Hvordan gikk det med dem som sluttet i petroleumsnæringene?

Av de snaut 73 000 personene som i november 2015 var sysselsatt i petroleumsnæringene, var det om lag 8 300 som ikke hadde jobb i disse næringene i juni 2016. Et kraftig fall i oljeprisen og nedskalering av investeringsaktiviteten lå bak denne nedgangen. I denne artikkelen følger vi disse og ser hva som var deres situasjon i arbeidsmarkedet et halvt år senere, det vil si i november 2016.

12 prosent dro fra Norge

Petroleumsnæringene er spesielle ved at de har en god del sysselsatte som bor i utlandet, og som pendler inn til Norge for å arbeide. Blant disse var det 24 prosent som sluttet i første halvår 2016, mot bare 11 prosent blant dem som var bosatt i Norge.

Av de 24 prosent som hadde pendlet inn til jobb i Norge, var det hele 70 prosent som ikke lenger hadde noen tilknytning til arbeidsmarkedet i Norge i november 2016. Det er to viktige grunner til at mange som sluttet blant disse, ikke lenger har arbeid i Norge:

• Det finnes få andre næringer som tilbyr turnusordninger som er så godt tilpasset langpendling som arbeid på kontinentalsokkelen. Det vil si at man har lange friperioder mellom arbeidsperioder.
• En del av dem som pendler inn til Norge, gjør det som ansatt i utenlandske firmaer med oppdrag for norske foretak. Når det blir vanskeligere å få slike oppdrag, forsvinner hele arbeidsstokken i slike firmaer.

Men også blant personer som hadde vært bosatt i Norge og sluttet i petroleumsnæringene i første halvår 2016, var det noen som hadde utvandret. Av alle de 8 300 som ikke lenger hadde jobb i petroleumsnæringene i juni 2016, var det samlet sett 1 000 personer, eller 12 prosent, som hadde forlatt Norge da vi kom til november 2016. Vi vet ikke hvordan det er gått med dem som forlot landet, og vi holder dem derfor utenfor i resten av artikkelen.

Over halvparten fortsatt i arbeid

57 prosent som var bosatt i Norge første halvår i 2016, hadde fått ny jobb et halvår senere (i november 2016). 19 prosent søkte aktivt etter jobb som registrert ledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak.

Det var flest (relativt sett) blant dem over 54 år som forlot petroleumsnæringene. Som et resultat av denne alderssammensetningen var det så mange som 12 prosent av dem som sluttet, som gikk over på AFP eller alderspensjon. Rundt 4 prosent av alle som sluttet, havnet på ulike helserelaterte ytelser som uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger.

Rundt 5 prosent av dem som sluttet i første halvår 2016, tok utdanning et halvt år senere. I figur 1 inngår disse i gruppene «sysselsatt» og «andre statuser» avhengig av om de kombinerer utdanning med arbeid eller ikke.  

6 prosent av personene som sluttet i petroleumsnæringene, hadde «ukjent status» i november 2016. Det vil si at vi ikke finner dem igjen i de gruppene som inngår i datagrunnlaget, se tekstboks om system for persondata. Noen av dem med ukjent status er enten hjemmeværende, går på etterlønn fra den siste jobben eller deltar på kurs og lignende utenom det ordinære skolesystemet. Tidligere analyser tyder på at det også vil være en del som har utvandret, uten at de har meldt fra om dette til Folkeregisteret.

Minst andel sysselsatte i Rogaland

Andelen som hadde fått ny jobb et halvt år etter, november 2016, var klart minst i Rogaland med 49 prosent. Det er ikke overraskende siden fylket ble sterkest rammet av nedgangen i petroleumsnæringene, da denne næringen var klart større her enn i andre fylker. Hele 42 prosent av alle sysselsatte i petroleumsnæringene i november 2015 bodde i Rogaland. Det ga også kraftigere negative ringvirkninger til øvrige næringer sammenlignet med andre fylker, så samlet var det dermed  langt flere i Rogaland som konkurrerte om ledige jobber, enn blant bosatte andre steder.

I denne artikkelen går vi ikke nærmere inn på hva slags jobber de fikk som sluttet i petroleumsnæringene. En annen artikkel av Rønhovde, har fulgt dem som fikk jobb i andre næringer og sett hvordan lønnsnivået ble, sett i forhold til den jobben de hadde tidligere.

Størst andel ledige i Agder

Den lave andelen sysselsatte i Rogaland vises også ved at det var mange arbeidsledige eller på NAV-tiltak: 23 prosent. Denne andelen var nest størst blant fylkene. Størst andel registrerte ledige eller på arbeidsmarkedstiltak fant vi i Agder-fylkene, 27 prosent. Siden mange fylker hadde få sysselsatte i petroleumsnæringene i november 2015, og dermed også få som sluttet, har vi i figur 2 valgt å gruppere fylkene i større regioner. Hordaland er spesifisert for seg siden det er det fylket som etter Rogaland hadde klart flest som sluttet.

Som figur 2 viser, greide Hordaland seg likevel klart bedre enn Rogaland og Agder. Trøndelag var regionen der de negative effektene av nedgangen i petroleumsnæringene var minst. 69 prosent av dem som sluttet, hadde fått jobb, og 13 prosent var registrert ledige eller var på tiltak. Også i Nord-Norge var utslagene små sammenlignet med andre regioner.  

Flest pensjonert i Rogaland og Hordaland

I de to sørligste vestlandsfylkene var det en stor andel av dem som sluttet, som endte opp med AFP eller alderspensjon. Dette henger sammen med at de også hadde den største andelen eldre blant dem som sluttet i jobb. Agder hadde ikke bare mange ledige og få sysselsatte, men toppet også listen over dem som hadde størst andel helserelaterte ytelser, slik som uførepensjon og arbeidsavklaringspenger.

Det store tallet Oslo/Akershus har for ukjent status sammenlignet med andre regioner, kan tyde på at det her er mange som har utvandret uten å melde dette til Folkeregisteret. Om denne antagelsen er riktig, og om vi hadde holdt disse utenfor når vi ser på status i november 2016, ville de øvrige andelene for denne regionen, også sysselsatte, blitt større.

Ikke mange flyttet til annet fylke

Av dem som sluttet i petroleumsnæringene i første halvår 2016, var det bare 4 prosent som flyttet til et annet fylke. Andelen som flyttet, var jevnt over størst i fylkene på Østlandet og de to nordligste fylkene. Man skulle tro at det var vanligst å flytte fra fylkene der mange ble ledige, slik som i Rogaland. På den annen side har personer med kompetanse fra petroleumsnæringene i Rogaland samtidig landets største arbeidsmarked for denne typen kompetanse nettopp i sitt hjemfylke. Når de har vurdert dette opp mot ulempene ved å flytte, kan de ha valgt å bli boende, gå på dagpenger og avvente bedre tider.

Når vi følger de relativt få som flyttet fra Rogaland, ser vi at andelen som var sysselsatt i november 2016, lå rundt 5 prosentpoeng høyere enn for dem som ikke flyttet. Samlet for hele landet var likevel andelen sysselsatte om lag lik for dem som flyttet, og dem som ikke flyttet.