262710_om_not-searchable
/valg/statistikker/vundkomm/hvert-4-aar
262710_om
statistikk
2016-06-09T10:00:00.000Z
Valg
no
true
Partivalg i kommunestyrevalget 2015, kjønn, alder, utdannelse, innvandringsbakgrunn. Årsaker til ikke å stemme. Informasjonskanaler, politisk interesse, personstemmer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen2015

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen
Emne: Valg

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Med innvandrer menes personer som er født i utlandet av to utenlands fødte foreldre og fire utenlands fødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge.

Norskfødt med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret. I kommunestyre- og fylkestingsvalget har i tillegg nordiske statsborgere stemmerett dersom de ble registrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. Andre utenlandske statsborgere har stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt sammenhengende de siste tre årene før valgdagen.

Standard klassifikasjoner

Standard for utdanningsgruppering

Standard for innvandringskategori

Standard for kommuneklassifisering

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kommunestørrelse

Hyppighet og aktualitet

 

Hvert 4. år (valgår)

 

Internasjonal rapportering

 

Ikke relevant

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

 

Alle kjennetegn som kan identifisere enkeltpersoner blir fjernet fra datamaterialet. Anonymiserte mikrodata lånes ut til forskning gjennom NSD.

 

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å beskrive, analysere og lage statistikk om ulike gruppers deltakelse i valget.  Sentrale problemstillinger er: I hvilken grad partivalg varierer med bakgrunns kjennetegn som kjønn, alder, utdannelse og innvandringsbakgrunn. Hvilke årsaker oppgir de som ikke stemte i valget for å ikke stemme. Hvor aktive er velgerne i å diskutere valget. Hvilke informasjonskanaler var viktige i valgkampen. Hvilke nivåer i politikken som kommune, fylkes og rikspolitikk opptar folk. Hvilke grunner oppga de velgerne som endret stemmeseddelen til å gjøre det (f.eks kandidatens standpunkt, personlig kjennskap, kjønn, etnisitet).

SSB gjennomførte den første valgundersøkelsen i forbindelse med kommunevalget i 1971. Fra 1995 – 2007 gjennomførte SSB i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning valgundersøkelser i forbindelse med lokalvalgene. Fra 1987 til 2011 (med unntak av 2003) gjennomførte også SSB egne valgundersøkelser blant utenlandske statsborgere og innvandrere i forbindelse med lokalvalgene.

Fra 2015 er designet for velgerundersøkelsen i forbindelse med lokalvalgene endret. Det er en undersøkelse som går ut til et representativt utvalg av personer med stemmerett. Det er trukket tilleggsutvalg av førstegangsvelgere, innvandrere, barn av innvandrere og utenlandske statsborgere med stemmerett slik at statistikken for disse gruppene gir mindre usikkerhet en ved enkel proporsjonal tilfeldig trekking.

Brukere og bruksområder

Journalister i lokale- og riksmedier er viktige brukere. De politiske partiene og interesseorganisasjoner er andre viktige brukergrupper. Studenter og skolelever, bloggere, forskere og generelt politisk interesserte borgere er andre brukergrupper.

Likebehandling av brukere

 

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

 

Sammenheng med annen statistikk

 

Statistikken publisert av SSB inngår i et valgstatistisk system sammen med statistikk for stortingsvalg, sametingsvalg og lokale folkeavstemninger. Dette inngår i SSBs personstatistikk sammen med blant annet befolkningsstatistikk og levekårsstatistikk med felles begreper og definisjoner.

 

Lovhjemmel

 

Frivillig samtykkebasert, Statistikkloven § 2-5 (1) og Datatilsynets vedtak av 16.3.2006 pkt 1.1 og 2.1 (ref 01/533-17)

 

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter ett utvalg av alle med stemmerett og er representativ for både norske og utenlandske borgere med stemmerett.  

Til undersøkelsen er det trukket et utvalg på 18 000 personer. De som er trukket ut får et brev eller en epost med invitasjon til å delta fra SSB.

Datakilder og utvalg

Til undersøkelsen er det trukket et utvalg på 18 000 personer fra valgmanntallet. 6 290 personer har deltatt i undersøkelsen. 

 
  Antall i bruttoutvalget Antall i nettoutvalget
Førstegangsvelgere blant norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn (personer som fyller 18 eller 19 år i løpet av 2015) 1042 393
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn som ikke er førstegangsvelgere 4221 1681
Norske statsborgere som er innvandrere 6218 1839
Norske statsborgere som er barn av innvandrere 994 295
Utenlandske statsborgere som har stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 5710 2030

I utvalgsundersøkelser er det frafall, dvs. at det er noen – ofte mange – som ikke svarer på undersøkelsen. I velgerundersøkelsen fikk vi svar fra 6290 personer, noe som gir en total svarprosent på 34,6. Svarprosenten varierer mellom velgergruppene. Den er høyest i velgergruppe 1 (Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn som ikke er førstegangsvelgere) (39,9 prosent) og lavest i velgergruppe 3. (Norske statsborgere som er barn av innvandrere) og 4 (29,7 prosent) 4. (Utenlandske statsborgere som har stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015). I tillegg – og det er viktig – vil tilbøyeligheten til å svare være større blant de som har stemt ved valget enn blant de som ikke har stemt. En vekting etter velgergruppe og stemt/ikke stemt vil derfor ta hensyn til både utvalgsdesignet og frafallsmekanismen. Selv om svarprosenten er lavere i denne velgerundersøkelsen sammenliknet med tidligere velgerundersøkelser SSB har gjennomført viser analyser av eventuell skjevheten introdusert ved frafall ikke er større i denne undersøkelsen enn tidligere undersøkelser.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Undersøkelsen er samlet inn ved et Internettbasert skjema, respondentene kunne svare på PC, Mac eller smarttelefon. For de fleste tok det under 10 minutter å besvare undersøkelsen. Utvalget ble kontaktet vi via brev, epost eller sms. Respondentene mottok brukernavn og passord i epost, sms eller brev. Det tok i underkant 10 minutter å svare på spørsmålene. Frafallet ble også kontaktet per post og invitert til å svare på papirskjema.  

Respondentene kunne velge om de ville svare på norsk, engelsk, polsk, litauisk, urdu eller somali.

Estimatene fra undersøkelsen er vektet/ kalibrert etter kjennetegn i populasjonen som kjønn, alder, utdannelse, innvandringsbakgrunn, landbakgrunn, stemt – ikke stemt og i visse tilfeller partivalg.

Sesongjustering

 

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

 

Prikking ved mindre en 25 enheter.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

 

Sammenlignbar med tidligere velgerundersøkelser i forbindelse med lokalvalg. I enkelte analyser gjøres sammenlikninger med velgerundersøkelser utført av andre enn SSB, f.eks Lokalvalgundersøkelsen 2011, utført av Institutt for samfunnsforskning. Materialet er stilt til disposisjon av NSD. Estimatene er forsøkt vektet/kalibrert etter de samme parameterne.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Som en del av kvalitetskontrollen av undersøkelsen sammenliknes estimater fra undersøkelsen med offisiell valgstatistikk. Vi kan blant annet sammenlikne partifrekvensen i utvalget med det offisielle valgresultatet for partiene. Slike avvik mellom svarene fra undersøkelsen og offisiell valgstatistikk kan skyldes ulike typer målefeil (innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil), skjevhet innført ved frafall og utvalgsvarians. Av disse feilkildene er målefeil det vanskeligste å avdekke, målefeil kan komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. Det kan også skyldes misforståelser av spørs­mål. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kom­pliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Be­ar­bei­dingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp. Utvalgsmetoden som benyttes i valgundersøkelsen, roterende panel, gjør det mulig å studere og eliminere en del målefeil. Når en har rettet opp feil så langt som det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller. Det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har forventningen 0, og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning, og at de derfor har svært liten effekt.

Det er ikke alle som er trukket ut som ønsker eller har anledning til å delta. Dersom personer med bestemte kjennetegn deltar systematisk mindre enn andre, oppstår en systematisk skjevhet. Systematisk skjevheter kan være uheldige fordi de fører til nettoutvalget (de som er intervjuet) ikke er representativt for den populasjonen man er ute etter å undersøke. Av den grunn er det viktig å ha oversikt over frafallet, slik at man får kjennskap til hvor skjevt utvalget er i forhold til populasjonen. Det gjør det også mulig å korrigere utvalget for kjente skjevheter. Vi har observert fra analyser av frafallet i valgundersøkelsene at det er en korrelasjon mellom å delta i undersøkelsen og kjennemerker som kjønn, aldersgruppe og utdannelse. Videre er det en klar sammenheng mellom å delta i valget og å delta i undersøkelsen. Vi klarer å rette opp noe av denne skjevheten ved å vekte/kalibrere etter de variablene vi har tilgang til for hele populasjonen. Estimatene fra undersøkelsen er kalibrert etter kjennetegn i populasjonen som kjønn, alder, utdannelse, innvandringsbakgrunn, landbakgrunn, stemt – ikke stemt og partivalg.  

Velgerundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle forekomsten bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget. Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den ”treffer målet” i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett . I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet ”standard error”), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien 

Det er ikke foretatt egne beregninger eller anslag av standardavvik for Valgundersøkelsen. Imidlertid gjengir tabellen under en tilnærmet størrelse på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser ved et sikkerhetsnivå på 95 prosent. Av tabellen går det frem at usikkerheten blir mindre når antall observasjoner
øker, og at usikkerheten øker etter hvert som resultatet nærmer seg 50 prosent. Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet innehar den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: la M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Vi må selv bestemme oss for sikkerhetsnivået, men det er vanlig å konstruere konfidensintervaller som med tilnærmet 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien for M. Konfidensintervallet er da gitt ved at vi legger 2 standardavvik til M for å få intervallet øvre grenseverdi, mens vi trekker 2 standardavvik fra M for å få nedre grenseverdi. Grensene for konfidensintervallet er derved gitt ved (M – 2*S) og (M + 2*S). Dette intervallet vil med 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien for M i populasjonen. Tabellen under viser størrelsen på standardavviket for noen utvalgte prosentandeler og utvalgsstørrelser.

Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser, for enkelt tilfeldig utvalg.

n :    \ P :

5/95

10/90

15/85

20/80

25/75

30/70

35/65

40/60

45/55

50/50

25

4,4

6,0

7,1

8,0

8,7

9,2

9,5

9,8

9,9

10,0

50

3,1

4,2

5,0

5,7

6,1

6,5

6,7

6,9

7,0

7,1

100

2,2

3,0

3,6

4,0

4,3

4,6

4,8

4,9

5,0

5,0

200

1,5

2,1

2,5

2,8

3,1

3,2

3,4

3,5

3,5

3,5

300

1,3

1,7

2,1

2,3

2,5

2,6

2,8

2,8

2,9

2,9

500

1,0

1,3

1,6

1,8

1,9

2,0

2,1

2,2

2,2

2,2

1 000

0,7

0,9

1,1

1,3

1,4

1,4

1,5

1,5

1,6

1,6

1 200

0,6

0,9

1,0

1,2

1,3

1,3

1,4

1,4

1,4

1,4

1 500

0,6

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

1,2

1,3

1,3

1,3

2 000

0,5

0,7

0,8

0,9

1,0

1,0

1,1

1,1

1,1

1,1

4500

0,3

0,4

0,5

0,6

0,6

0,7

0,7

0,7

0,7

0,7

8000

0,2

0,3

0,4

0,4

0,5

0,5

0,5

0,5

0,6

0,6

 

Følgende eksempel illustrer hvordan en kan bruke tabellen over for å beregne konfidensintervall. Anta at i en utvalgsundersøkelse med 1 000 respondenter, oppgir 20 prosent at de ville stemt på Fremskrittspartiet i morgen. I tabellen finner vi at standardavviket er 1,3 for et resultat på 20 prosent med 1 000 observasjoner. Konfidensintervallet for den sanne verdien får grensene 20 +- (2*1,3). Intervallet strekker seg da fra 17,4 til 22,6. Det betyr at vi med 95 prosents sannsynlighet kan slutte at andelen som vil stemme på Fremskrittspartiet i morgen, ligger mellom 17,4 og 22,6 prosent. Det er vanlig å operere med et sikkerhetsnivå på 95 prosent, men konfidensintervall kan konstrueres for andre sikkerhetsnivå. Da må standardavviket multipliseres med et annet tall enn 2. Ofte er det ønskelig å sammenligne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenlignes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavvikene til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor. 

 

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB