Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner, 2004

Veksten i fylkenes brutto driftsutgifter fra 2003 til 2004 fordelte seg med 38 millioner kroner til fylkesveier og 80 millioner til kollektivtrafikken.

Mer til samferdsel per innbygger i nord

Gjennomsnittsfylket brukte, som i 2003, noe i underkant av 1 500 kroner per innbygger til samferdselsformål i 2004. Vestfold var fortsatt fylket med lavest brutto driftsutgifter per innbygger med ca. 700 kroner. Også Østfold lå lavt i 2003, men har økt brutto driftsinntektene per innbygger med 330 kroner til knapt 1 000 i 2004. Selv om Sogn og Fjordane hadde brukt 185 kroner mindre per innbygger til samferdselsformål i 2004 enn i 2003, lå fylket fortsatt på utgiftstoppen, med knapt 3 000 kroner per innbygger. Med unntak av Sogn og Fjordane, er brutto driftsinntekter per innbygger fortsatt høyest i de nordligste fylkene, med henholdsvis 2 260 kroner i Troms og knapt 2 800 i både Nordland og Finnmark.

Stor andel kjøp av transport i fylkeskommunal tjenesteproduksjon

4,8 milliarder, eller drøyt 70 prosent av fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter i 2004, var kjøp av tjenester fra eksterne foretak. Dette var en nedgang fra 2003 på drøyt 3 prosent, eller nesten 166 millioner kroner. Fylkeskommunenes kjøp av kollektivtransport økte imidlertid med 34 millioner kroner fra 2003 og utgjorde 4,6 milliarder kroner eller hele 95 prosent av fylkeskommunenes samlede kjøp i 2004. Kjøp av tjenester fra operatører innenfor sektoren bilruter var økt fra knapt 2,9 milliarder kroner i 2003 til drøyt 3,0 milliarder i 2004. Knapt 770 millioner kroner gikk til sporveier og forstadsbaner, en nedgang fra 2003 på 7 prosent.

Tre av fire reiser med buss

388 millioner passasjerer reiste kollektivt både i 2003 og 2004 (eksklusiv transport med jernbanen). Det var flest kollektive reiser i Oslo med 155 millioner. Dette var imidlertid en nedgang fra 2002 og 2003 på henholdsvis 4 og 0,6 millioner reiser. Det var færrest i Finnmark med knapt 3 millioner reiser. Også tallet på kollektivreiser regnet som reiser per innbygger, var betydelig høyere i Oslo enn for de øvrige fylkeskommunene, med 292 reiser per innbygger i 2004 (298 i 2003). Landsgjennomsnittet var 84 reiser per innbygger i 2004 sammenlignet med 85 i 2003 og 86 i 2002. Holdes Oslo utenfor, var nedgangen for resten av landet på bare 0,4 reiser i gjennomsnitt per innbygger fra 2002 til 2004. Det er Sør-Trøndelag som ligger nest høyest tett fulgt av Troms med henholdsvis 83 og 82 reiser per innbygger med kollektive transportmidler i 2004.

Hovedforklaringen til at antall reiser per innbygger er langt høyere i Oslo enn for de øvrige fylkene, er sporveien. Den stod for hele 170 reiser per innbygger i 2004. Dette var likevel 15 reiser færre i gjennomsnitt per Oslo-borger enn for 2003. Oslo ligger imidlertid betydelig høyere enn landsgjennomsnittet også for bilruter med henholdsvis 119 og 62 reiser per innbygger. Sammenlignet med 2003 var det 10 flere reiser i gjennomsnitt per innbygger med buss i Oslo i 2004. Hordaland følger deretter med 81 og lavest ligger Nordland med 34. Bilruter er den dominerende transportformen og stod for 285 millioner reiser i 2004, en andel på 73 prosent og en vekst fra 2003 på 7 millioner reiser (2,5 prosent).

Drøyt 64 000 kroner per kilometer fylkesvei

Fylkenes samlede brutto driftsutgifter til fylkesveinettet var på drøyt 1,7 milliarder kroner i 2004, en vekst på 2,2 prosent fra 2003. Nordland hadde også i 2004 de høyeste driftsutgiftene med 210 millioner kroner, en økning fra 2003 med om lag 20 millioner. Dette tilsvarte en brutto driftsutgift på 81 000 kroner per kilometer fylkesvei i 2004 i Nordland. Landsgjennomsnittet var på 64 300 kroner. Akershus lå på topp med 91 000 kroner i brutto driftsutgifter per kilometer fylkesvei i 2003. Med

74 000 kroner per kilometer fylkesvei i 2004, er Akershus tilbake til utgiftsnivået for 2002. I 2004 lå Vestfold og Møre og Romsdal på topp, begge med brutto driftsutgifter på om lag 86 000 kroner per kilometer fylkesvei. Østfold og Hedmark hadde de laveste kostnadene med henholdsvis 36 000 og 38 000 kroner per kilometer fylkesvei.

Fast dekke og fartsgrense 50 km/t

Antall kilometer fylkesvei har vært stabilt de siste årene og utgjør drøyt 27 000 km ved utgangen av 2004. Antall kilometer med fast dekke har økt med 430 km fra 2001 til 21 200 km i 2004. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig dekningsgrad på knapt 78,5 prosent. Høyest andel fast dekke var det i Vestfold og Finnmark med tilnærmet 100 prosent, mens Nord-Trøndelag og Hedmark kom dårligst ut med andeler på henholdsvis 43 og 61 prosent.

Antall kilometer fylkesvei med fartsgrense 50 km/t har økt med 100 km fra 2001 og utgjorde 3 880 kilometer i 2004. Dette var en nedgang på 16 km fra 2003. Drøyt 14 prosent av fylkesveiene hadde denne fartsgrensen. Mest regulert var Hordaland og Akershus hvor henholdsvis 36 og 27 prosent av fylkesveinettet var begrenset til 50 km/t. Tilsvarende andel i Hedmark var 6 prosent.

Nesten 380 kroner til vei per innbygger

Målt per innbygger, utgjorde fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter til fylkesveier knapt 380 kroner i gjennomsnitt i 2004, en økning på knapt 2 prosent fra 2003. Selv om de samlede brutto driftsutgiftene til veiformål i Sogn og Fjordane var redusert med drøyt 15 millioner kroner fra 2003 til 2004, var Sogn og Fjordane med 920 kroner fortsatt på utgiftstoppen per innbygger. Deretter fulgte Nordland med knapt 890 kroner. De laveste kostnadene regnet per innbygger, hadde Østfold med 140 kroner tett fulgt av Akershus med 166 kroner.

Økte investeringer til fylkesveiene

De samlede brutto investeringene til samferdselsformål utgjorde knapt 1,3 milliarder kroner i alt i 2004. For alle fylkene, med unntak av Oslo, er det investeringene i fylkesveiene som dominerer med drøyt 755 millioner kroner i alt. Dette var en økning fra 2003 på 11 millioner kroner og tilsvarte knapt 60 prosent av de totale investeringene til samferdsel. Holdes Oslo utenfor øker andelen til 98 prosent. Forklaringen er at veinettet i Oslo er definert som kommunal vei og gate. De fylkeskommunale investeringene til samferdsel i Oslo gikk til forstadsbaner og sporveier med 516 millioner kroner i 2004.

De største investeringene til fylkesveier i 2004 ble gjennomført i Møre og Romsdal med drøyt 143 millioner kroner. Dette var nesten en dobling sammenlignet med 2003. Gjennomsnittsfylket investerte knapt 40 millioner kroner i 2004. Både Aust-Agder og Oppland lå betydelig lavere enn dette med henholdsvis 7 millioner og 8 millioner kroner i fylkesveiinvesteringer i 2004. Finnmark hadde de høyeste investeringene regnet per kilometer fylkesvei med knapt 85 000 kroner i 2004. Også regnet per kilometer fylkesvei lå Møre og Romsdal høyt med 81 000 kroner. Landsgjennomsnittet var knapt 28 000 kroner, det samme som for 2003, men om lag 2 000 kroner lavere enn for 2002. Oppland hadde de laveste investeringene med 4 100 kroner per kilometer fylkesvei i 2004.

Kommuneveier

Kommunenes samlede brutto driftsutgifter til samferdsel var i 2004 på drøyt 3,1 milliarder kroner, en nedgang med om lag 50 millioner kroner fra 2003. Utgiftene til de kommunale veiene stod for om lag 2,9 milliarder kroner, eller 94 prosent av kommunenes samlede brutto driftsutgifter. Av disse utgiftene gikk knapt 500 millioner kroner til veitiltak rettet mot trafikksikkerhet og miljø. De samlede brutto investeringene var på 1,7 milliarder kroner i 2004, samme nivå som for 2003.

Kommunene har ansvaret for gatebelysningen langs riks- og fylkesveiene i tillegg til belysningen av kommuneveiene. Gatebelysningen kostet 477 millioner kroner i 2004, en kostnadsreduksjon med 25 millioner kroner fra 2003 (482 i 2002). 366 millioner kroner ble brukt til gatebelysning langs kommuneveier, mens knapt 111 millioner kroner gikk til belysning langs riks- og fylkesveier med kommunalt ansvar for belysning. Kostnadene omfatter både utbygging og vedlikehold/drift.

Ved utgangen av 2004 var det registrert 38 400 kilometer kommunevei. Knapt 11 900 kilometer, eller 31 prosent av kommuneveiene, hadde fartsgrense 40 km/t eller lavere. Tallet på oppmerkede innfartsparkeringsplasser var i 2004 på 18 900.

Det var 814 statlig vedlikeholdte tunneler i 2004, en økning med 12 tunneler fra 2003.

Tallene presentert i denne artikkelen representerer bare et lite utdrag av statistikken om samferdsel. Mer detaljerte tall for både kommuner og fylkeskommuner finnes på: http://www.ssb.no/kostra/ . Vær oppmerksom på at KOSTRA-Samferdsel inkluderer bare den tilskuddsberettigede delen av kollektivtrafikken. Det skal påpekes at både produksjons- og regnskapstallene for kommuner som for 2004 har overtatt fylkeskommunale samferdselsoppgaver for sin region (jf. forsøket med oppgavedifferensiering), er tatt med under respektive fylkeskommune i denne artikkelen. Dette gjelder Trondheim og Bergen kommune som er tatt med i henholdsvis Sør-Trøndelag og Hordaland fylkeskommune.

Tabeller:

• Tabell 1 Samferdselssektoren. Diverse hovedstørrelser og nøkkeltall, etter fylke. 2004