vanlig lønnsinntekt.}