Fylkesfordelt nasjonalregnskap, 2010

Formålet med det fylkesfordelte nasjonalregnskapet er å gi en sammenfattende oversikt over hvordan den økonomiske virksomheten fordeler seg på fylker og landsdeler.

Det er blitt laget fylkesfordelt nasjonalregnskap for årene 1965, 1973, 1976, 1980, 1983, 1986, 1990, 1992-1993, 1995, 1997 og 1998-2001. Under hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet ble ny statistikk og nye klassifikasjoner implementert i nasjonalregnskapet i tråd med nye internasjonale retningslinjer som er gitt i System of National Accounts 1993 (SNA 1993) og med oppfølging i European System of Accounts (ESA 1995).

ESA 1995 gir også nye retningslinjer for regionale regnskap. Under tallrevisjonen av nasjonalregnskapet som ble avsluttet våren 2002, ble ny strukturstatistikk innarbeidet i nasjonalregnskapet for årene tilbake til 1990. I fylkesfordelt nasjonalregnskap for 1998-2001 er de nye statistikkildene blitt innarbeidet. De fylkesfordelte tallene for årene før 1998 er ikke konsistente med årene etter.

Viktige brukere av statistikken er Eurostat, forsknings- og utredningsinstitusjoner, departementer, fylkespolitikere og massemedia mv.

Fylkesfordelt nasjonalregnskap lages på bakgrunn av det endelige nasjonalregnskapet og er konsistent med det. Siden eldre utgaver (før 1998) ikke er beregnet på nytt ved revisjoner av nasjonalregnskapet, er de ikke lenger konsistent med de nå gjeldende tallene for disse årene. Særlig er det stor forskjell for tallene i 1986-årgangen og tidligere.

Ikke relevant

Rådsforordning 2223/96 om nasjonalregnskap.

Omfanget av det fylkesfordelte nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer i "The European System of National and Regional Accounts" (ESA95), kapittel 13. I tillegg finnes det også egne metodenotater om dette. De norske fylkene svarer til NUTS III-nivået i Eurostats nomenklatura. NUTS II gir en landsdelsinndeling, der fylkene er gruppert i 6 landsdeler.

Det generelle prinsippet for regionale regnskap er at produksjon og produktinnsats i hver lokale bransjeenhet (bedrift) skal fordeles der den lokale enhet hører hjemme. Hvis et foretak har bedrifter i flere regioner, betraktes hver enhet for seg og regionen tilskrives den verdiskapingen som skjer i den enkelte bedriftsenhet. Hjelpevirksomheten innenfor foretakene regnes også med. På samme måte skal brutto realinvesteringene fordeles til den regionen hvor den eiende produksjonsenhet anvender disse. Konsumet fordeles på regioner etter konsumentenes bosted. I hjelpevirksomhet, som hovedkontor og salgsapparat, settes produksjonen lik summen av lønnskostnader og produktinnsats.

I det fylkesfordelte nasjonalregnskapet er hovedstørrelser fra det endelige nasjonalregnskapet (realregnskapsdelen) fordelt på fylker ved hjelp av et sett av fordelingsnøkler. Som basis for nøklene benyttes strukturstatistikk og industristatistikk fordelt på fylker, der denne er tilgjengelig. Andre kilder er tall for omsetning i Bedrifts -og foretaksregisteret (BOF), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), Statens Sentrale Tjenestemannsregister (SST), og KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). I tillegg brukes annen informasjon der denne er tilgjengelig. Grunnlagsstatistikkene bearbeides på flere områder for å tilfredsstille de internasjonale kravene til fylkesfordelt nasjonalregnskap. På områder med ufullstendig statistikk brukes nøkler som er hentet fra registerstatistikken i Statistisk sentralbyrå. I tillegg brukes annen informasjon utenfor Statistisk sentralbyrå.

Se under avsnitt 3.2.

I de detaljerte næringstallene prikkes tall for grupper på mindre enn 3 enheter, samt andre celler for å unngå identifikasjon av tallene ved restberegning.

Fylkesfordelt nasjonalregnskap er sammenlignbart for årene 1990-1997. Det er et brudd i tallgrunnlaget mellom 1997 og 1998. Dette skyldes at ny strukturstatistikk ble innarbeidet i det fylkesfordelte nasjonalregnskapet fra og med 1998. Fylkesfordelt nasjonalregnskap som ble laget i perioden før 1990 følger de internasjonale retningslinjene i den gamle nasjonalregnskapsstandarden (SNA 68). Beregningsmetodene er hovedsakelig de samme selv om statistikkgrunnlaget er blitt forbedret de siste årene. Tilbakegående tall er ikke blitt beregnet på nytt etter at nasjonalregnskapet er blitt revidert. Det fylkesfordelte nasjonalregnskapet for 1965 er laget etter andre prinsipper enn de senere utgavene. I utgavene fra 1970- og 1980-tallet var det et varierende antall næringer som ikke ble fordelt på fylker.

Ikke relevant

Kontoplanen i nasjonalregnskapet inneholder en opplisting av kontospesifikasjonene i nasjonalregnskapet. Den tar utgangspunkt i de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene som er gitt i SNA 1993 og ENS 1995. Kontoplanen gir ramme og innhold for produksjon av nasjonalregnskapsstatistikk. Foruten kontostrukturen inneholder kontoplanen en rekke grupperinger på ulike felt i nasjonalregnskapet. Fylkesfordelt nasjonalregnskap bygger på den samme kontoplanen fordi dette regnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet.

http://www.ssb.no/emner/09/01/nos_nasjonal/