15492_om_not-searchable
/utdanning/statistikker/kargrs/aar
15492_om
statistikk
2018-08-22T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
false

Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen2018

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Standpunktkarakter -- Viser til karakter som blir gitt ved avslutningen av opplæringen i faget, jevnfør læreplanverket, og som skal føres på vitnemålet. Standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget. Eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsatt. Karakterskalaen går fra 1-6, hvor 6 er høyeste karakter. De enkelte tallkarakterene har dette innholdet:

- Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.

- Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.

- Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.

- Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.

- Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.

- Karakteren 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget.

For nærmere informasjon om fastsettelse av standpunktkarakter henvises det til forskrift til opplæringsloven

Eksamenskarakter -- Viser til karakter i muntlig eller skriftlig avgangsprøve i faget, og som skal føres på vitnemålet. Eksamen skal være i samsvar med læreplanverket. Elever i grunnskolen trekkes normalt ut til sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk (hovedmål og sidemål), engelsk eller matematikk. I tillegg trekkes elevene normalt ut til én lokalt gitt muntlig eksamen. Karakterskalaen går fra 1-6, hvor 6 er høyeste karakter. I læreplanen for det enkelte fag er det fastsatt om det skal være eksamen i faget, om eksamen er obligatorisk eller skal trekkes, om eksamensformen skal være skriftlig eller muntlig, og om eksamen skal være lokal eller sentral. For nærmere informasjon om eksamensordningen henvises det til forskrift til opplæringsloven 

Grunnskolepoeng-- Grunnskolepoengene kan ses på som et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Poengene blir regnet ut på følgende måte: Hver tallkarakter (standpunkt eller eksamenskarakter) får tilsvarende poengverdi som karakteren. Poengsummen får en ved å summere alle tallkarakterene, og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10.

En liten andel av elevene som avslutter grunnskolen får ikke beregnet grunnskolepoeng (ca. 5 prosent i 2015). Dette er elever som av ulike grunner mangler karakter i over halvparten av fagene. Elever som ikke har fått beregnet grunnskolepoeng er heller ikke inkludert i statistikken.

Skolefylke -- Baseres på skolens eller lærestedets adresse per 1.10 det aktuelle skoleåret

Eierforhold -- Skolene blir inndelt i statlige, fylkeskommunale, kommunale og private. De tre førstnevnte eierforholdene inngår i gruppen offentlige skoler

Mestringsnivå -- Fra og med 2010 er det mulig å sammenligne elevenes standpunktkarakterer med deres resultater på nasjonale prøver på 8.trinn tre år tidligere. Resultatene fra de nasjonale prøvene presenteres i form av mestringsnivåer. Inndelingen i mestringsnivå følger Utdanningsdirektoratets retningslinjer. Skalaen med ulike mestringsnivå har tre nivåer for 5.trinn (1 er lavest, 3 høyest) og fem nivåer for 8.trinn (1 er lavest, 5 høyest). Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene.

Prøvene i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag &– engelsk.

Enkelte elever har kommet til landet etter begynnelsen på 8.trinn, eller ikke deltatt på de nasjonale prøvene av andre årsaker. Disse står som Ukjent/Ikke deltatt i tabeller der karakterer sammenlignes med mestringsnivå på nasjonale prøver.

Standard klassifikasjoner

Foreldres høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i nasjonal utdanningsdatabase NUDB. Det er de nye nivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå som benyttes.

Sosial bakgrunn henviser til foreldrenes høyeste fullførte utdanning. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn/foreldrenes høyeste fullførte utdanning.

Innvandringskategori er kodet etter Standard for innvandringskategori 2008 . Kategoriene A, D, E, F og G inngår i den øvrige befolkningen .

Landgruppe er kodet etter SSB sin alternative landgruppering:

Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.

Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Tall for fylkesnivå og nasjonalt nivå.

For karakterer på kommune- og skolenivå henvises det til Skoleporten på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Formålet med statistikken er å gi en oversikt over karakternivå og karakterfordelinger i ulike fag, og synliggjøre hvordan karakterene varierer mellom grupper av elever ut fra kjennetegn som kjønn, foreldres utdanningsnivå, innvandringsbakgrunn og skolefylke.

Avgangskarakterene inngår i et sammenhengende prøve- og vurderingssystem som er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen. I denne statistikken ser vi også på avgangskarakterene opp mot de samme elevenes resultater på nasjonale prøver på 8.trinn.

Skolene, kommunene og de nasjonale myndighetene bruker grunnskolekarakterer i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Karakterene fra grunnskolen benyttes også som grunnlag ved inntak til videregående opplæring.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementer og direktorater er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Denne statistikken kan sees i sammenheng med statistikk over elever i grunnskole og resultater fra nasjonale prøver.

For karakterer på kommune- og skolenivå henvises det som nevnt til Skoleporten på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Det er noe avvik mellom tallene i denne statistikken og tallene som UDIR publiserer fordi utvalgskriteriene er annerledes. 

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter avgangskarakterer for elever på tiende trinn i grunnskolen. Voksne (over 17 år), privatister, samt elever ved Steinerskoler, norske skoler i utlandet og spesialskoler er utelatt fra statistikken. Fra og med 2012 er elever i spesialskoler inkludert i statistikken. Statistikken omfatter standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i de mest sentrale fagene i grunnskolen samt samlemålet grunnskolepoeng. Elever med grunnskolepoeng lik null er ikke inkludert i statistikken.

Datakilder og utvalg

Avgangskarakterer fra grunnskolen rapporteres inn til fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO).

SSB mottar, etter skoleårets avslutning, spesifisert uttrekk av resultatdata fra VIGO sentralbase for foregående skoleår.

Statistikken er ikke basert på utvalgstrekking.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datagrunnlaget for avsluttet grunnskole er registerdata på individnivå, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Den enkelte offentlige grunnskole rapporterer data, gjennom sine skoleadministrative systemer, til en VIGO lokalbase ved inntakskontoret i den fylkeskommune de er lokalisert. Data fra den enkelte fylkeskommune rapporteres så videre til VIGO sentralbase som omfatter hele landet. Data om elever ved private skoler rapporteres inn i VIGO sentralbase via Utdanningsdirektoratet.

SSB mottar, etter skoleårets avslutning, spesifisert uttrekk av resultatdata fra VIGO sentralbase for foregående skoleår.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av data etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter dublettkontroll, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen (for eksempel gyldige fagkoder og gyldige kombinasjoner av fagkoder og eksamens-/standpunktkarakter). Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel opplysninger om innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå. Det gjennomføres også kontroller under og etter editering og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger (innenfor hver tallkarakter for det enkelte fag) av antall elever med de angitte egenskapene, f.eks. kjønn og foreldrenes utdanningsnivå.

Gjennomsnittskarakterer beregnes ved å multiplisere antall elever med en gitt tallkarakter i faget med verdien av denne tallkarakteren, og deretter dividere summen av multiplikasjonene for tallkaraktene 1-6 med antallet elever totalt som har fått tallkarakteren 1-6 i faget.

Karakterfordelinger beregnes ved å dividere antall elever med en gitt tallkarakter i faget med antallet elever total som har fått tallkarakteren 1-6 i faget.

For beregning av gjennomsnittlig grunnskolepoeng henvises det til pkt. 4.1 nedenfor.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom antall observasjoner i en celle i tabellen medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

For karakterstatistikken benyttes følgende kriterier:

1. Dersom antallet bak en eller flere enkeltkarakterer er mellom en og fire elever og totalt antall elever i gruppen er mindre enn 30, skal ikke fordelingen på de ulike karakterene vises.

2. Dersom alle elevene i en gruppe er plassert på samme enkeltkarakter, skal ikke fordelingen på de ulike karakterene vises.

3. Verdien for gjennomsnitt skal ikke vises dersom gjennomsnittet er basert på færre enn ti elever.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Grunnet innføring av Kunnskapsløftet på tiende trinn i skoleåret 2007-2008 er det ikke direkte samsvar med fag i tidligere skoleår. Det er likevel slik at fagene i stor grad er svært like tidligere fag med L97. Man bør imidlertid være noe forsiktig med å trekke konklusjoner basert på sammenlikninger over tid.

Beregningen av grunnskolepoeng har endret seg over tid, og grunnskolepoeng fra før skoleåret 2006-2007 er ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra senere skoleår. I skoleårene 2006-2007 t.o.m. 2007-2008 var det også en overgangsordning som innebar at enkelte fag som f.o.m. skoleåret 2008-2009 inngår i beregningen av grunnskolepoengene ikke ble talt med. Dette er beskrevet nærmere i forskrift til opplæringsloven § 24-2: --"Frå og med 1. august 2006 til og med 31. juli 2008 skal eventuell karakter i tilvalsfag og "Skolens og elevenes valg" med læreplan frå L97 ikkje telje med i poengutrekninga ved inntak til vidaregåande opplæring. Det same gjeld eventuell karakter i faga framandspråk, språklig fordjuping i engelsk, norsk eller samisk og programfag til val i Læreplanverket for Kunnskapsløftet."

Fra og med skoleåret 2014-2015 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng.

På aggregert nivå som fylke og nasjon er det stor stabilitet i karakternivået fra år til år. Ved fylkesvise sammenligninger er det viktig å ta med i betraktningen at elevsammensettingen (f.eks. i forhold til kjennetegn som foreldres utdanningsnivå og inntekt) varierer i ulike deler av landet.

Når man sammenligner resultatene mellom små grupper av elever er det viktig å merke seg at enkeltelever vil kunne gi store utslag på karakterfordelinger og/eller gjennomsnittskarakter. Endringer over tid vil i små grupper også primært være en konsekvens av variasjoner i elevgrunnlaget fra år til år.

Ved sammenligninger av karakterer ved avsluttet grunnskole med de samme elevenes resultater på nasjonale prøver på 8.trinn er det viktig å merke at kompetansen som måles i de nasjonale prøvene (se også omtale av mestringsnivå i punkt 4.1 ovenfor) ikke er det samme som måles gjennom en standpunktkarakter i enkeltfag. Det er for eksempel mye overlapping mellom den type kompetansen som kartlegges i nasjonale prøver i regning og den type kompetanse som legges til grunn ved standpunktvurdering i matematikk, men nasjonale prøver i regning dekker ikke læreplanen i faget matematikk.

Fra og med skoleåret 2015-2016 regnes Svalbard under Troms i statistikktabeller brutt ned på fylke.

Grunnet regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen er grunnskolepoeng i 2020 kun basert på standpunktkarakterer, og er derfor ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra andre skoleår.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data er korrekt registrert inn eller om registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta begrensede problemer med utilstrekkelig registrering, og en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene.

Data for resultater kan inneholde målefeil som følge av at registrering og kontroll av resultater til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner. Dette søkes korrigert gjennom sterk fokus på kvalitetssikring av disse opplysningene både i avgiversystemene og i forbindelse med mottak og editering av data.

Statistikken for er ikke basert på utvalgstrekking.

Revisjon

Ikke relevant.