161505
/valg/statistikker/vund/hvert-4-aar
161505
En av tre skiftet parti
statistikk
2014-03-13T10:00:00.000Z
Valg
no
vund, Stortingsvalget, velgerundersøkelsen, partilojalitet, velgervandring, hjemmesittereStortingsvalg, Valg
true

Stortingsvalget, velgerundersøkelsen

Flere tall fra de tidligere valgundersøkelsene kommer i Statistikkbanken.

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1 av 3

skiftet parti

Figur 1. Andeler som har skiftet standpunkt fra et valg til det neste

Om statistikken

Statistikken viser nordmenns atferd ved valg, for eksempel valgdeltagelse og partivalg, etter kjønn og alder. Den er basert på intervjuundersøkelser gjennomført i samarbeid av SSB og Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning. Statistikken har tidsserier tilbake til 1960-tallet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Partiforkortelser:

AP Det Norske Arbeiderparti

SV Sosialistisk Venstreparti

RV Rød Valgallianse

SP Senterpartiet

KRF Kristelig Folkeparti

V Venstre

H Høyre

FRP Fremskrittspartiet

DLF Det Liberale Folkeparti

DPP Det Politiske Parti

FLP Fedrelandspartiet

KSP Kristent Samlingsparti

KYST Kystpartiet

MDG Miljøpartiet De Grønne

NF Norsk Folkeparti

NKP Norges Kommunistisk Parti

NLP Naturlovpartiet

PP Pensjonistpartiet

TVKD Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti

Standard klassifikasjoner

Landsdeler: Landets fylker er fra og med valget i 1997 gruppert i landsdeler på følgende måte:

1. Oslo og Akershus

2. Hedmark og Oppland

3. Sør-Østlandet: Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark

4. Agder/Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

5. Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

6. Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

7. Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Stortingsvalget, velgerundersøkelsen
Emne: Valg

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt nivå

Fylke

Hyppighet og aktualitet

Hvert fjerde år

Internasjonal rapportering

Et helt anonymt datamateriale gjøres tilgjengelig for internasjonal forskning.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Institutt for Samfunnsforskning og forskere tilknyttet Valgforskningsprogrammet har dataene eksklusivt inntil to år. Ved tidspunkt for frigivning av data, senest innen to år, gjøres et anonymt datasett allment tilgjengelig for forskning via NSD.

 

Bakgrunn

Formål og historie

Valgundersøkelser i forbindelse med stortingsvalgene startet opp som en del av Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo i 1957. Fra og med 1977 har valgundersøkelsene i forbindelse med stortingsvalg blitt gjennomført i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning. Statistisk sentralbyrå gjennomførte egne stortingsvalgsundersøkelser i 1969 og 1973. Undersøkelsen er en av de viktigste kildene til kunnskap om norsk politikk og norske velgere, og er en del av de eldste forskningsprogram i norsk samfunnsvitenskap.

Brukere og bruksområder

Statistikken og analysene blir brukt av forskere og studenter innen en rekke samfunnsfag som statsvitenskap, sosiologi og medier og kommunikasjon. Andre viktige grupper er journalister, de politiske partiene og offentlig forvaltning. Statistikk fra stortingsvalg etterspørres også fra journalister, forskere og studenter i andre land.

Adgang til tallene før publisering:

Som en del av samarbeidet om produksjonen mottar ISF avidentifiserte og anonyme datasett. ISF samarbeider med SSB om publikasjonsrapport fra undersøkelsen og har tilgang til tallgrunnlaget forut for statistikkpublisering på SSBs nettsider. SSB publiserer statistikk fra undersøkelsen samtidig som ISF publiserer sine analyser..

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken kan sees i sammenheng med annen valgstatistikk.

Lovhjemmel

Frivillig samtykkebassert, Statistikkloven § 2-5 (1) og Datatilsynets vedtak av 16.3.2006 pkt 1.1 og 2.1 (ref 01/533-17)

 

EØS-referanse

Ikke aktuelt

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter ett utvalg av den norske befolkning med stemmerett under 80 år og deres meninger og holdninger til en rekke politiske variabler. Statistikken om valgdeltakelse omfatter for 2005 og 2013 alle over 18 år i valgåret.

Datakilder og utvalg

Intervjudata fra personer som lar seg intervjue. For statistikken om valgdeltakelse er det innhentet opplysninger fra Kommunenes manntallskontorer om stemme er avgitt for hele utvalget. I 2005 ble det også trukket et tilleggsutvalg på 600 personer blant velgere som var over 79 år. I 2013 ble det trukket et tilleggsutvalg på 9 608 personer, slik at opplysningene om valgdeltakelse baserer seg på et utvalg på 12 808 velgere. 

Til intervjuundersøkelsen i 2013 ble et bruttoutvalg på 3 138 forsøkt intervjuet. Det ble oppnådd fullstendig intervju med 1 727 personer. Både i 2009 og 2013 ble frafallet (de vi ikke oppnådde intervju med) kontaktet på nytt ved et kort selvutfyllingsskjema med spørsmål om bl.a. stemmegivning. Om lag 200 personer svarte i forbindelse med denne oppfølgingen.

Til intervjuundersøkelsen i 2009 ble et bruttoutvalg på 2 944 forsøkt intervjuet. Det ble oppnådd fullstendig intervju med 1 782 personer.

Til intervjuundersøkelsen i 2005 ble et bruttoutvalg på 2 965 forsøkt intervjuet. Det ble oppnådd fullstendig intervju med 2 012 personer.

Utvalget er et såkalt rullerende panel, det vil si at omtrent halvparten av de som deltok i 2013 også deltok i 2009. Halvparten av de som deltok i 2009 deltok i 2005 osv. I forbindelse med valget i 2017 er planen at halvparten av de som deltok i 2013 blir kontaktet på nytt for intervju.

Utvalgene er trukket direkte fra valgmanntallet. Intervjuundersøkelsene er trukket i henhold til i Statistisk sentralbyrås utvalgsplan for besøksintervju. I utvalgsplanen er hele landet inndelt i et sett av utvalgsområder, som igjen er inndelt i 109 strata. Utvalgsområder er kommuner eller grupper av kommuner. Kommuner med lavt innbyggertall er slått sammen med andre kommuner, slik at alle utvalgsområder har minst 7 prosent av samlet innbyggertall i det stratumet området tilhører. I en del tilfeller er mindre omegnskommuner til folkerike kommuner slått sammen med den store kommunen i ett område. Alle kommuner med mer enn 30 000 innbyggere og en del kommuner med mellom 25 000 og 30 000 innbyggere er tatt ut som egne strata. Tilleggsutvalgene er trukket enkelt tilfeldig fra valgmanntallet.

Datainnsamling, editering og beregninger

En times langt personlig intervju. Regelen er at intervjuene skal foregå ved besøk med mindre intervjuobjektet ber om å få ta det på telefon. Datainnsamlingen foregår ved hjelp av pc-er. Intervjuerne leser opp spørsmålene fra dataskjermen og registrerte svarene direkte på maskinen. Opplysningene fra valgmanntallet er kontrollert ved at gjennomsnittet for valgdeltakelsen for hver kommune er kontrollert mot den offisielle valgdeltakelsen i kommunen. Hvis gjennomsnittet ligger mer en tre standardavvik fra den offisielle valgdeltakelsen, blir kommunen kontaktet og i opplysninger sendt inn på nytt.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Sammenliknes med tidligere valg.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken i sin nåværende form ble etablert i 1977 og er siden gjennomført ved hvert stortingsvalg. Disse undersøkelsene er sammenlignbare med dagens undersøkelser. Deler av statistikken følger internasjonale standarder og er sammenliknbar med liknende undersøkelser.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Som en del av kvalitetskontrollen av undersøkelsen sammenliknes estimater fra undersøkelsen med offisiell valgstatistikk. Vi kan blant annet sammenlikne partifrekvensen i utvalget med det offisielle valgresultatet for partiene. Slike avvik mellom svarene fra undersøkelsen og offisiell valgstatistikk kan skyldes ulike typer målefeil (innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil), skjevhet innført ved frafall og utvalgsvarians. Av disse feilkildene er målefeil det vanskeligste å avdekke, målefeil kan komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. Det kan også skyldes misforståelser av spørs­mål. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kom­pliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Be­ar­bei­dingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp. Utvalgsmetoden som benyttes i valgundersøkelsen, roterende panel, gjør det mulig å studere og eliminere en del målefeil. Når en har rettet opp feil så langt som det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller. Det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har forventningen 0, og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning, og at de derfor har svært liten effekt.

Det er ikke alle som er trukket ut som ønsker eller har anledning til å delta. Dersom personer med bestemte kjennetegn deltar systematisk mindre enn andre, oppstår en systematisk skjevhet. Systematisk skjevheter kan være uheldige fordi de fører til nettoutvalget (de som er intervjuet) ikke er representativt for den populasjonen man er ute etter å undersøke. Av den grunn er det viktig å ha oversikt over frafallet, slik at man får kjennskap til hvor skjevt utvalget er i forhold til populasjonen. Det gjør det også mulig å korrigere utvalget for kjente skjevheter. Vi har observert fra analyser av frafallet i valgundersøkelsene at det er en korrelasjon mellom å delta i undersøkelsen og kjennemerker som kjønn, aldersgruppe og utdannelse. Videre er det en klar sammenheng mellom å delta i valget og å delta i undersøkelsen. Vi har derfor fra 2013 valgt å forsøke å rette opp noe av denne skjevheten ved å vekte for de variablene vi har tilgang til for hele populasjonen: Stemt i valget fra manntallskontoret, kjønn, aldersgruppe og utdannelse. Frafallsvekten er beregnet som enkel etterstratifisering.

Valgundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle forekomsten bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget. Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den ”treffer målet” i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett . I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet ”standard error”), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien 

Det er ikke foretatt egne beregninger eller anslag av standardavvik for Valgundersøkelsen. Imidlertid gjengir tabellen under en tilnærmet størrelse på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser ved et sikkerhetsnivå på 95 prosent. Av tabellen går det frem at usikkerheten blir mindre når antall observasjoner
øker, og at usikkerheten øker etter hvert som resultatet nærmer seg 50 prosent. Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet innehar den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: la M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Vi må selv bestemme oss for sikkerhetsnivået, men det er vanlig å konstruere konfidensintervaller som med tilnærmet 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien for M. Konfidensintervallet er da gitt ved at vi legger 2 standardavvik til M for å få intervallet øvre grenseverdi, mens vi trekker 2 standardavvik fra M for å få nedre grenseverdi. Grensene for konfidensintervallet er derved gitt ved (M – 2*S) og (M + 2*S). Dette intervallet vil med 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien for M i populasjonen. Tabellen under viser størrelsen på standardavviket for noen utvalgte prosentandeler og utvalgsstørrelser.

Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser, for enkelt tilfeldig utvalg.

n :    \ P :

5/95

10/90

15/85

20/80

25/75

30/70

35/65

40/60

45/55

50/50

25

4,4

6,0

7,1

8,0

8,7

9,2

9,5

9,8

9,9

10,0

50

3,1

4,2

5,0

5,7

6,1

6,5

6,7

6,9

7,0

7,1

100

2,2

3,0

3,6

4,0

4,3

4,6

4,8

4,9

5,0

5,0

200

1,5

2,1

2,5

2,8

3,1

3,2

3,4

3,5

3,5

3,5

300

1,3

1,7

2,1

2,3

2,5

2,6

2,8

2,8

2,9

2,9

500

1,0

1,3

1,6

1,8

1,9

2,0

2,1

2,2

2,2

2,2

1 000

0,7

0,9

1,1

1,3

1,4

1,4

1,5

1,5

1,6

1,6

1 200

0,6

0,9

1,0

1,2

1,3

1,3

1,4

1,4

1,4

1,4

1 500

0,6

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

1,2

1,3

1,3

1,3

2 000

0,5

0,7

0,8

0,9

1,0

1,0

1,1

1,1

1,1

1,1

4500

0,3

0,4

0,5

0,6

0,6

0,7

0,7

0,7

0,7

0,7

8000

0,2

0,3

0,4

0,4

0,5

0,5

0,5

0,5

0,6

0,6

Følgende eksempel illustrer hvordan en kan bruke tabellen over for å beregne konfidensintervall. Anta at i en utvalgsundersøkelse med 1 000 respondenter, oppgir 20 prosent at de ville stemt på Fremskrittspartiet i morgen. I tabellen finner vi at standardavviket er 1,3 for et resultat på 20 prosent med 1 000 observasjoner. Konfidensintervallet for den sanne verdien får grensene 20 +- (2*1,3). Intervallet strekker seg da fra 17,4 til 22,6. Det betyr at vi med 95 prosents sannsynlighet kan slutte at andelen som vil stemme på Fremskrittspartiet i morgen, ligger mellom 17,4 og 22,6 prosent. Det er vanlig å operere med et sikkerhetsnivå på 95 prosent, men konfidensintervall kan konstrueres for andre sikkerhetsnivå. Da må standardavviket multipliseres med et annet tall enn 2. Ofte er det ønskelig å sammenligne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenlignes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavvikene til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor.  Statistikkprogrammet Zigne er utviklet for å beregne denne type statistisk usikkerhet, og kan lastes ned gratis fra http://aardal.info/dataprog.html .

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB