15518_om_not-searchable
/utdanning/statistikker/spuh/aar
15518_om
statistikk
2011-05-06T10:00:00.000Z
Utdanning
no
false

Studiepoengproduksjon ved universiteter og høgskoler2009/2010

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Studiepoengproduksjon ved universiteter og høgskoler
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Ordinær student: er en student som er "ordinær" i den forstand at vedkommende ikke er i etter- eller videreutdanning. Studenten tar heller ikke fjernundervisning.

Heltid/deltid: Det blir tatt utgangspunkt i studentenes samlede emneoppmeldinger, uavhengig av om studenten har en utdanningsplan eller ikke. "Studiebelastningen" beregnes som en andel av det antall studiepoeng som utgjør et fulltidsstudium, som er 30 studiepoeng hvert semester. En student som har meldt seg opp på emner som er beregnet til å gi 20 studiepoeng, vil ha en belastning på 66,6 prosent. For å bli telt som heltidsstudent, må man ha minst 70 prosent belastning, dvs. 21 studiepoeng per semester. Noen få er unntatt. Det gjelder noen læresteder der SSB mottar informasjon fra lærestedene om at noen studier er heltids- eller deltidsstudier.

Studiepoeng: Studenter får godskrevet studiepoeng når de har oppfylt de krav som stilles for å bestå et fag. En heltidsstudent skal ta 60 studiepoeng hvert studieår. En student fullfører en 4-årig utdanning på lavere nivå når han/hun har oppnådd 240 studiepoeng.

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000 som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Fagfelt: utdanningsaktiviteter er gruppert inn i 8 forskjellige fagområder.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 1994.

Skolefylke/kommune: er fylket/kommunen der lærestedet har adresse.

Alder: beregnes per 31.desember i studieår.

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og ble sist oppdatert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering (NOS C 182). NUS2000 og NOS C 182 er tilgjengelig via SSBs standardbase

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå i den årlige publiseringen. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall også på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på data om den enkelte student.

De årlige filene over igangværende studenter og avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om oppnådde studiepoeng ved universiteter og høgskoler. Disse filene inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken: data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av studiepoengproduksjon ved universiteter og høgskoler. Studiepoengstatistikk ble første gang publisert for studieåret 2004/2005.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.

Sammenheng med annen statistikk

Filene for universiteter og høgskoler blir i etterkant slått sammen med de andre skoleslagene, og til sammen danner de årgangsfilene for fullførte utdanninger.

Lovhjemmel

Statistikklovens § 2-1 og § 3-2, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Studiepoengstatistikk omfatter de som er registrert som studenter per 1. oktober samt studenter som har avlagt en grad i perioden 1.oktober &– 30. september. Norske studenter i utlandet er ikke inkludert fordi Statistisk sentralbyrå ikke har opplysninger om avlagte studiepoeng i utlandet.

Statistikken omfatter oppnådde studiepoeng ved utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet eller høgskole:

Universiteter: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø (inkludert Norges fiskerihøgskole), Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger - gruppert som universitet fra 1.1.2005), Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole - gruppert som universitet fra 1.1.2005), Universitetet i Agder (tidligere Høgskolen i Agder - gruppert som universitet fom. studieåret 2007/2008) og Universitetet i Nordland (tidligere Høgskolen i Bodø - klassifisert som universitet fra 1.1.2011).

Vitenskapelige høgskoler: Høgskolen i Molde - vitenskaplig høgskole i logistikk (f.o.m. 1. januar 2010), Det teologiske menighetsfakultetet, Norges veterinærhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Norges handelshøyskole, Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen.

Høgskolene er inndelt i tre hovedgrupper; de statlige høgskolene (betegner et skoleslag som er et resultat av Høgskolereformen i 1994, der 98 mindre statlige og frittstående skoler ble slått sammen til 26 større enheter med virkning fra 1. august 1994), militære høgskoler og andre høgskoler. Den siste gruppen omfatter Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Politihøgskolen og private høgskoler.

Datakilder og utvalg

Innen høyere utdanning er universitetene og høgskolenes administrative systemer M-STAS (Mikromaskinbasert STudieAdministativt System) og FS (Felles Studentsystem) de mest sentrale datakildene. Enkelte læresteder benytter egne datasystemer. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra de ulike utdanningsinstitusjonene. SSB henter inn opplysninger direkte fra universitetene og høgskolene som benytter M-STAS (Mikromaskinbasert Studie Administrativt System) og FS (Felles Studentsystem). Enkelte læresteder benytter egne datasystemer.

Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Ugyldige dubletter fjernes. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BEBAS-Navnebasen for å finne de korrekte fødselsnummer. Gyldighetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av data. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger. I tillegg omkodes enkelte variabler, som for eksempel alder per 31.12.

Statistikken er basert på opptellinger av antallet avlagte studiepoeng.

Konfidensialitet

Hovedregelen er at tall ikke offentliggjøres hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen. Dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert statistikk om fullførte utdanninger var i 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. Studiepoeng variable er komplett fra og med studieåret 2004/2005.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av data ved utdanningsinstitusjoner eller ved kontroll og revisjon prosessen gjennomført av SSB. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Mulighetene for feil er særlig aktuell når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student. For studenter ved universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet omfatter statistikken studenter som har betalt semesteravgift. Tallet på registrerte studenter vil dermed avvike noe fra det reelle studenttallet, fordi en del av de personene som har betalt semesteravgift ikke er aktive studenter. Det foreligger ikke materiale som kan gi grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører.

Overtelling av registrerte studenter fører til overtelling av studenter som har avlagt 0 studiepoeng. I tillegg er det noen institusjoner eller utdanninger der studiepoeng først registreres når hele utdanningen er fullført. Da blir studentene registrert med 0 studiepoeng de første årene, og registrert med hele utdanningens studiepoeng (for eksempel 240 studiepoeng) i det siste året. Gjennomsnittlige avlagte studiepoeng publiseres for både hele studentpopulasjonen og for studenter som har avlagt studiepoeng.