Det religiøse mangfoldet

4 prosent muslimer i Norge?

Publisert:

Ved inngangen til 2016 var det i Norge rundt 850 000 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. SSBs beregninger tyder på at muslimene teller vel 200 000 her til lands, men tallene er svært usikre.

Det finnes ikke noe register i Norge over innbyggernes religion, tro eller livssyn, bare medlemskap i Den norske kirke (Dnk) er registrert i Det sentrale folkeregister. Likevel har vi flere kilder som sier oss noe om hvor mange som tilhører de ulike trosretningene. Det religiøse mangfoldet er en viktig del av det flerkulturelle Norge som vokser fram.

Interessen for antallet muslimer er stor, både i Europa (Papademetriou et al., 2016), og i Norge (Kristiansen, 2013), men det er ikke gode anslag på antallet. Ved å bruke medlemstall for muslimske trossamfunn sammen med tall på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra muslimske land og religiøs tilhørighet fra Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn (LKI) skal vi i denne artikkelen gi et begrunnet anslag på antallet muslimer i Norge. Vi skal også si litt om hvor i Norge muslimene bor.

Hensikten med denne artikkelen er å gi et anslag på antallet som hører hjemme i den største ikke-kristne religionen i Norge. De andre ikke-kristne trosretningene har betydelig færre tilhengere, og de kommer fra så mange land at vi ikke kan analysere dem nærmere med data og metoder basert på LKI 2016 .

622 000 medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke

Medlemstallet i Dnk var 3,7 millioner i 2016 og utgjorde 73 prosent av befolkningen (SSB, 2016b). Ti år tidligere stod nesten 140 000 flere i det som den gang var Statskirken. Da hadde Norge 575 000 færre innbyggere, slik at medlemsandelen var 86 prosent. Antallet medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk ved inngangen til 2016 var 622 000, og tallet hadde steget med 240 000 på ti år (SSB, 2016a). Den viktigste drivkraften bak både befolkningsveksten og økningen i antallet som er tilknyttet tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk, er innvandringen.

I tillegg til registertall for trossamfunn og opprinnelsesland vil vi bruke svarene om religiøs tilhørighet, og hvordan den har endret seg, fra Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn (LKI) 2016, se Vrålstad & Wiggen (Red.) 2017 der Enes (2017) beskriver religiøs tilhørighet på grunnlag av denne undersøkelsen. Vi referer også andelen muslimer beregnet på grunnlag av Velgerundersøkelsen 2015 (Kleven, 2017).

De fleste i trossamfunn utenfor Den norske kirke er kristne

Flertallet, 350 000, av de 622 000 medlemmene i tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk er kristne. Blant de kristne utgjør katolikker den klart største gruppen, 165 000. Det er 148 000 registrerte medlemmer av muslimske trossamfunn (24 prosent). Blant de resterende tilhører det store flertallet et livssynssamfunn, og mange små trossamfunn er også representert: buddhisme 19 000, hinduisme 9 000 og sikhisme 3 500 (SSB, 2016a).

Antallet registrerte medlemmer av muslimske trossamfunn er fordoblet fra 2006, slik figur 1 viser. Medlemstallet i katolske trossamfunn er mer enn tredoblet som følge av meget stor innvandring fra Polen og Litauen fra 2006 (Østby 2017). Nedgangen i antall medlemmer i kristne trossamfunn fra 2014 til 2015 skyldes uenighet mellom Staten og Den romersk-katolske kirke om hvem som kan regnes som medlemmer av kirken.

Slik fungerer trossamfunnenes medlemsregistre

Det gis tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (Dnk) etter hvor mange medlemmer de har. For å unngå juks med antall medlemmer gjelder tilskuddet bare medlemmer det oppgis fødselsnummer for. Brønnøysundregistrene kontrollerer at hvert medlem er registrert bare én gang, slik at dobbeltregistrering unngås. Deretter summeres antallet medlemmer før listene slettes, og det er ikke anledning til å bruke dem til andre formål, som for eksempel statistikk eller forskning. Det antallet som så gjenstår etter «vasking», er grunnlaget for statistikk over medlemmer i tros- og livssynssamfunn (SSB, 2016a).

Figur 1. Medlemmer av tros- og livssynssamfunn som mottar støtte, og som står utenfor Den norske kirke. 1. januar
Figur 1. Medlemmer av tros- og livssynssamfunn som mottar støtte, og som står utenfor Den norske kirke. 1. januar
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Andre religioner 8141 8859 9440 10395 8992 11904 9282 13531 14304 15236 16195
Livssyn 77271 79722 80659 81124 82890 84481 84722 86061 86444 88216 89758
Kristendom 216141 225507 226969 234772 245664 266834 289018 312925 337316 296521 349083
Islam 72023 79068 83684 92744 98953 106735 112236 120882 132135 141027 148189
Buddhisme 9934 10753 11038 12252 13376 14580 15426 16001 17087 17977 18817

148 000 registrerte medlemmer av muslimske trossamfunn

Utviklingen i antall medlemmer i muslimske trossamfunn har vært jevn de siste ti årene, med en gjennomsnittlig årlig tilvekst på 7 500. Man antar at det er en god del muslimer som ikke er medlemmer av noen moské. Dette kan ha flere årsaker:

  • de er innvandret så nylig at de ikke har funnet en moské som passer
  • de føler seg ikke hjemme i den trosretningen som finnes der
  • det er ikke noen moské i nærheten av der de bor.

Det vil også finnes sekulære muslimer som ikke går i moskéen fordi de anser sin religion som et personlig forhold som ikke trenger støtte i noen moské. Det kan også være noen medlemmer i moskéer som egentlig ikke har noe forhold til islam, men står som medlemmer av lojalitet eller for å unngå konflikter med familie og omgangskrets. Slike forhold er det vanskelig å tallfeste.

I hvilken grad små barn av muslimer meldes inn i en moské, er noe uklart. Statistikken over trossamfunnenes medlemmer kan dessverre ikke deles inn i aldersgrupper. Ifølge lovverket blir barn av gifte foreldre som står registrert i samme trossamfunn, medlemmer av dette trossamfunnet så snart de er født. Det ser likevel ikke ut til at dette går automatisk. Plesner & Døving (Red.) sier (s. 28): «Foreldre som er medlemmer i et registrert muslimsk trossamfunn, kan (vår utheving) registrere sine barn i samme trossamfunn.» Hvor mange som faktisk gjør dette, vet vi ikke. Fra muslimske ledere blir det sagt at foreldrene aktivt må melde barna inn (muntlig meddelelse professor Torkel Brekke, 26.09.2017).

Ikke alle innvandrere fra muslimske land er muslimer

Alternativet til å bruke antallet registrerte medlemmer i muslimske trossamfunn er å se på hvor mange innvandrere fra land med muslimsk flertall som bor i Norge, og eventuelt også ta med de barna som slike innvandrerpar har fått her til lands. Dette gir åpenbart for høye tall, av flere grunner:

  • En viss andel, også i land med muslimsk flertall, tilhører andre religioner
  • Noen har ingen religiøs tro
  • Mange har flyttet fra sitt fødeland nettopp for å komme bort fra et prestestyre
  • Mange av dem som er flyttet til Norge, har forlatt troen etter hvert som tiden går.

Derfor regner vi også av disse grunnene med at antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med bakgrunn i muslimske land gir en klar overvurdering av antallet muslimer i Norge. I våre anslag vil vi ved hjelp av LKI-data prøve å innarbeide andelen av innvandrerne fra disse landene som ikke er vokst opp som muslimer, og andelen som sier at de ikke lenger tilhører denne religionen. La oss først se på innvandringen fra muslimske land.

250 000 med innvandrerbakgrunn fra muslimske land

Innvandring (og i mindre grad utvandring) betyr mye for veksten i antallet medlemmer i de ulike trossamfunnene. Den store innvandringen fra de katolske landene i Øst-Europa som ble medlemmer av EU i 2004 og 2007, ligger for eksempel bak den sterke veksten i antall katolikker i Norge. Innvandringen fra muslimske land har vært mer stabil i perioden, men som følge av krigen i Syria og flyktningkrisen i 2015 er innvandringen herfra økt mye, som det kommer frem i figur 2.

Denne økningen får full betydning for medlemstallet i muslimske trossamfunn først fra 2017 fordi de færreste som fikk opphold, fikk det så tidlig at de kom med i statistikken for 2016. At det tar en viss tid fra innvandringen til man finner en passende moské, har også betydning for tallene. Det årlige antall innvandrere fra muslimske land har ikke variert mye siden år 2000, men deres andel av samlet innvandring har ligget mellom 20 og 80 prosent, i og med at innvandringen fra andre land har variert så mye.

Figur 2

Figur 1. Nettoinnvandring i alt, og fra muslimske land. Antall og prosent

Siden de nyeste tallene for medlemmer i trossamfunnene er fra 2016, bruker vi også antallet innvandrere på dette tidspunktet. Ved inngangen til 2016 bodde det om lag 700 000 innvandrere fra 223 land i Norge, og det var 150 000 norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 16,3 prosent av landets befolkning. Om vi bruker CIAs liste (CIA, 2012) over muslimske land, har Norge 175 000 innvandrere fra disse landene, og par fra disse landene har nesten 75 000 barn født her. Summen, 250 000, utgjør knapt 30 prosent av befolkningen med innvandrerbakgrunn og knapt 5 prosent av Norges befolkning.

Flest fra Somalia og Pakistan

Flest innvandrere fra muslimske land hadde bakgrunn fra Somalia: 28 000, viser tabell 1. I tillegg er 12 000 født i Norge med foreldre herfra. Innvandrere fra Pakistan er den store gruppen som har vært her lengst. Herfra var det 19 500 innvandrere og 16 500 født i Norge med foreldre fra Pakistan. Vi legger merke til at Syria ikke står på listen. Det var nesten 10 000 innvandrere fra Syria ved inngangen til 2016, mens det ett år seinere var over 20 000. Med den innvandringen det fortsatt er fra Syria, vil nok landet raskt være blant de største muslimske landene i Norge.

I starten av 2006 var de med innvandrerbakgrunn fra Pakistan den største gruppen fra et muslimsk land og talte 28 000. Det var 20 000 fra Irak og 18 000 fra Somalia. Gruppen fra Somalia er mer enn fordoblet, men innvandringen og antall asylsøkere herfra har sunket sterkt de siste par årene. Antallet innvandrere fra Somalia vil vokse langsomt, men antallet norskfødte barn med foreldre fra Somalia vil nok fortsette å vokse i mange år. Raskest vekst av de muslimske land i tabell 1 har Afghanistan hatt: Antallet med innvandrerbakgrunn herfra er nesten tredoblet fra 2006. Gruppene fra Tyrkia og Pakistan har til sammenlikning vokst med 25 og 30 prosent.

Tabell 1 Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. De største landene. 2006 og 2016

Til tabellen

Kanskje fire av fem innvandrere med bakgrunn fra muslimske land er muslimer?

CIA (2012) gir en oversikt over andelen muslimer i de fleste land i verden. Vi kunne tatt utgangspunkt i en antakelse om at det skulle være den samme andelen muslimer blant dem som hadde innvandret til Norge. Nå er det slik at de som har innvandret til Norge, ikke er et representativt utvalg av befolkningen i opprinnelseslandet. For eksempel kom flyktninger fra Bosnia primært fra muslimske områder, og mange flyktninger fra Iran har fått opphold i Norge på grunn av motstand mot prestestyret.

Hvis vi bruker SSBs egne tall fra Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn i 2016 (LKI) for å anslå hvor mange muslimer det er blant innvandrerne, blir anslagene mer realistiske. Det var 196 000 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge fra de muslimske landene Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan og Somalia, som alle var med i undersøkelsen. Tar vi med alle med bakgrunn fra muslimske land, blir antallet 250 000.

Vi tar utgangspunkt i svarene om hvilken religion de intervjuede er oppdratt i, og hvor stor andel fra hvert land som tilhører denne religionen ved intervjuet. På denne måten får vi et anslag på antall muslimer som er innvandret fra hvert av de åtte muslimske landene. Av dem var 80 prosent muslimer ved intervjuet, og dette tilsvarer 156 500 muslimer fra disse landene, slik tabell 2 viser.

Velgerundersøkelsen 2015 gir mindre andeler muslimer enn det LKI gir (tabell 2), særlig for de landene som har liten andel muslimer i Norge. Dette er en web-undersøkelse med lavere svarprosent og mye mindre antall observasjoner enn det LKI har. Siden det er ulikt formål og opplegg for de to undersøkelsene, og siden tallene fra LKI 2016 og LKI 2006 stemmer såpass godt overens, velger vi å basere oss på LKI. Hvis Velgerundersøkelsens tall legges til grunn, ville andelen muslimer blant innvandrerne fra LKI-land blitt 70 prosent, mot 80 prosent i anslaget basert på LKI. Dette sier noe om usikkerheten i tallene.

Mellom 32 og 98 prosent av innvandrerne har beholdt troen

Det er store forskjeller i andelen av innvandrerne fra muslimske land som i dag kan antas å være muslimer. Blant 20 500 iranske innvandrere og deres norskfødte barn regner vi ved hjelp av LKI med at 6 600 (32 prosent) fortsatt er muslimer. Av dem fra Bosnia er andelen 54 prosent. Blant innvandrere og norskfødte med bakgrunn fra Somalia antas hele 98 prosent fortsatt å være muslimer.

I tillegg til blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vil det også være mange som vi regner som muslimer blant barn født i Norge med én forelder som er innvandrer og én som er norskfødt med innvandrerforeldre. Ved inngangen til 2016 var det 7 500 i denne gruppen (For en nærmere beskrivelse se Dzamarija, 2014). Klart flest hadde bakgrunn fra Pakistan (4 000), i alt hadde knapt 5 800 bakgrunn fra muslimske land. Knapt halvparten er under skolealder. Vi anslo tidligere at av dem med bakgrunn fra muslimske land var 80 prosent fortsatt muslimer. Bruker vi samme anslag for fortsatt troende blant dem som blant andre med bakgrunn fra muslimske land, skulle det bli vel 4 600 muslimer blant dem.

Tabell 2. Andel og antall som antas fortsatt å være muslimer blant personer med bakgrunn fra de åtte muslimske landene i LKI 2016, og andelen i LKI 2005

Til tabellen

Vi vet lite om andelen troende muslimer fra muslimske land som ikke var med i LKI-utvalget. Det var 54 000 med bakgrunn fra disse landene. Blant disse vil det også helt sikkert være noen som ikke lenger tilhører islam, men hvor mange vet vi ikke. Som et regneeksempel legger vi til grunn at andelen som fortsatt er muslimer blant de åtte landene i LKI, også er representativ for andelen muslimer blant dem med bakgrunn fra de landene som ikke ble tatt med i LKI. Det betyr at vi anslår at det av de 54 000 med bakgrunn fra andre muslimske land er 43 200 (80 prosent) som fortsatt er muslimer, mens 20 prosent ikke lenger regner seg som det.

Endelig er det noen som har konvertert til islam. Det finnes ikke sikre tall for konvertitter, men på grunnlag av samtaler med Kari Vogt og Anne Sofie Roald, begge professorer i religionshistorie, anslår Aftenposten (07.06.2015) tallet til å være 3 000 i 2015.

Av den samlede innvandringen fra muslimske land på 250 000 anslår vi altså at 199 700 (156 500 pluss 43 200), avrundet til 200 000, fortsatt er muslimer. I tillegg kommer de som er født i Norge med én innvandret og én norskfødt forelder med bakgrunn fra et muslimsk land, som vi anslo til 4 600, og 3000 konvertitter. Til sammen gir dette et anslag på 207 000 muslimer i Norge ved inngangen til 2016.

Som far så sønn?

Et problem med disse beregningene er at vi bruker svarene fra innvandrerne til å gi anslag for både innvandrere og deres norskfødte barn under ett. De som er født i Norge, har aldri levd i samfunn hvor islam og islamske verdier er dominerende, men de har hatt en kortere tid på seg til å forlate islam enn det foreldrene har hatt. Vi har i LKI intervjuet norskfødte barn bare med foreldre fra Tyrkia og Pakistan, de andre gruppene hadde ikke mange nok over 16 år blant de norskfødte. Når vi ser på andelen frafalne fra islam, ligger den 2 prosentpoeng lavere blant innvandrerne fra Pakistan enn blant deres norskfødte barn (5 mot 3 prosent), og blant innvandrere fra Tyrkia derimot 3 prosentpoeng høyere enn blant deres norskfødte barn. Utfra dette mener vi å kunne bruke frafallet blant innvandrerne som anslag på frafallet blant alle som har bakgrunn fra muslimske land. Vi har ikke intervjuet barn under 16 år, men vi legger til grunn at de følger sine foreldres religiøse tilknytning (PEW, 2017).

Blant dem som oppgav at de var oppdratt som muslimer, er det i dag 89 prosent som tilhører denne religionen. Blant kristne er det 93 prosent. De fleste som er falt fra kristendom og islam, og også fra de andre trosretningene, tilhørte ingen religiøs tro da de ble intervjuet.

Tabell 3. Andel som fortsatt har den samme tro som den de ble oppdratt i, etter religion. 2016

Til tabellen

Mindre andel frafalne i 2006 enn 2016

Siden andelen som fortsatt er muslimer, er så viktig for det anslaget vi gir, skal vi også sammenlikne frafallet fra islam i LKI 2005-2006 med frafallet i undersøkelsen fra 2016. Det er mulig å sammenlikne sju land på disse tidspunktene. Kosovo var en del av Serbia og Montenegro i 2005, og i utvalget den gangen var det derfor også med mange som ikke var fra Kosovo. For flertallet av de sju landene er det ganske lik andel som fortsatt var muslimer ved intervjuet i 2005 og 2016.

At andelen muslimer blant innvandrerne fra Irak er betydelig mindre i 2016 enn ti år tidligere, henger sammen med at det har vært stor innvandring herfra, og at de som er kommet nylig, ikke nødvendigvis hadde samme fordeling mellom religionene som de som var her allerede. Blant bosnierne er andelen som fortsatt er muslimer, sunket fra 62 til 54 prosent. Det har vært liten innvandring fra Bosnia-Hercegovina det siste tiåret, slik at de fleste i utvalget nå har hatt ti år lengre tid utenfor et muslimsk land. Tyrkerne har en økende andel som har beholdt troen, og for dem har også norskfødte barn mindre frafall enn det foreldregenerasjonen har.

Jo flere fra muslimske land, jo større andel av dem i moskéen

Vi finner flest innvandrere fra muslimske land i og nær Oslo. Her er det både flest, og de utgjør den største andelen av befolkningen, som vi ser i figur 3a. I de hovedstadsnære fylkene er det også en større andel av innvandrere fra muslimske land som er medlemmer i muslimske trossamfunn, som vist i figur 3b. Medlemstallet i muslimske trossamfunn utgjør 57 prosent av antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra muslimske land.

Figur 3

Figur 3. Muslimer i fylkene. 1. januar 2016

Vi finner en større andel fra muslimske land i moskéen i fylkene hvor det bor mange fra muslimske land. Andelen fra muslimske land som er med i muslimske trossamfunn, kan med andre ord se ut til å være større i områder hvor det bor mange fra muslimske land. I hovedstaden utgjør innvandrere og norskfødte med bakgrunn fra muslimske land 13 prosent av befolkningen, og medlemstallet i muslimske trossamfunn utgjør 70 prosent av dem med bakgrunn fra muslimske land. Pakistanere og somaliaere er begge grupper der mange har beholdt troen. Det at så stor andel av innvandrerne fra disse to landene bor i hovedstaden, kan bety noe for at andelen medlemmer blir så stor nettopp i Oslo.

I Østfold og Buskerud har henholdsvis 6,4 og 6 prosent av innbyggerne bakgrunn fra muslimske land. Her er 58 og 67 prosent medlemmer i muslimske trossamfunn.

I resten av landet utgjør de med bakgrunn fra muslimske land 3,2 prosent av befolkningen. 52 prosent av alle med innvandrerbakgrunn fra muslimske land bor her, mot bare 44 prosent av medlemmene i muslimske trossamfunn. Andelen fra muslimske land som er medlem i muslimske trossamfunn, er altså betydelig mindre enn i nærheten av Oslo: 51 prosent.

Det hadde vært interessant å gjøre slike analyser på kommunenivå for å belegge bedre hypotesen om en sammenheng mellom størrelsen på lokale grupper med bakgrunn fra muslimske land og andelen blant dem som er medlemmer av muslimske trossamfunn. Dette er det ikke mulig å gjøre siden medlemstall kan oppgis bare for fylker.

Mellom 148 000 og 250 000 muslimer i Norge i dag

148 000 er medlemmer av muslimske trossamfunn. Dette gir oss en pekepinn om antallet, men man trenger ikke være medlem i et trossamfunn for å være muslim. Omvendt trenger man ikke være muslim for å være medlem av et muslimsk trossamfunn.

En annen måte å få svar kan være å telle antallet innvandrere fra muslimske land og deres norskfødte barn. I dag bor det 175 000 innvandrere fra muslimske land i Norge, og de har 75 000 norskfødte barn. Man trenger ikke være muslim, selv om man kommer fra et muslimsk land – tvert imot kan annen religiøs tilhørighet være en grunn til å utvandre. Videre vil det også være strengt å anta at alle norskfødte med foreldre fra muslimske land anser seg selv som muslimer.

I LKI er alle deltakerne spurt om sitt forhold til religion. Med utgangspunkt i deres svar kan vi anslå at fire av fem innvandrere fra muslimske land er muslimer. Dette gir et anslag på omtrent 199 500 muslimer. I tillegg regner vi som muslimer 4 600 barn av en innvandrer og en norskfødt med innvandrerforeldre, begge fra muslimske land, samt 3 000 konvertitter. Dette gir et anslag på litt over 200 000 muslimer i Norge ved inngangen til 2016. Størst andel og antall muslimer finner vi i og nær Oslo.

Antallet muslimer ved inngangen til år 2016 antar vi er mellom 148 000 og 250 000, mellom 2,8 og 4,8 prosent av folketallet. Vårt beste, men usikre anslag på antallet muslimer er vel 200 000, eller nær 4 prosent av folketallet.

Blom, S. & Henriksen. K. (Red.). (2008). Levekår blant innvandrere 2005-2006 (Rapporter 2008/5). Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/levekar-blant-innvandrere-i-norge-2005-2006

CIA. (2012). The World Factbook. Hentet fra https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2122.html

Dzamarija, M.T. (2014). Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn (Rapporter 2014/16). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/oversikt-over-personer-med-ulik-grad-av-innvandringsbakgrunn

Enes, A. (2017). Religion. I S. Vrålstad & K. S. Wiggen (Red.), Levekår blant innvandrere i Norge 2016 (s. 82-93). Hentet fra http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/levekar-blant-innvandrere-i-norge-2016

Kristiansen, N. (2013, 4.februar). Hvor mange muslimer er det i Norge? Forskning.no. Hentet fra http://forskning.no/meninger/leder/2013/02/hvor-mange-muslimer-er-det-i-norge

Lov om trudomssamfunn og ymist anna (1969). Lov om trudomssamfunn og ymist anna av 13. juni 1969 nr. 25. Hentet frå https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-25.

Papademetriou, D. G., Alba, R., Foner, N. & Banulescu-Bogdan, N. (2016). Managing Religious Difference in North America and Europe in the Era of Mass Migration. Policy Brief, Migration Policy institute. Hentet fra http://www.migrationpolicy.org/research/managing-religious-difference-north-america-and-europe-era-mass-migration

PEW Research Center. (2017). The Changing Global Religious Landscape.  Hentet fra http://www.pewforum.org/2017/04/05/the-changing-global-religious-landscape/

Plesner, I. T. & Døving, A. C. (Red.). (u. å.). Livsfaseriter. Religions- og livssynspolitiske utfordringer i Norge. Hentet fra http://www.trooglivssyn.no/doc/STL_Livsfaseriter.pdf

Statistisk sentralbyrå. (2016a). Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, 1. januar 2016. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf

Statistisk sentralbyrå. (2016b). Den norske kirke. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/kirke_kostra/aar/2016-05-04

Stokke, O. & Slettholm, A. (2015, 7.juni). Kamerat-konverteringer får fotfeste i Norge. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/norge/i/x92j/Kamerat-konverteringer-far-fotfeste-i-Norge

Tronstad, K. R. (2008). Religion. I S. Blom & K. Henriksen (Red.), Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006 (s. 65-70). Hentet fra http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/levekar-blant-innvandrere-i-norge-2005-2006

Vrålstad, S. & Wiggen, K. (Red). (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016 (Rapporter 2017/13).Hentet frahttps://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/levekar-blant-innvandrere-i-norge-2016

Østby, L. (2017). Arbeidsinnvandrere – fra hovedstadsfenomen til vanlig syn i hele landet. Samfunnsspeilet, 3/2017. Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/arbeidsinnvandrere-fra-hovedstadsfenomen-til-vanlig-syn-i-hele-landet

Kontakt

Faktaside