16311_not-searchable
/valg/statistikker/vundkinnv/hvert-4-aar
16311
Lav valgdeltakelse blant innvandrerne
statistikk
2004-03-25T10:00:00.000Z
Valg;Innvandring og innvandrere
no
vundkinnv, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen blant innvandrere, valgdeltakelse, velgere med innvandrerbakgrunnValg, Kommunestyre- og fylkestingsvalg , Innvandring og innvandrere, Valg
false

Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen blant innvandrere2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lav valgdeltakelse blant innvandrerne

Ved lokalvalget i fjor høst benyttet 41 prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn stemmeretten. Utenlandske statsborgere hadde en valgdeltakelse på 35 prosent. Valgdeltakelsen økte for begge grupper med alder og botid.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003. Valgdeltakelse i prosent i utvalget av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn og kjønn

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003. Valgdeltakelse i prosent i utvalget av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn og kjønn. Utvalgte land

Valgdeltakelsen blant norske statsborgere med vestlig innvandrerbakgrunn var på 64 prosent, for de med ikke-vestlig bakgrunn 36 prosent. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999 var valgdeltakelsen på henholdsvis 66 og 43 prosent. Den høyeste valgdeltakelsen hadde personer med dansk bakgrunn; blant disse brukte 73 prosent stemmeretten. Innvandrere med bakgrunn fra Makedonia hadde den laveste valgdeltakelsen, bare 20 prosent av disse brukte stemmeretten. Blant pakistanere og vietnamesere, som er de to største innvandringsgruppene, var valgdeltakelsen på henholdsvis 40 og 30 prosent. Blant de ikke-vestlige er det personer med bakgrunn fra Sri Lanka som har den høyeste valgdeltakelsen. I denne gruppen brukte 57 prosent stemmeretten.

Utenlandske statsborgere

Utenlandske statsborgere med vestlig statsborgerskap hadde en valgdeltakelse på 39 prosent, mens de med ikke-vestlig statsborgerskap hadde en valgdeltakelse på 25 prosent. Sammenlignet med valget i 1999 er dette en reduksjon på 8 prosentpoeng for ikke-vestlige statsborgere, mens resultatet er stabilt for de med vestlig statsborgerskap. Den høyeste valgdeltakelsen hadde personer med tysk statsborgerskap, 51 prosent, deretter USA (46) og Frankrike (45). Lavest valgdeltakelse hadde statsborgere fra Serbia og Montenegro med 17 prosent.

Aldersfordeling og botid forklarer mye

Noe av den samlede tilbakegangen ved valgdeltakelsen hos norske statsborgere med innvandrerbakgrunn kan knyttes til hvilken sammensetning denne gruppen har. Denne gruppen har skiftet karakter i løpet av de siste valgene. Ved valgundersøkelsen i 1997 hadde om lag 1/3 av de stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn bakgrunn fra vestlige land, ved 2001-undersøkelsen var den tilsvarende andelen sunket til drøyt 1/5. I denne undersøkelsen er den samlede andelen 18 prosent. For alle aldersgrupper ligger valgdeltakelsen markert høyere blant innvandrere med vestlig bakgrunn.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003. Valgdeltakelse i prosent i utvalget av utenlandske statsborgere med stemmerett, etter statsborgerskap og kjønn

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003. Valgdeltakelse i prosent i utvalget av utenlandske statsborgere med stemmerett, etter statsborgerskap og kjønn. Utvalgte land

Aldersfordelingen er svært ulik i de to gruppene vestlig og ikke-vestlig. Blant de med ikke-vestlig bakgrunn er aldersfordelingen relativt jevn, med en overvekt av yngre stemmeberettigede. I gruppen med vestlig bakgrunn er det en klar overvekt av eldre stemmeberettigede. Valgdeltakelsen er mye lavere blant ungdom enn i befolkningen for øvrig. Sammenlignet med forrige lokalvalg har det vært nedgang i valgdeltakelsen blant innvandrere med 9 prosentpoeng. Det er blant unge innvandrere at nedgangen har vært størst. I aldersgruppene under 30 år deltok bare 25 prosent ved valget. Den lave deltakelsen blant ungdom er med på å forklare den lave valgdeltakelsen i hele innvandrerbefolkningen.

Utenlandske statsborgere har en aldersfordeling som også er avvikende fra nordmenns aldersfordeling, med en opphopning av unge, som tradisjonelt har en lav valgdeltakelse. Færre enn hver femte unge velger i denne gruppen deltok ved lokalvalget sist høst. Utenlandske statsborgere har også et lavere aldersgjennomsnitt enn norske statsborgere med utenlandsk bakgrunn.

Som ved tidligere valgundersøkelser viser det seg at valgdeltakelsen øker med botid. I alle grupper norske statsborgere med innvandrerbakgrunn øker valgdeltakelsen i takt med botid, og de med lengst botid (30 år og over) har 28 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn de med kortest botid (0-9 år).

For utenlandske statsborgere og botid er det tilsvarende mønster som åpenbarer seg, med unntak for afrikanske statsborgere. Utenlandske statsborgere med lengst botid (30 år eller mer) har 29 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn de med kortest botid (0-9 år). Men for alle grupper av botid, så ligger valgdeltakelsen betydelig lavere enn hos nordmenn med innvandrerbakgrunn.

Slutt på kjønnsforskjeller i valgdeltakelsen

Hos norske statsborgere med innvandrerbakgrunn er det ingen forskjell på valgdeltakelse når det gjelder kjønn. Dette er en endring, ved de siste valgene har kvinner med innvandrerbakgrunn hatt omtrent 5 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn menn. Dette har trolig sammenheng med at det er i ferd med å bli mindre skiller i botid mellom kjønnene. Hovedskillet her, som tidligere, er skillet mellom vestlig og ikke-vestlig landbakgrunn.

Det er en mindre forskjell i valgdeltakelse og kjønn for utenlandske statsborgere. Dette er også et nytt trekk ved valget. Tidligere har det vært slik at kvinner deltar betydelig mer enn menn ved lokalvalg. Skillet vestlig/ikke-vestlig er sentralt på kjønnsdimensjonen også hos utenlandske statsborgere.

Tallene baserer seg på en manntalsundersøkelse gjennomført i forbindelse med Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003. Populasjonen, stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, utgjør om lag 109 000 personer. Av disse er det trukket et utvalg på nær 6 800 personer. Populasjonen stemmeberettige utenlandske statsborgere utgjør 118 700. Av disse ble det trukket et utvalg på 6 800 personer. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet.

Tabeller: