16207_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/uhvp/arkiv
16207
Eksportprisene økte
statistikk
2006-01-16T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi;Utenriksøkonomi
no
uhvp, Volum- og prisindekser for utenrikshandel med varer, import, eksport, prisutvikling, volumutvikling, varegrupper (for eksempel matvarer, råvarer, brenselsstoffer), anvendelsesområder (for eksempel energivarer, byggevarer, konsumvarer)Utenriksregnskap, Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
false

Volum- og prisindekser for utenrikshandel med varer4. kvartal 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Eksportprisene økte

Eksportprisene for varer uten skip og plattformer gikk opp 21,8 prosent i 4. kvartal 2005 sett i forhold til 4. kvartal 2004. Økningen for brenselsstoffer og matvarer forklarer mest.

Ny gruppering publisert

Fra og med frigivningen av indekser for 4. kvartal 2005 er FNs standard Broad Economic Categories (BEC) tatt i bruk i publiseringen. Seriene er opprettet med start 1. kvartal 2000, og referanseår 2000=100. Se tabell 48 og 49 .

Prisene har vært økende hele tiden siden 3. kvartal 2003. Igjen forklarer prisoppgangen på brenselsstoffer mest, og økningen var på 32,9 prosent fra samme kvartal i 2004, litt svakere enn i 3. kvartal 2005. Prisene økte på alle brenselsstoffene, og mineralolje og mineraloljeprodukter gikk mest opp, 39 prosent. Den internasjonale oljeprisen er tilbake på nivået før orkanene som traff USA og Mexico-golfen. En høyere oljepris, spesielt i desember, bidro mye. Eksportprisene på matvarer som meierivarer og egg samt fisk økte også mye, henholdsvis 12 og 16 prosent.

Prisindeksen for eksport av varer uten skip og plattformer falt derimot med 1,0 prosent sett i forhold til 3. kvartal 2005. Nedgangen for brenselsstoffer, 2,1 prosent, ble ikke veid opp av økningen innenfor de øvrige gruppene.

I 2005 har kronekursen vært sterkere enn i 2004. Som i de øvrige kvartaler i 2005 gikk eksportprisene for varer uten skip og plattformer, råolje, naturgass og kondensat likevel opp i 4. kvartal 2005 sammenlignet med samme kvartal i 2004, 6,6 prosent. Den sterke kronekursen kan ha bidratt til nedgangen på 1,2 prosent innenfor bearbeidede varer som jern og stål samt kontormaskiner, begge ned med 16 prosent. Oppgangen innenfor de øvrige gruppene veide imidlertid opp for denne nedgangen.

Økt fiskeeksport

Eksportvolumet for varer uten skip og plattformer, råolje, naturgass og kondensat økte med 5,0 prosent fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2005. Her veide mer eksport av matvarer som fisk, 3 prosent, og råvarer som tømmer og papirmasse, henholdsvis 13 og 12 prosent, opp for nedgangen på 4 prosent for mineralolje og mineraloljeprodukter. Sesongjusterte tall for eksport av varer uten skip og plattformer, råolje, naturgass og kondensat var uendret i 4. kvartal 2005 sammenlignet med 3. kvartal i fjor.

Fra 3. kvartal 2005 til 4. kvartal 2005 økte det ujusterte eksportvolumet for varer uten skip og plattformer, råolje, naturgass og kondensat med 9,8 prosent. Økningen gjelder samtlige grupper, og er spesielt stor for matvarer og råvarer, opp henholdsvis 41,5 og 12,2 prosent. Økt eksport av fisk og papir trekker mest opp.

Prisindekser. 1. kvartal 2000-4. kvartal 2005. 2000=100

Sesongjusterte volumindekser. 1. kvartal 2000-4. kvartal 2005. 2000=100

Svak økning i importprisene

Etter en svak nedgang i 3. kvartal 2005 økte importprisene på varer uten skip og oljeplattformer igjen i 4. kvartal i fjor fra samme kvartal i 2004. Økningen på 0,6 prosent skyldes spesielt en økning i prisene på brenselsstoffer som mineralolje og mineraloljeprodukter og elektrisk strøm.

Prisindeksen for import av varer uten skip og oljeplattformer for 4. kvartal i fjor sammenlignet med 3. kvartal samme år økte også moderat, opp 0,6 prosent. Her veide oppgangen innenfor matvarer, drikkevarer og tobakk og bearbeidede varer opp for nedgangen innenfor råvarer og brenselsstoffer.

Økt metallimport

Målt i volum økte importen av varer uten skip og plattformer i 4. kvartal sammenlignet med samme kvartal i 2004. Økningen på 10,8 prosent skyldes spesielt mer import av jern og stål samt metallvarer, henholdsvis 23 og 20 prosent. Importen av andre bearbeidede varer økte også, som maskiner for spesielle industrier, 26 prosent, kontormaskiner og databehandlingsutstyr, 20 prosent, samt klær og fottøy, henholdsvis 10 og 16 prosent.

Sesongjusterte volumtall viser også en økning sett i forhold til foregående kvartal. I forhold til den betydelige økningen i foregående kvartal, 5,8 prosent, var økningen moderat, opp 0,3 prosent.

Importen og eksporten i EU

Importen til EU økte i volum i oktober 2005 med beskjedne 0,6 prosent sammenlignet med september 2005. Spesielt gikk importen fra Irland og Luxemburg mye opp, henholdsvis 12 og 13 prosent. Det viser sesongjusterte tall fra Eurostat . Eksporten fra EU gikk ned i oktober 2005 med 2,7 prosent sett i forhold til måneden før. Eksporten til Finland og Belgia gikk mye ned, henholdsvis 18 og 11 prosent.

Nordiske sammenligninger

I 3. kvartal 2005 økte eksporten fra Sverige 6,0 prosent i volum (verdi i faste priser) sett i forhold til 3. kvartal 2004. Det viser tall fra Statistiska centralbyrån . Mer eksport av elektriske varer og telekom, 24 prosent, trevarer, 13 prosent, og oljeprodukter, 8 prosent, forklarer mye av oppgangen. Økningen på 15 prosent for møbler bidro også. Importen til Sverige økte med hele 5,2 prosent i 3. kvartal sammenlignet med samme periode i 2004. Importen for skogsvarer var større, opp 9,7 prosent. Mer import av maskiner og personbiler, opp med 12 og 11 prosent, forklarer også mye. (Som for eksporten bidro mer import av elektriske varer og telekom også mye.) Motsatt av utviklingen i foregående kvartal veide økningen for kjemiske varer som plast og gummi opp for mye av nedgangen i importen av mineralvarer. Nedgangen for råolje, ned 9 prosent ble også veid opp for.

Som fra juni til august 2005 økte Danmarks handel med utlandet også fra august til oktober i år. I denne tremånedersperioden var veksten igjen noenlunde lik for importen og eksporten.. Det viser tall fra Danmarks Statistik . Importen økte med 2,1 prosent, mens eksporten gikk opp 2,0 prosent i perioden. Både for import og eksport er det økning innenfor nesten alle grupper. For eksporten bidrar økningen i brenselsstoffer mye, opp 9,4 prosent. For importen veier økningen for transportmidler, 12,3 prosent, opp for mye av nedgangen i brenselsstoffer, ned 13,7 prosent.

Handelen med EU-landene økte både for import og eksport. Mens økningen for importen var sterkere i denne tremånedersperioden, opp 2,1 prosent, økte eksporten mindre, 2,0 prosent. Eksporten til Sverige skiller seg ut med et fall på 4,3 prosent i perioden fra august til oktober. Som i de to foregående tremånedersperiodene er det importen fra Storbritannia som økte spesielt mye, opp 4,7 prosent.

I motsetning til den sterke oppgangen i foregående tremånedersperiode for importen fra ikke EU-land på hele 16,6 prosent var oppgangen fra august til oktober svakere, opp 2,4 prosent. I motsetning til nedgangen i foregående tremånedersperiode gikk eksporten for ikke EU-land opp med 1,0 prosent. Eksporten til Norge økte med 6,7 prosent i perioden.

Volum- og prisindekser for utenrikshandelen utenom skip og oljeplattformer. 4. kvartal 2005
Varegruppe1 Varenr. SITC Volumindeks Prisindeks
4. kv. 2005 4. kv. 2004-
4. kv. 2005.
Prosentvis endring
4. kv. 2005 4. kv. 2004-
4. kv. 2005.
Prosentvis endring
Import          
I alt 0-9  140,1 10,8 96,4 0,6
Av dette          
Matvarer, drikkevarer, tobakk 0-1  128,6 1,6  103,4 1,8
Råvarer, unntatt brenselsstoffer 2  140,5 10,9 95,9 0,5
Brenselsstoffer 3  103,9 -3,3  114,9 38,8
Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 5-9  142,9 12,3 94,1 -1,1
           
Eksport          
I alt 0-9  111,3 0,7  124,5 21,8
Av dette          
Matvarer, drikkevarer, tobakk 0-1  130,2 2,4  103,7 14,5
Råvarer, unntatt brenselsstoffer 2  114,4 3,8 97,8 2,5
Brenselsstoffer 3  105,1 -0,3  141,9 32,9
Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 5-9  121,7 3,0 95,2 -1,2
Eksport unntatt skip, oljeplattformer, råolje og naturgass    122,8 5,0  104,0 6,6
1  Grupperingen følger Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 3).