13940
/transport-og-reiseliv/statistikker/sv_statres/aar
13940
Mer til bygging og vedlikehold av riksveger
statistikk
2010-10-20T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
sv_statres, Statens vegvesen - StatRes (opphørt), riksveier, fartsgrenser, sykkelveier, gangveier, tunneller, rasutsatte strekninger, midtrekkverk, bilbeltebruk, støyplager, miljøindikatorer, transportytelserLandtransport, Transport og reiseliv
false

Statens vegvesen - StatRes (opphørt)2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mer til bygging og vedlikehold av riksveger

Statens vegvesen brukte 24 prosent mer på riksveginvesteringer i 2009 enn i 2008, blant annet som en følge av tiltakspakken etter finanskrisen. Utgiftene til drift og vedlikehold av riksvegnettet økte også med nesten en firedel i samme periode.

Statens vegvesens totale utgifter til riksvegformål var på nærmere 27,7 milliarder kroner i 2009, ifølge tallene for ressursbruk i staten som er beregnet av Statistisk sentralbyrå. Dette er en økning på 4,4 milliarder kroner i forhold til de totale utgiftene i 2008. Investeringene til Statens vegvesen økte med 2,8 milliarder kroner fra 2008 til 2009, mens utgiftene til kjøp av drifts- og vedlikeholdstjenester på riksvegnettet økte med rundt 1 milliard kroner.

Tiltakspakke mot finanskrisen

Det økte aktivitetsnivået i 2009 må ses i sammenheng med at Statens vegvesen fikk en tilleggsbevilgning på 2,3 milliarder kroner til vedlikehold og utbygging av vegnettet. Tilleggsbevilgningen var en del av tiltakspakken for å motvirke finanskrisen. 1,4 milliarder kroner ble fordelt til riksveginvesteringer, 810 millioner kroner til trafikktilsyn, drift og vedlikehold, og 60 millioner kroner gikk til rassikringstiltak.

Halvparten til investeringer

I alt utgjorde investeringene på 14,6 milliarder kroner noe over halvparten av de totale utgiftene til riksvegformål i 2009. Kjøpene av drifts- og vedlikeholdstjenester på riksvegnettet var på 5,1 milliarder kroner. Dette utgjorde litt over 20 prosent av de totale utgiftene på 27,7 milliarder kroner. Statens vegvesen forvaltet i tillegg rundt 3,5 milliarder kroner til fylkesveger i 2009. De samlede midlene som ble disponert av Statens vegvesen i 2009, er dermed beregnet til å være i underkant av 31,2 milliarder kroner i StatRes.

Statens vegvesen - StatRes. Totale utgifter. 2006-2009. Milliarder kroner

Økt vegbygging, uendret dekketilstand

Statens vegvesen åpnet 157 kilometer riksveg for trafikk i 2009, en økning på 29 kilometer i forhold til 2008. I alt 75 kilometer av riksvegen som ble åpnet for trafikk i fjor, var firefelts veg. Andelen kilometer riksveg med dårlig eller svært dårlig dekketilstand var uendret på 42 prosent i 2009, etter å ha økt gradvis i årene fram til 2008.

Mer midtrekkverk og økt rassikring

Totalt ble det bygd 20 kilometer med midtrekkverk på to- og trefelts riksveger i 2009. Dette var en økning på 14 kilometer midtrekkverk i forhold til året før, men omtrent på nivå med 2007. Statens vegvesen utbedret 58 rasutsatte punkter og strekninger i 2009, og det var en markert økning i forhold til begge de to foregående årene.

Færre drepte og hardt skadde i vegtrafikken

I 2009 gjennomførte Statens vegvesen noe over 726 000 bilbeltekontroller. Dette er 192 000 flere enn året før. Kontrollene viste at 93 prosent av bilførere og passasjerer brukte bilbelte utenfor tettbygd strøk, mens bilbelteandelen innenfor tettbygd strøk var 89 prosent. I alt 963 personer ble drept eller hardt skadd i vegtrafikken i 2009, en markert nedgang i forhold til de tre foregående årene.

Mer støy, mindre støv

Beregningene utført av Statens vegvesen viser at rundt 9 400 personer var utsatt for innendørs støy på over 40 desibel fra riksvegtrafikk i 2009. Dette er en økning på 800 personer fra 2008. Samtidig var rundt 10 000 personer bosatt i områder utsatt for konsentrasjoner av svevestøv fra riksvegtrafikk som lå over nasjonale mål i 2009, og det var 2 700 færre enn året før. Antall personer bosatt i områder utsatt for konsentrasjoner av nitrogendioksid fra riksvegtrafikk over nasjonale mål ble redusert med 1 400 personer i samme periode.

Økt areal dyrket jord brukt til veg

I alt 1 150 dekar dyrket jord ble omdisponert til transportformål på grunn av nye riksveger i 2009, en økning fra 615 dekar i 2008. Arealet som ble omdisponert på grunn av vegbygging utgjorde i underkant av to prosent av den samlede reduksjonen i fulldyrket jord i samme periode. I alt tre dekar med kulturmiljø gikk tapt eller fikk redusert verdi på grunn av nyanlegg av riksveg i 2009, mens det ble gjort inngrep i tre dekar med mark som lå i eller nær naturreservater.

StatRes - statlig ressursbruk og resultater

Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i ulike statlige virksomheter, og hvilke resultater som følger av ressursinnsatsen. Hensikten er å gi allmennheten og styresmaktene bedre kunnskap om statlig virksomhet.

Statens vegvesen i StatRes

Indikatorsettet for Statens vegvesen er under utvikling og vil bli utvidet på sikt. Indikatorene for ressursbruk er spesielt utviklet av Statistisk sentralbyrå for publisering i StatRes, og kan i noen tilfeller avvike fra tallene som Statens vegvesen rapporterer i andre sammenhenger (se Om statistikken ). Statens vegvesen forvalter også midler til fylkesveger på vegne av fylkeskommunene. Antall årsverk i Statens vegvesen gjenspeiler arbeidet etaten utfører på både riks- og fylkesvegene.

Veginvesteringer i StatRes

Investeringstallene i StatRes omfatter entreprisekostnadene til Statens vegvesen ved veginvesteringer, det vil si betalingen til entreprenører og andre leverandører av bygg- og anleggstjenester. Andre utgifter som Statens vegvesen har i forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av vegprosjekter (lønnskostnader og kjøp av andre varer og tjenester), blir i StatRes regnet som en del av egenproduksjonen til Statens vegvesen (se Om statistikken ). Vegprosjektene strekker seg normalt over flere år, slik at de fysiske resultatene av endringer i investeringsnivået som regel blir synlige først i statistikken for senere år.