Sysselsettingsvekst i alle fylker

Publisert:

Antall sysselsatte økte i samtlige av landets fylker fra 4. kvartal 2017 til samme kvartal 2018. For landet totalt var det over 56 000 flere sysselsatte enn året før, som tilsvarer en vekst på 2,1 prosent.

Forfatter: Pål Nordby

Flere fylker hadde sterk vekst i sysselsettingen. Akershus hadde størst vekst med 3,4 prosent fra 4. kvartal 2017 til 4. kvartal året etter. Dette er også fylket hvor både menn og kvinner har sterkest vekst, begge med 3,4 prosent. Oslo og Aust-Agder hadde også god vekst og sysselsettingen økte med henholdsvis 3,0 og 2,7 prosent i disse fylkene viser statistikken Sysselsetting, registerbasert.

Rogaland hadde en reell vekst på 2,3 prosent i denne perioden, men siden SSB har sluttet å omkode plasseringen av virksomheter i næringen tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass (i hovedsak næring 09.1) til sokkelen, medfører det at en rekke sysselsatte som tidligere var registrert på sokkelen, er blitt plassert på fastlandet fra og med 4. kvartal 2018. Dette påvirker først og fremst sysselsettingsveksten i Rogaland og på sokkelen, men også i noen grad Hordaland. I statistikken får Rogaland dermed en ikke-reell vekst på 4,3 prosent.

Endring av praksis for koding av arbeidsted til sokkelen

Virksomheter i næring 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass får landkode av Enhetsregisteret, selv om arbeidet ofte foregår på sokkelen. Tidligere ble virksomheter SSB anså tilhørte sokkelen, omkodet. Dette har SSB nå sluttet med. Årsaken er blant annet at omkodingen ikke var konsekvent, den gjaldt i hovedsak næring 09.1 (og i liten grad virksomheter i andre næringer). Tilpasningen var basert på virksomheter SSB kjente til og omfattet dermed ikke alle det ville være relevant å kode om. At omkoding er avsluttet, innebærer en justering som medfører at en rekke arbeidsforhold som tidligere var registrert på sokkelen, er blitt plassert på fastlandet fra og med 4. kvartal 2018. Dette har dermed gitt en ikke-reell nedgang i antall sysselsatte på sokkelen og en tilsvarende ikke-reell økning i andre fylker, i hovedsak Rogaland og Hordaland.

Informasjon og kommunikasjon øker mest

Veksten i sysselsettingen var størst i næringen informasjon og kommunikasjon, med en økning på 4,8 prosent i perioden. Deretter følger næringene teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift samt personlig tjenesteyting som hadde en økning på henholdsvis 4,4 og 4,2 prosent.

Sysselsettingen økte i alle næringer, men i varierende grad blant de store næringene. Varehandel, med i overkant av 350 000 sysselsatte, hadde en moderat vekst med 0,6 prosent, som tilsvarer cirka 2 000 flere sysselsatte. Menn sto for hele veksten i denne næringen, mens kvinner hadde en nedgang på 0,1 prosent. Bygg og anlegg hadde en vekst på 2,9 prosent, eller 6 500 sysselsatte. 95 prosent av denne økningen var menn. Den største næringen, helse og sosialtjenester med snaut 550 000 sysselsatte, hadde også den største veksten med 9 500 sysselsatte fra 4. kvartal 2017 til 4. kvartal 2018. Det tilsvarer en økning på 1,7 prosent.

Figur 1. Prosentvis endring i antall sysselsatte (15-74 år) fra 4. kvartal 2017 til 4. kvartal 2018, etter næring og kjønn

Begge kjønn Menn Kvinner
Personlig tjenesteyting 4.2 5.5 3.2
Helse- og sosialtjenester 1.7 2.9 1.5
Undervisning 2.3 2.0 2.4
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 0.8 0.0 1.7
Forretningsmessig tjenesteyting 3.2 3.6 2.7
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 4.4 4.7 4.1
Finansiering og forsikring 1.0 1.3 0.7
Informasjon og kommunikasjon 4.8 4.8 4.9
Overnattings- og serveringsvirksomhet 0.5 1.5 -0.2
Transport og lagring 0.5 0.8 -0.5
Varehandel, reparasjon av motorvogner 0.6 1.2 -0.1
Bygge- og anleggsvirksomhet 2.9 3.1 1.7
Elektrisitet, vann og renovasjon 2.7 2.3 4.2
Industri 1.0 1.0 1.3
Bergverksdrift og utvinning 2.3 2.3 2.3
Jordbruk, skogbruk og fiske 2.7 2.2 4.5
Alle næringer 2.1 2.5 1.8

Størst andel jobber heltid i Oslo

I 4. kvartal 2018 var andelen lønnstakere som jobber heltid størst for dem med arbeidssted i Oslo. Her jobber 3 av 4 i alderen 15-74 år heltid. 81,4 prosent av menn med arbeidsted i Oslo jobbet heltid, mens andelen for kvinner var 69,8 prosent.  Dette er de største andelene for begge kjønn blant landets fylker. Forskjellen i andelen menn og kvinner som jobber heltid, er minst i Oslo med 11,6 prosentpoeng.

Aust-Agder er fylket med minst andel som jobbet heltid i 4. kvartal 2018. Her jobbet 59,7 prosent av lønnstakerne heltid. Aust-Agder har også minst andel med kvinner som jobber heltid med 45,5 prosent. Vest-Agder er fylket hvor avstanden mellom kjønnene i andelen som jobber heltid er størst med 29,4 prosentpoeng. Her jobbet 75,3 prosent av mennene og 45,9 prosent av kvinnene heltid i fjorårets siste kvartal.

SSB har tatt i bruk en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid. Det er laget en rekke nye tabeller med arbeidstid i Statistikkbanken.

Større andel av befolkingen jobber

I 4. kvartal 2018 var 67 prosent av befolkningen mellom 15-74 år sysselsatt. Det er en økning på ett prosentpoeng fra samme kvartal året før. Endringene i sysselsettingsprosenten fordeler seg ulikt i de forskjellige aldersgruppene. Sysselsettingsveksten var sterkest i aldersgruppen 67-74 år og økte med 1,8 prosentpoeng. For menn i denne gruppen var veksten 2,7 prosentpoeng. 

Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag (a-ordningen) fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. 

Det er to hovedendringer i statistikken fra og med 2015: a) Nytt datagrunnlag; A-ordningen (se nettsiden for a-ordningen for mer informasjon) og b) Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) brukes ikke lenger for å bestemme totalnivået for antall lønnstakere. Dette innebærer at årgangene fra og med 2015 ikke er sammenlignbare med tidligere årganger. 

Bruddet i statistikken er nærmere omtalt i artikkelen «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

Nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret.

 

 

 

 

Faktaside