15596_not-searchable
/utdanning/statistikker/utelstud/aar
15596
Innvandrere tar høyere utdanning
statistikk
2004-08-26T10:00:00.000Z
Utdanning;Utdanning
no
utelstud, Elever og studenter, videregående skoler, folkehøgskoler, universiteter, høgskoler, lærlinger, studieretninger, privatskoler, offentlige skoler, læresteder, utenlandsstudenterHøyere utdanning, Videregående utdanning, Utdanning
true

Elever og studenter1. oktober 2003

Innhold

Publisert:

Innvandrere tar høyere utdanning

Mange innvandrere tar høyere utdanning. Det er stor forskjell mellom personer som selv har innvandret til landet, og personer født i Norge av foreldre med utenlandsk bakgrunn.

Ved universiteter og høgskoler hadde 7 500 av de registrerte studentene i 2003 innvandringsbakgrunn. Dette utgjør 3,6 prosent av studentmassen. I prosent av registrerte årskull var 27 prosent av alle 19-24- åringer som er født i Norge og har to utenlandskfødte foreldre, i gang med en høyere utdanning i 2003. Blant førstegenerasjonsinnvandrere i samme aldersgruppe var andelen bare 18 prosent. Til sammenligning var 29 prosent av alle 19-24-åringer i Norge i høyere utdanning.

Førstegenerasjons innvandrere i utdanningsstatistikken

Statistikken om innvandrerbefolkningen blir utarbeidet med utgangspunkt i opplysninger om eget og foreldrenes fødeland. I gruppen førstegenerasjons innvandrere er personer som er født i utlandet og har to foreldre som også er født i utlandet. SSB lager ikke statistikk med opplysninger om innvandrings- og oppholdsgrunn. Det betyr at personer som kommer til Norge fra utlandet for å studere, i statistikken plasseres i gruppen førstegenerasjons innvandrere sammen med personer som har opphold i Norge av andre grunner.

Omtrent like mange studenter i år som i fjor

I oktober 2003 var det 210 000 studenter i høyere utdanning i Norge. Det var om lag 1 000 flere studenter enn i 2002.Ved universitetene har det totalt sett vært en nedgang i studenttallet fra 2002 til 2003. Det var færre studenter enn året før ved Universitetene i Oslo og Tromsø. Ved de øvrige universitetene var det noe flere studenter. Høgskolene, sett under ett, har hatt en svak økning i studenttallet. Høgskolene i Telemark, Oslo, Hedmark og Agder har hatt den største økningen i antallet registrerte studenter fra 2002 til i fjor.

Kjønnsfordelingen i den totale studentmassen har vært omtrent den samme de siste tre årene; 60 prosent av studentene er kvinner og 40 prosent er menn. Med unntak av NTNU, Høgskolen i Narvik, Norges handelshøyskole og de militære høgskolene, var det en overvekt av kvinner ved alle universiteter og høgskoler i 2003. Av mannlige studenter var 71 prosent mellom 19 og 29 år. Blant de kvinnelige studentene var 63 prosent i denne aldersgruppen. 26 prosent av de kvinnelige studentene var over 35 år gamle, mens bare noe under 18 prosent av de mannlige studentene var det.

Australia - det mest populære studielandet

14 1001 norske studenter var registrert ved studiesteder i utlandet i 2003. Dette er omtrent dobbelt så mange som i 1993, da 7 200 personer studerte i utlandet. 55 prosent av utenlandsstudentene var kvinner. Nesten13 500 studenter fra Norge var registrert ved studiesteder i Australia. Andre populære studieland var Storbritannia, Danmark og USA. Det har vært en sterk vekst i antallet norske studenter i Australia, Storbritannia, Polen og andre europeiske land, mens det er færre som studerer i USA og Tyskland nå enn før.

Videregående opplæring nesten "obligatorisk"

90 prosent av ungdom mellom 16 og 18 år var i videregående opplæring i 2003, og om lag 95 prosent av 16-åringene valgte å fortsette med utdanning etter avsluttet grunnskole. Andelen 16-18-åringer i videregående opplæring varierte noe fra fylke til fylke. I Nord-Trøndelag var over 92 prosent av ungdommen i denne aldersgruppen elever eller lærlinger i videregående opplæring i 2003. I Finnmark var andelen om lag 84 prosent, og i Oslo i underkant av 87 prosent.

Yrkesfag og allmennfag like populære

Det var registrert i alt om lag 179 000 elever i videregående opplæring i 2003, en økning på over 8 500 i forhold til 2002. Økningen siste år er større enn endringen fra 2001 til 2002. Noe av denne økningen skyldes at flere voksne i opplæringstilbud tilpasset voksne er inkludert i datamaterialet. Spesielt gir dette utslag for økningen i studieretning for helse- og sosialfag. Elevene fordelte seg ganske likt mellom de allmennfaglige studieretningene (allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag) og de yrkesfaglige studieretningene. 49 prosent av elevene gikk på en yrkesfaglig studieretning i 2003. Tendensen er klar. Yrkesfag har blitt et mer populært valgalternativ. I 2001 valgte 43 prosent av elevene yrkesfag og 47 prosent i 2002. Det er fortsatt forskjell mellom jenter og gutter. 46 prosent av jentene gikk på en yrkesfaglig studieretning i 2003 og 52 prosent av guttene. Tilsvarende tall for 2002 var henholdsvis 44 og 50 prosent.

I år som i fjor er det en nedgang i antall lærlinger. Det er registrert om lag 760 færre lærlinger i 2003 enn i 2002. Nedgangen er på nesten 3 prosent.

Mange voksne tar videregående

1. august 2000 ble rett til videregående opplæring for voksne innført. Høsten 2003 var det innrapportert nesten 36 000 voksne elever i videregående opplæring. 27 000 av disse var elever i ordinære løp og nesten 9 000 i opplæringstilbud tilpasset voksne. 42 prosent av de voksne var 25 år eller eldre. Kvinnene var i flertall i denne aldersgruppen med en andel på 64 prosent.

1  Endret 20. september 2004.

Tabeller: