15532_om_not-searchable
/utdanning/statistikker/uh_statres/aar
15532_om
statistikk
2014-08-25T10:00:00.000Z
Utdanning
no
true
Statistikk over blant annet studenttall, studieprogresjon, årsverk og utgifter ved statlige høyskoler og universiteter. I 2013 hadde statens læresteder 211 000 studenter.

Universiteter og høgskoler - StatRes (opphørt)2013

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Universiteter og høgskoler - StatRes (opphørt)
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Lærested: Det enkelte universitet eller høgskole.

Institusjonstype: De forskjellige statlig eide høyere utdanningsinstitusjonene er: universiteter, vitenskapelige høgskoler, de statlige høgskolene og andre statlige høgskoler. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvaret for å akkreditere universiteter, høgskoler og vitenskapelige høgskoler.

Universiteter har normalt en større bredde i fagtilbudet og flere doktorgradsstudier enn høgskoler. Universitetene kan også etablere master- og doktorgradsstudier uten å søke akkreditering fra NOKUT.

Vitenskapelige høgskoler har et smalere studietilbud enn universitetene, men de har rett til å opprette studietilbud på alle nivåer innenfor sitt fagområde.

I denne statistikken gjelder dette: Norges Handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (tidligere Arkitekthøgskolen i Oslo), Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, og Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk (f.o.m. 1. januar 2010).

Høgskoler kan opprette studier på bachelornivå, men må søke akkreditering fra NOKUT for å opprette studier på master- og doktorgradsnivå.

Statlige høgskoler er en betegnelse på et skoleslag som er et resultat av Høgskolereformen i 1994, der 98 mindre statlige og frittstående skoler ble slått sammen til 26 større enheter med virkning fra 1. august 1994. Består for tiden av de lærestedene som fremgår av statistikken og som verken er universitet, vitenskapelig høgskole eller annen statlig høgskole.

Andre statlige høgskoler: Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen.

Studiepoeng: Studenter avlegger studiepoeng når de har oppfylt de krav som stilles for å bestå et fag. En ordinær heltidsstudent skal avlegge 60 studiepoeng hvert studieår.

Utdanningsnivå: De aktuelle utdanningsnivåene for universiteter og høgskoler er universitets- og høgskolenivå, lavere grad; universitets- og høgskolenivå, høyere grad; samt doktorgrad. Når det gjelder tall for registrerte studenter kan det også forekomme studenter på nivå under høyere utdanning (utdanninger på nivået mellom videregående nivå og universitets- og høgskolenivå, dvs. påbyggingsnivået til videregående nivå).

Nivå under høyere utdanning: Forkurs til utdanning ved universiteter og høgskoler.

Lavere grad: Grader med en varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.

Høyere grad: Grader med en varighet på mer enn 4 år. Doktorgrader er ikke inkludert.

Høyere utdanning: Lavere grad, høyere grad samt doktorgrad/forskerutdanning.

Normert tid: Om en grad er fullført på normert tid, beregnes ut i fra første semesteret studenten var registrert på dette studiet. Normert tid innebærer et krav om en gjennomsnittlig studieprogresjon tilsvarende 30 studiepoeng pr. semester. Opphold i studiet er ikke medregnet.

Publikasjonspoeng: Gir et uttrykk for omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering, og framkommer ved å multiplisere summene av forfatterandeler, med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå (kilde: DBH).

Studieplasser: Antall disponible studieplasser for studier som er med i Nasjonal opptaksmodell. For åpne studier ved universitetene er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall (kilde: Samordna opptak).

Primærsøkere: En primærsøker er en som har utdanningen som førsteprioritet på søknadsskjemaet sitt (kilde: Samordna opptak).

Ressursinnsats målt i kroner:

Egenproduksjon: Utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester som lærestedene bruker i sin virksomhet. For lærestedene tilsvarer egenproduksjon de totale driftsutgiftene slik disse kommer til uttrykk i regnskapene i DBH.

Lønnskostnader i prosent av egenproduksjon: Lønnskostnadene omfatter alle kostnader som lærestedene har og som knytter seg til deres rolle som arbeidsgiver, inkludert trygde- og pensjonspremier. Beløpet som dette representerer utgjør en viss andel av utgiftene til egenproduksjon, og det er denne andelen som tilsvarer lønnskostnader i prosent av egenproduksjon.

Kjøp av varer og tjenester: Utgifter til kjøp av varer og tjenester inngår sammen med lønnskostnader som en del av utgiftene til egenproduksjon Beløpet som dette representerer utgjør en viss andel av utgiftene til egenproduksjon, og det er denne andelen som tilsvarer kjøp av varer og tjenester i prosent av egenproduksjon.

Bruttoinvesteringer i ikke-finansiell kapital: Anskaffelse av varige eiendeler. Bruttoinvesteringene defineres som kjøp av ikke-finansiell kapital fratrukket salg av ikke-finansiell kapital.

Driftsutgifter til FoU: Lønn og andre driftsutgifter knyttet til FoU som er fordelt etter tall beregnet av NIFU.

NIFU publiserer kun tall på lærestedsnivå annet hvert år (i oddetallsår). Disse tallene har et tidsetterslep på to år, så tallene som publiseres i StatRes vil være basert på andeler fra et tidligere år fram til nye andeler fra NIFU kan legges inn. I partallsår vil StatRes-tallene være basert på NIFUs tall for det foregående året.

De publiserte FoU-beløpene i StatRes vil normalt avvike noe fra tall som publiseres av NIFU. Dette skyldes at tallene i StatRes er fordelt fra DBHs regnskaper og at totale driftsutgifter i disse regnskapene avviker fra NIFUs tall for totale driftsutgifter. Dette skyldes igjen at NIFU i enkelte tilfeller inkluderer institutter som ikke er inkludert i regnskapene og at enkelte utgifter fra regnskapene er tatt ut av NIFUs beregninger.

Generelt er det for alle læresteder særlig usikkerhet knyttet til tallene for de mellomliggende årene hvor NIFU ikke gjennomfører totalundersøkelser, og hvor det i stedet er benyttet andeler fra tidligere år.

Driftsutgifter til undervisning: Lønn og andre driftsutgifter knyttet til undervisning.

I praksis vil andre typer utgifter som museumsdrift og lignende fordeles mellom undervisning og FoU, noe som kan gi noe høye tall.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær: Defineres som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se punkt 3.6 Beregninger.

Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger: Definisjonen av undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger er i tråd med hvordan Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) definerer denne stillingsgruppen i sin Nasjonale database for statistikk om høyere utdanning. Til forskjell fra NSDs gruppering, som kun tar utgangspunkt i stillingskoder, tar SSB hovedsakelig utgangspunkt i stillingskoder (Statens sentrale tjenestemannsregister) og delvis i yrkeskoder (Standard for yrkesklassifisering) avhengig av hvilke koder som forekommer i kilderegistrene. Alle øvrige stillinger og yrker er av SSB definert som administrative stillinger og støttestillinger. Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er altså fordelt på to hovedgrupper av stillinger basert på arbeidsforholdenes stillingskode eller yrkeskode:

*Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger.

*Administrative stillinger og støttestillinger.

Hovedgruppen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger blir fordelt på fire undergrupper (se neste avsnitt).

Undergrupper innen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger: Nedenfor gir vi en oversikt over titlene til de stillings- og yrkeskodene som forekommer i de fire undergruppene:

1) Førstestillinger: professor, professor (universitet og høgskole), professor II, dosent, høgskoledosent, undervisningsdosent, førsteamanuensis, førstelektor (universitet og høgskole), førstelektor.

2) Forskerstillinger: forsker, forsker (informatikk), forsker (ikke spesifisert), forsker (sosiologi, sosialantropologi, samfunnsgeografi og statsvitenskap), forsker (fysikk og astronomi), havforsker, forskningssjef.

3) Rekrutteringsstillinger: post doktor, post doc. (informatikk), stipendiat, kvalifikasjonsstipendiat.

4) Undervisningsstillinger og annet: amanuensis, høgskolelektor, universitetslektor, lektor (universitet og høgskole), universitets- og høgskolelektorer/høgskolelærere, lektor, høgskolelærer/øvingslærer, lærer (universitet og høgskole), høgskolelærer, adjunkt med opprykk, adjunkt, undervisningspersonell uten godkjent pedagogisk utdanning, politioverbetjent, ukjent yrke eller stilling men har doktorgrad, sjefpsykolog, spesialtannlege, instruktørtannlege, tannlegeassistent, klinikkveterinær, universitetsbibliotekar, førstebibliotekar, vitenskapelig assistent, studentassistent.

 

Standard klassifikasjoner

Populasjonen (lærestedene) er trukket ut på grunnlag av Standard for næringsgruppering (NOS C182). Inndelingen i institusjonstype er også foretatt på grunnlag av denne standarden.

Studenttall, studiepoeng, publikasjonspoeng og søknads- og opptakstall:

Utdanninger: Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering, NUS2000, som sist ble oppdatert i 2000. NUS2000 er et sekssifret kodesystem som klassifiserer utdanningsaktiviteter etter nivå og fag. Internasjonalt benyttes UNESCOs International Standard Classification of Education (ISCED), som også er oppbygd ved hjelp av nivå- og faginndeling. Denne ble sist redigert i 1997 (ISCED97).

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:

Stillingsgrupper: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er fordelt på stillingsgrupper (se punkt 4.1) delvis med utgangspunkt i yrkeskoder etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK98) og delvis med utgangspunkt i stillingskoder etter kodeverket i Statens sentrale tjenestemannsregister (SST).

Administrative opplysninger

Bakgrunn

Produksjon

Nøyaktighet og pålitelighet