16283_not-searchable
/valg/statistikker/kommvalg/arkiv
16283
Økt kvinneandel i kommunestyrene
statistikk
2000-02-24T10:00:00.000Z
Valg
no
kommvalg, Valgresultat for kommunestyre- og fylkestingsvalget, valgresultater, valgdeltagelse, politiske partier, valglister, stemmeberettigede, forhåndsstemmer, valgtingstemmer, godkjente stemmer, mandatfordelingKommunestyre- og fylkestingsvalg , Valg
false

Valgresultat for kommunestyre- og fylkestingsvalget1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt kvinneandel i kommunestyrene

Etter en nedgang i 1991 var det i 1995 igjen en økning i kvinneandelen i kommunestyrene og fylkestingene. Denne økningen fortsatte i 1999.

 Kommunestyre- og fylkestingsvalgene 1959-1999. Andel kvinnelige representanter. Prosent

Vel 34 prosent av kommunestyrerepresentantene som ble valgt i 1999 er kvinner. I 1995 var andelen knapt 33 prosent. I fylkestingene sitter det nå nesten 42 prosent kvinner, i forrige periode var det vel 41 prosent.

I kommunestyrene har Sosialistisk Venstreparti (SV) størst kvinneandel, nesten halvparten av partiets representanter er kvinner. Av de andre partiene er det bare Venstre som har en kvinneandel på over 40 prosent. Fremskrittspartiet (Frp) ligger lavest med drøyt 20 prosent av de største partiene. I fylkestingene er det Arbeiderpartiet som ligger høyest med vel 48 prosent kvinnelige representanter. De andre større partiene, med unntak av Frp, har alle en kvinneandel på over 40 prosent.

Rekordlav valgdeltakelse

Valgdeltakelsen ved lokalvalg har blitt stadig lavere siden 1963, og denne tendensen ble ytterligere forsterket ved valget i 1999. Vi må helt tilbake til 1922 for å finne en lavere valgdeltakelse i kommunestyrevalg. Fylkestingsvalgene har aldri hatt lavere deltakelse.

 Kommunestyre- og fylkestingsvalgene 1922-1999. Valgdeltakelse. Prosent

Vel 60 prosent av de stemmeberettigede stemte ved kommunestyrevalget i 1999, mens nær 57 prosent deltok i fylkestingsvalget. Som ved tidligere valg var deltakelsen lavest i de tre nordligste fylkene. Hedmark var eneste fylket hvor valgdeltakelsen i kommunestyrevalget var litt høyere enn i 1995. For fylkestingsvalget var deltakelsen lavere i alle fylkene.

Ved kommunestyrevalget ble det godkjent 2 067 417 stemmer og ved fylkestingsvalget 1 941 236 stemmer. Av de større partiene hadde SV, Frp, Høyre og Kristelig Folkeparti (KrF) fremgang ved begge valg, mens Senterpartiet (Sp), Arbeiderpartiet og Venstre gikk tilbake sammenlignet med 1995.

Frp vant kommunestyrevalget

SV, som i 1995 gikk sterkt tilbake, fikk ved fjorårets valg 685 representanter, 53 flere enn i 1995. Partiet økte sin oppslutning med 1,9 prosentpoeng til 7,8 prosent. Partiet som fikk flest nye representanter var likevel Frp, fra 695 i 1995 til 989 i 1999. Andelen Frp-velgere økte med 1,6 prosentpoeng til 12,1 prosent. Også Høyre og KrF fikk økt oppslutning. Sp mistet hele 652 kommunestyrerepresentanter og har nå 1 798 representanter. Partiet fikk 8,3 prosent av stemmene, en reduksjon på 3,3 prosentpoeng. Arbeiderpartiet og Venstre fikk også færre representanter enn i forrige valg. Kategorien Lokale lister gikk tilbake med 0,6 prosentpoeng. Det ble valgt inn 12 253 representanter i alt i kommunestyrene, 410 færre enn i 1995. Noen kommuner har redusert antallet representanter i kommunestyrene.

SV vant fylkestingsvalget

I fylkestingene var det SV som fikk flest nye representanter. Partiet fikk 21 flere enn i 1995 og har nå 79, mens økningen i andelen stemmer var på 2,4 prosentpoeng. Frp fikk 17 nye representanter og økte sin andel av stemmene med 1,4 prosentpoeng. Høyre og KrF fikk også flere representanter og økte sin andel av stemmene. Sp mistet 38 representanter og Arbeiderpartiet 30. Disse partiene fikk redusert sin stemmeandel med henholdsvis 3,2 og 3,1 prosentpoeng. Venstre hadde også en svak tilbakegang. I fylkestingene ble det i alt valgt inn 939 representanter, 14 færre enn i 1995. Noen fylker har redusert antallet representanter i kommunestyrene.

Tabeller:

Historiske tabeller