Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2013

Statistikken skal, sammen med de på andre emneområder innen befolkningsstatistikk, være med på å vise endringer som finner sted og som dermed påvirker sammensetningen av befolkningen.

I 1991 gikk Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) og Statistisk sentralbyrå (SSB) sammen om å lage innvandrerstatistikk, og Innvandrerstatistikkprosjektet kom til. Prosjektet var fram til 1996 ledet av en styringsgruppe med deltakare fra KAD, Utlendingsdirektoratet og SSB.

Statistikken har et vidt spekter av brukere og bruksområder, som forskningsmiljøer, offentlig forvaltning, presse, kringkasting og privatpersoner.

Statistikken over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er en statistikk som viser bestandstall. Området henger klart sammen med noen endringstall, flyttetallene. I flyttestatistikken for hvert kalenderår finner en tall for innvandringer og utvandringer.

Også de kvartalsvise flyttetallene kan nevnes. Disse tallene gir et bilde av endringer fire ganger i året.

Noen av innvandrerne har flyktningbakgrunn. Et eget statistikkområde gir tall for bare personer med flyktningbakgrunn

$$ 2-1, 2-2, 3-2.

Ingen

Gjelder personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar (se avsnittet "Bosatt" i "Om statistikken"). Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistrering av 16. januar 1970. Forskriftene til loven er blitt endret flere ganger, sist med virkning fra 1. februar 1998.

Asylsøkere og personer på kortidsopphold i Norge er ikke med.

Statistikken bygger på folkeregisteropplysninger.

Siden 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som skal registrere alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder.

Det sentrale personregisteret (DSP) ble bygget opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Registeret inneholdt de som var med i folketellingen og senere alle som har vært bosatt i Norge fra og med 1. oktober 1964. I 1995 tok Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet over som offisielt register. Sentralkontoret for folkeregistrering administrerer DSF (og tidligere DSP). Kontoret ble overført fra Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet i 1991.

Oppdateringene i Det sentrale folkeregister gjøres delvis ved de lokale folkeregisterkontorene, som er knyttet til basen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret.

Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, som danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning.

Meldinger (elektroniske kopier) blir overført fra DSF til SSB daglig fra januar 1998, tidligere månedlig. Før mai 1995 mottok SSB meldingene på magnetbånd hver måned.

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål. For nærmere beskrivelse av kontroller som blir gjort, se notatet: Dokumentasjon av BESYS-befolkningsstatistikksystemet. Befolkningsendringer i 1998 og befolkningsbasen (BEBAS) 1. januar 2000. Anne Sofie Brørs, Kirsten Dybendal, Aslaug Hurlen Foss og Trude Jakobsen, Notat 2000/24 Statistisk sentralbyrå.

Dersom tre eller færre enheter ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at personer blir identifisert i det publiserte materialet, blir cellene avrundet eller prikket.

Tid: Tallene kan sammenlignes fra 1995, det første året statistikken ble gitt.

Sted: SSB gir tall for hver kommune. Fordi massen er liten, er tallene mindre egnet ved analyse på de minste geografiske nivåene.

I mange kommuner, særskilt de små, kan tall fra år til år variere mye, ofte på grunn av asylmottakenes lokalisering.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge.

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

Landbakgrunn er eget, eventuelt mors, eventuelt fars utenlandske fødeland. For norskfødte er dette foreldrenes eventuelle utenlandske fødeland. Når begge foreldrene er født i utlandet, er de i de aller fleste tilfellene født i samme land. I tilfelle der foreldrene har ulikt fødeland, er det mors fødeland som blir valgt.

Alder er alder per dato.

Statsborgerskap er statsborgerskap per dato.

Botid viser botid i hele år per dato på filen.

Statistisk sentralbyrås bruk av betegnelser i innvandrerrelatert statistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn

Følgende inndelinger blir benyttet for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn:

Født i Norge med to norskfødte foreldre

Innvandrere

Norskfødte med innvandrerforeldre

Utenlandsfødte med én norskfødt forelder

Norskfødte med én utenlandsfødt forelder

Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre (inkluderer utenlandsadopterte)

Landgrupperinger:

Verdensdelene er standard landgruppering,se Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk