Rapporter 2008/05

Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006

En majoritet blant innvandrere og etterkommere hjelper familien i opprinnelseslandet økonomisk, men kun en mindre del gjør det månedlig.

Utvalget består av personer med minst to års botid i Norge med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro, Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Somalia og Chile.

Vel halvparten har opphold av fluktgrunner, de fleste på humanitært grunnlag. Median botid er 12 år, men varierer mye mellom landgruppene, kortest blant irakere og somaliere, lengst blant pakistanere. Knapt en av ti er etterkommere. Andelen er størst blant pakistanere, vietnamesere og tyrkere. Innvandrere og etterkommere behandles i rapporten nesten alltid som en samlet gruppe.

En majoritet blant innvandrere og etterkommere hjelper familien i opprinnelseslandet økonomisk, men kun en mindre del gjør det månedlig. I gjennomsnitt eier en av ti jord i hjemlandet, og en noe større andel eier bolig. Om lag en av fire regner med å returnere til opprinnelseslandet, men helst i eldre år. På en skala fra en til sju gir to tredeler uttrykk for en grad av samhørighet med Norge over middels.

Siden 1996 har boligstandarden bedret seg for innvandrerbefolkningen. Andelen som bor i frittliggende hus og som eier bolig har gått opp, mens andelen i blokk og som er leietakere har gått ned. Graden av trangboddhet er redusert. Men innvandrerfamiliene har i noen grad dårligere boliger (mer råte og støy) enn gjennomsnittet av befolkningen.

Andelen innvandrere og etterkommere som er gift eller samboende er minst like stor som i befolkningen. Langt de fleste i par er gift, men noen har ikke ektefellen sin i Norge. En større andel enn i 1996 har foreldre i Norge, men færre i alle aldersgrupper bor sammen med foreldre. Relativt flere har også andre familiemedlemmer boende i Norge.

Innvandrere og etterkommere fra våre landgrupper framstår som mer religiøse enn befolkningen. De er mer religiøst aktive, og religionen betyr mer i deres liv. I alt er to tredeler i utvalget oppdratt i islam. Blant iranere og chilenere er det mange som ikke lenger oppfatter seg som troende.

Blant innvandrere som kom til Norge etter fylte 18 år, hadde nærmere to av ti ikke fullført noen utdanning, mens en av fire oppgav å ha høyere utdanning. En av fire fullførte senere en utdanning i Norge. Legges høyeste utdanning fra utlandet eller fra Norge til grunn, er utdanningsnivået høyest blant iranere, chilenere, irakere og bosniere og lavest blant tyrkere og somaliere.

Andelen sysselsatte var 57 prosent blant innvandrerne og 75 prosent i befolkningen. Ergonomiske problemer i arbeidsmiljøet er mer utbredt blant innvandrerne. De har også mer repetitivt arbeid, men vurderer likevel ikke risikoen for belastningsskader som større. Oppfatningen av arbeidet som styrt utenfra og som en psykisk påkjenning, er mer utbredt blant innvandrere enn i befolkningen.

Kontrollert for forskjeller i husholdsstørrelse er innvandrernes husholdsinntekt etter skatt markert lavere enn befolkningens. Øverst i inntektshierarkiet befinner personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina og Sri Lanka seg; nederst ligger personer med bakgrunn fra Somalia og Irak.

Menn og kvinner i utvalget gjør noe mer husarbeid i uka enn tilsvarende grupper i befolkningen. Det er langt mindre vanlig blant innvandrerpar at begge er i lønnet arbeid enn blant par i befolkningen. Innvandrerforeldre sørger selv for pass av egne barn i større grad enn folk flest.

I gjennomsnitt for alle landgruppene rapporterer ikke innvandrere å ha blitt utsatt for vold eller trusler, tyveri og skadeverk mer enn befolkningen som helhet gjør.

Vel to tredeler av innvandrerne i undersøkelsen har allerede norsk statsborgerskap. Medregnet dem som på intervjutidspunktet har søkt og som forventer å søke, blir andelen 94 prosent. Om lag halvparten av de resterende kan tenke seg å søke om norsk statsborgerskap hvis de kan beholde sitt opprinnelige statsborgerskap.

Nesten halvparten av innvandrerne har opplevd diskriminering på ett eller flere områder. Innvandrere fra Somalia og Iran har opplevd diskriminering oftest og på flest områder. Menn har opplevd mer negativ forskjellsbehandling enn kvinner, trolig fordi de deltar på flere samfunnsarenaer.

Prosjektstøtte : Arbeids- og inkluderingsdepartemente

Om publikasjonen

Tittel

Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006

Ansvarlige

Svein Blom, Kristin Henriksen

Serie og -nummer

Rapporter 2008/05

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Levekår, Sosiale forhold og kriminalitet, Innvandrere

ISBN (elektronisk)

978-82-537-7318-6

ISBN (trykt)

9788253773179

ISSN

1892-7513

Antall sider

140

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt