Unge menn med lav utdanning bruker stemmeretten minst

Publisert:

Bare vel halvparten av grunnskoleutdannede menn under 35 år brukte stemmeretten ved stortingsvalget i høst.

I årets stortingsvalg var valgdeltakelsen samlet sett 78 prosent. Blant dem med universitets- eller høgskoleutdanning var den 90 prosent, mens den var 80 prosent blant dem med videregående utdanning Hos dem med grunnskoleutdanning var den nede i 65 prosent.

I de tre siste stortingsvalgene har valgdeltakelsen ligget 25 prosent lavere hos dem med grunnskoleutdannelse enn hos dem med høyere utdannelse.

– Valgdeltakelsen har alltid vært lavere blant dem med grunnskole sammenliknet med dem med universitets- eller høgskoleutdanning, men på 1990-tallet var denne forskjellen på rundt 10 prosentpoeng, forteller statistikkrådgiver Øyvin Kleven i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Figur 1. Valgdeltakelse etter utdanningsnivå, stortingsvalgene
Figur 1. Valgdeltakelse etter utdanningsnivå, stortingsvalgene
1997 2001 2005 2009 2013 2017
Universitet/Høgskole 89 86 87 87 89 90
Videregående 81 76 77 79 79 80
Grunnskole 78 71 75 65 65 65

De yngste mennene med grunnskole stemmer minst

Valgdeltakelsen blant menn under 35 år med grunnskoleutdanning lå ved årets stortingsvalg på 54 prosent.

– Vi har observert at valgdeltakelsen hos denne gruppen har vært på rundt 50 prosent ved de siste valgene. I valget for fire år siden var det kun 49 prosent av grunnskoleutdannede menn under 35 år som stemte, påpeker Kleven.

Hos kvinner under 35 år med den samme utdanningsbakgrunnen stemte 55 prosent ved valget for fire år siden. I 2017 økte imidlertid deltakelsen til 64 prosent.

– Men ser man på menn over 50 år med samme utdanningsnivå, var valgdeltakelsen over 70 prosent, sier Kleven.

Figur 2. Valgdeltakelse etter alder, utdanningsnivå og kjønn, stortingsvalget 2017
Figur 2. Valgdeltakelse etter alder, utdanningsnivå og kjønn, stortingsvalget 2017
Menn Kvinner
Univ./Høysk. 91 89
Videregående 86 81
Grunnskole 72 64
Over 70 år
Univ./Høysk. 92 94
Videregående 86 87
Grunnskole 73 74
51-70 år
Univ./Høysk. 90 91
Videregående 78 79
Grunnskole 58 64
35-50 år
Univ./Høysk. 83 85
Videregående 65 71
Grunnskole 54 64
18-34 år

Blant dem under 70 er kvinner de ivrigste

I de siste valgene har vi sett at valgdeltakelsen blant kvinnene har vært et par prosentpoeng høyere enn hos mennene. I 2017 var valgdeltakelsen 80 prosent blant kvinnene og 77 prosent blant mennene – omtrent det samme som i 2013.

– Valgdeltakelsen synker, stiger og synker over livsløpet, den har form som en «berg og dalbane». Det er det samme mønsteret vi har sett i tidligere valg, forteller Øyvin Kleven.

Han viser til at valgdeltakelsen er relativt høy blant 18-åringene, synker blant 19-åringene og er lav i midten av 20-årene. Deretter stiger den i 50-årene og er stabilt høy frem til 70-årene. Fra 70-årene synker den igjen. Valgdeltakelsen er høyere blant kvinnene helt frem til 70-årene, men blant dem som er eldre enn det, er mennene ivrigere stemmegivere.

– At valgdeltakelsen er lav blant 20-åringene, har fått flere til å spekulere på om dette vil føre til en generell lavere valgdeltakelse ved de kommende valg, men dette er sannsynligvis en noe overdreven bekymring. Analyser av førstegangsvelgere fra 1969 frem til 2017 viser at årsklassene gjerne starter med relativt lav valgdeltakelse når de er førstegangsvelgerne, men når de blir eldre, så er det et klart mønster at deltakelsen stiger, understreker Kleven.

68 prosent av førstegangsvelgerne (18–21-åringene) brukte stemmeretten ved årets stortingsvalg, fordelt på 63 prosent av mennene og 73 prosent av kvinnene.

Figur 3. Valgdeltakelse etter kjønn og ettårig alder, stortingsvalget 2017
Figur 3. Valgdeltakelse etter kjønn og ettårig alder, stortingsvalget 2017
Menn Kvinner
18 71.2 82.7
19 64.6 72.6
20 56.9 68.2
21 59.3 69.3
22 58.5 71.2
23 61.9 69.3
24 58.7 70.1
25 64.9 72.4
26 63.4 71.4
27 62.2 72.4
28 65.3 74.8
29 68.1 73.0
30 68.1 75.0
31 68.1 75.6
32 69.5 76.4
33 69.2 75.9
34 72.3 75.0
35 72.1 77.7
36 72.1 77.9
37 73.6 78.3
38 74.0 79.6
39 75.1 80.3
40 76.7 80.6
41 77.6 80.3
42 79.4 83.0
43 79.1 83.3
44 79.0 81.9
45 77.9 82.3
46 79.9 83.4
47 79.9 83.1
48 80.8 83.7
49 81.3 84.7
50 79.7 84.0
51 83.0 85.1
52 80.6 85.8
53 83.9 84.1
54 81.0 84.5
55 82.9 84.1
56 83.8 86.6
57 82.0 86.6
58 81.7 83.6
59 82.6 85.5
60 84.1 84.9
61 84.0 86.2
62 84.0 85.5
63 86.2 86.6
64 82.3 86.7
65 85.7 86.7
66 86.6 85.7
67 86.7 87.4
68 87.6 87.8
69 86.2 86.2
70 88.1 87.1
71 87.1 87.5
72 87.2 86.5
73 87.1 85.3
74 84.4 85.8
75 85.1 84.2
76 87.9 82.6
77 84.4 81.1
78 84.2 82.4
79 85.9 79.1
80 84.6 77.0
81 82.0 77.0
82 78.6 74.5
83 80.7 70.3
84 79.5 69.7
85 79.1 70.2
86 69.9 65.3
87 76.6 64.3
88 72.1 58.2
89 75.1 57.1
90 69.3 56.6
91 67.4 52.4
92 68.2 54.3
93 67.1 39.7
94 67.1 40.5
95 53.8 37.8

7 av 10 av stemte både i 2013 og i 2017

Blant de som hadde stemmerett ved stortingsvalgene i 2013 og 2017, var det 70 prosent som stemte i begge valgene. Valgdeltakelsen blant dem som stemte i 2013, var 90 prosent i 2017, mens den blant dem som lot være å stemme i 2013 var på 42 prosent. 

Blant dem som hadde stemmerett i de to siste stortingsvalgene, lot altså 1 av 10 være å stemme ved begge valg.

Figur 4. Andel som stemte både i 2013 og 2017, etter kjønn
Figur 4. Andel som stemte både i 2013 og 2017, etter kjønn
I alt Menn Kvinner
Stemte i 2013 og 2017 71 70 73
Stemte kun i 2017 9 9 9
Stemte kun i 2013 8 8 8
Stemte hverken i 2013 eller i 2017 12 13 11

1 av 4 med grunnskoleutdanning ble hjemme ved begge valg

Hvem som er «hjemmesittere» i to valg etter hverandre, varierer en del etter bakgrunnskjennetegn.

– Vi ser at også her er det store forskjeller med hensyn til utdanningsnivå. Blant dem med universitets- eller høgskoleutdanning var det kun 4 prosent som var hjemmesittere både i 2013 og 2017. Blant dem med videregående gjaldt dette 11 prosent, mens det blant dem med grunnskole var 24 prosent som var «hjemmesittere» ved de to siste stortingsvalgene, forteller Kleven

Figur 5. Andel som stemte i stortingsvalget 2017 og 2013 blant de som hadde stemmerett i de to siste stortingsvalgene etter utdanningsnivå
Figur 5. Andel som stemte i stortingsvalget 2017 og 2013 blant de som hadde stemmerett i de to siste stortingsvalgene etter utdanningsnivå
Grunnskole Videregående Universitet/Høgskole
Stemte ikke i 2013 eller i 2017 23.5 10.9 4.3
Stemte kun i 2013 12.4 8.3 4.4
Stemte kun i 2017 10.4 9.8 6.2
Stemte i 2013 og 2017 53.7 71.0 85.1

 

Kontakt

Faktaside