492_om_not-searchable
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/alkohol/kvartal
492_om
statistikk
2017-12-08T08:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting
no
false

Alkoholomsetning3. kvartal 2017

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Alkoholomsetning
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Alkoholholdig drikk: Enhver drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent, regnes som alkoholholdig drikk.

Vareliter: liter alkoholholdig drikk.

Alkoholliter: liter ren alkohol.

Standard klassifikasjoner

Brennevin: Enhver drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent.

Vin: Enhver drikk, unntatt øl, med alkoholstyrke over 4,7 tom. 22 volumprosent.

Rusbrus: Enhver drikk, unntatt øl, med alkoholstyrke over 0,7 tom. 4,7 volumprosent.

Øl: Øl med alkoholstyrke over 0,7 tom. 22 volumprosent.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Tidligere årlig, kvartalsvis fra og med 1. kvartal 2003.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Tallene for hver årgang er lagret som Excel-filer.

Bakgrunn

Formål og historie

Den norske offisielle alkoholstatistikken kom i gang i 1910, med tall tilbake til 1851. Statistikkens formål er å kartlegge utviklingen i registrert omsetning av alkoholholdige drikker i Norge.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes av offentlige etater, organisasjoner, media og privatpersoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Mer informasjon på følgende link SSBs likebehandlingsprinsipp

Sammenheng med annen statistikk

SSBs alkoholomsetningsstatistikk har sammenheng med:

Bryggeri- og drikkevareforeningens salgsstatistikk
Vinmonopolets salgsstatistikk
SSBs detaljomsetningsindeks som inneholder utviklingen i handel med drikkevarer i spesialforretninger.
SSBs omsetningsstatistikk for varehandel som inneholder omsetningstall i kroner for handel med drikkevarer i spesialforretninger.

Lovhjemmel

Statistikkloven §3-2

EØS-referanse

Ingen internasjonale krav

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle alkoholholdige drikkevarer som avgiftsdeklareres av produsenter og importører i løpet av et kvartal. Avgiftsplikten oppstår - vanligvis i forbindelse med videresalg til salgs- og skjenkesteder - ved import eller uttak av alkoholholdige drikkevarer fra et lokale som tollregionen har godkjent til produksjon eller lagring av avgiftspliktige varer. Alkohol til medisinsk, teknisk eller vitenskapelig bruk er ikke med i tallene. Det uregistrerte forbruket i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport, taxfree og smuglervarer er heller ikke inkludert. 

Datakilder og utvalg

Tollvesenets avgiftsfastsettelsessystem (AFS), Tollvesenets informasjonssystem med næringslivet (TVINN), Vinmonopolet samt Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Statistikken er en totalltelling.

Statistisk enhet er foretak.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Alle produsenter av alkoholholdig drikk og importører av alkoholdig drikk med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent skal registreres hos tollregionen og for hver måned sende avgiftsoppgave innen den 18. i påfølgende måned. Tollregionen registrerer avgiftsoppgavene i Tollvesenets avgiftsfastsettelsessystem. Omkring to måneder etter oppgavemåneden mottar Statistisk sentralbyrå omsetningsoppgaver for øl og for brennevin og vin per avgiftsgruppe, målt i vareliter, fra Toll- og Avgiftsdirektoratet.

Virksomheter som ikke er registrert hos tollregionen må deklarere og betale avgiften på alkoholholdige drikkevarer med alkoholinnhold til og med 2,5 volumprosent ved import.

I tillegg får Statistisk sentralbyrå årlig tall over det gjennomsnittlige alkoholinnholdet i brennevin, vin og rusbrus fra Vinmonopolet og for forskjellige avgiftsgrupper øl fra Bryggeriforeningen.

Omsetning i vareliter
For hver type drikkevare beregnes omsetningen ved å summere antall vareliter fra Tollvesenets omsetningsdata i henhold til grupperingen av alkoholholdige drikkevarer. 

Omsetning i alkoholliter
Alkoholliter for brennevin estimeres ved at brennevinsomsetningen i vareliter multipliseres med gjennomsnittlig volumprosent alkohol for brennevin delt på 100. Vin- og rusbrusomsetningen i alkoholliter beregnes på tilsvarende måte. For øl har SSB informasjon om gjennomsnittlig volumprosent alkohol per avgiftsgruppe. Ølomsetningen i alkoholliter beregnes derfor først per avgiftsgruppe og summeres så til totalt antall alkoholliter. Til slutt summeres omsetningen for de forskjellige drikkevarene til totalomsetning i alkoholliter.

Omsetning per innbygger
Siden alkoholomsetningen stiger med befolkningstallet, beregnes også gjennomsnittsomsetningen per innbygger på 15 år og over som er registrert bosatt i Norge per 1. januar i det aktuelle året.

Sesongjustering

ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Alkoholstatistikken gir tall helt tilbake til 1851, men tidsseriene har en rekke brudd underveis. De viktigste blir beskrevet under.

Endringer i beregningen av ølforbruket
Fra 1980-tallet ble ølforbruket beregnet på grunnlag av avgiftsoppgaver fra Toll- og avgiftsdirektoratet i stedet for på bryggerienes oppgaver over utlevert øl slik det var fra 1913. Før den tiden brukte man i beregningen først opplysninger fra Amtmennenes femårsberetninger om ølproduksjon ved de større bryggeriene og så oppgaver over korn støpsatt til malting fra 1858.

Endringer i beregningen av brennevins-, vin- og rusbrusforbruket
Etter at forbudet mot brennevin- og hetvinsomsetning ble innført i 1917, anskaffet folk stadig mer brennevin ved hjelp av legeattest eller til teknisk bruk, og brukte det som nytelsesmiddel. Den lovlige omsetningen av brennevin ble følgelig tatt med i beregningen over det samlede alkoholforbruket fra 1921 - da dens beregning var pålitelig - til 1931. For tidligere år i forbudstiden er det ikke publisert tall over brennevinsforbruket.

Da A/S Vinmonopolet begynte sin virksomhet i 1923 ble det mulig å foreta mer presise beregninger av forbruket av brennevin og vin, basert på selskapets import- og salgsoppgaver. I årene før ble tall over tilvirkning og importoverskudd brukt til å beregne brennevinsforbruket, mens vinforbruket ble regnet lik innførselen til og med 1924.

Engrosmonopolet ble imidlertid opphevet i 1996 og statistikken for vin og brennevin har siden blitt beregnet ved hjelp av omsetningsdata fra Toll- og Avgiftsdirektoratet. Alkoholprosenten hentes som tidligere fra Vinmonopolet og Bryggeriforeningen og blir heretter også brukt til å beregne antall alkoholliter solgt av andre enn Vinmonopolet. Et tilsvarende brudd oppstod i beregningen av rusbrusomsetningen i alkoholliter, da rusbrus ble tilgjengelig også i dagligvarebutikkene fra 2003.

Tollvesenet tar i bruk et nytt datasystem
I 1998 tok Tollvesenet i bruk et nytt datasystem. Dette medførte et dårlig datagrunnlag, og det ble følgelig ikke publisert alkoholstatistikk dette året.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ved registrering av avgiftsoppgaver i Tollvesenets avgiftsfastsettelsessystem (AFS) sikrer maskinelle kontroller at koder er gyldige og at omsetning kun føres på avgiftsgrupper for alkoholholdige drikkevarer som virksomheten har bevilgning for. I tillegg kontrollerer systemet summen for de registrerte oppgavelinjene mot den på forhånd registrerte oppgavetotalen. Hvis det er avvik mellom totalene, undersøkes det om Tollregionen har registrert et feil svar eller om virksomheten har fylt ut oppgaven feilaktig. Det kan forekomme feil i avgiftstype- og gruppe, fritak/retur, antall eller enhet. Når feilene er rettet vil det ikke lenger være avvik mellom totalene og oppgaven kan godkjennes i AFS.

Tollregionen foretar månedlige oppgavekontroller i form av stikkprøver for å avdekke feil. Virksomheter som blir plukket ut må straks sende inn underlagsdokumentasjon for bestemte eller alle linjer på oppgaven. Eventuelle feil i avgiftsdata blir følgelig rettet i AFS.

Ved avgiftsdeklarering i Tollvesenets informasjonssystem med næringslivet (TVINN) kan det særlig skje feil i valg av varenummer fordi en del fakturaer har mangelfulle opplysninger om dette. I TVINN ligger det mange kontroller som sikrer korrekt avgiftsdeklarering. Når det er mistanke om feil, kontrolleres deklareringen av Tollvesenet.

Etter bearbeiding av data mottatt fra AFS og TVINN i Statistisk sentralbyrå, sjekkes prosentvis endring fra samme kvartal året før mot tilsvarende tall i Vinmonopolets samt Bryggeri- og drikkevareforeningens statistikk for å se at det ikke er store avvik i utviklingen.

Noen dager etter at oppgavefristen har gått ut purrer tollregionen på registrerte virksomheter som ikke har svart, på telefon eller per e-post. Virksomheter som fortsatt ikke svarer innen kort tid, får en skriftlig purring og må betale forsinkelsesrenter på avgiftskravet. Hvis en virksomhet gjentatte ganger sender inn avgiftsoppgaver for sent, mister den tillatelsen til utsatt avgiftsbetaling og retten til import av alkoholdige varer. Alle alkoholoppgaver for en termin har forfall den 18. måneden etter og vil senest komme Tollvesenet i hende innen den månedens utløp. En måned senere mottar Statistisk sentralbyrå data fra Tollvesenets avgiftsfastsettelsessystem. Det skjer kun unntaksvis at en virksomhet ikke sender inn en avgiftsoppgave, for eksempel ved konkurs.

Det kan skje endringer i avgiftsdata etter at Toll- og Avgiftsdirektoratet har sendt omsetningsoppgaver til Statistisk sentralbyrå. Hvis en virksomhet oppdager feil i en tidligere innsendt oppgave kan den sende inn en korrigert oppgave i flere år etter oppgaveperioden, men må betale etterberegningsrenter på avgiftskravet. Også Tollvesenet kan korrigere avgiftsdata etter kontroll av virksomheters årsregnskaper. De ovennevnte endringene i avgiftsdata kommer ikke med i Statistisk sentralbyrås alkoholomsetningsstatistikk.

Revisjon

Ikke relevant