Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner, 2001

Andelen brutto driftsutgifter til samferdselsformål varierte betydelig mellom fylkene. Den høyeste andelen hadde Sogn og Fjordane og Nordland med 11,2 prosent hver. Dette tilsvarte brutto driftsutgifter på henholdsvis 260 og 585 millioner kroner. Samlede brutto driftsutgifter til samferdsel i Østfold utgjorde 152 millioner kroner, en andel på 3,6 prosent.

Figuren viser fylkenes brutto driftsutgifter per innbygger til samferdselsformål i 2001. Mens "gjennomsnittsfylket" brukte nærmere 1 300 kroner per innbygger, brukte både Vestfold og Østfold under halvparten med ca. 600 kroner hver. Også regnet per innbygger ligger Sogn og Fjordane og Nordland i toppen med en kostnad på om lag 2 500 kroner per innbygger.

Investeringer

Fylkenes samlede brutto investeringsutgifter utgjorde knapt 1,1 milliarder kroner i 2001. Av dette utgjorde investeringer i fylkesveinettet 70 prosent. Investeringer i forstadsbaner og sporveier stod i hovedsak for de øvrige kostnadene.

Betydelige variasjoner i kostnadene per kilometer vei

Fylkenes samlede brutto driftsutgifter til fylkesveinettet var på nærmere 1,7 milliarder kroner i 2001. Dette gir et gjennomsnitt på drøyt 61 000 kroner per kilometer fylkesvei. De laveste brutto driftsutgiftene per km fylkesvei hadde Hedmark med 38 000 kroner i 2001. Hordaland hadde en tilsvarende utgiftspost på 83 000 kroner og hadde med dette de høyeste brutto driftsutgiftene per kilometer fylkesvei.

415 kroner til vei per innbygger

Målt per innbygger utgjorde fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter til fylkesveier 415 kroner i 2001. Høyest lå Oppland med 816 kroner mens Østfold hadde de laveste utgiftene med 181. I denne sammenligningen ligger Hordaland lavere enn gjennomsnittet med kroner 332 i brutto driftsutgifter per innbygger.

Tilskudd

Fylkeskommunenes kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, det vil si at tilskuddene transportselskapene mottok til driften, beløp seg til drøyt 3,8 milliarder kroner i 2001. Transportselskapene i Oslo fikk et tilskudd på om lag 630 millioner kroner eller 16 prosent, mens tilsvarende i Nord-Trøndelag var 61 millioner. Regnet per innbygger lå Vestfold lavest med et tilskudd på 390 kroner mens tilsvarende beløp for Oslo var 1 230. Det høyeste tilskuddet per innbygger var i Finmark med 1 990 kroner.

Fast dekke og aksellast

Det er om lag 27 200 km fylkesvei i Norge hvorav knapt 20 800 km har fast dekke. Nordland og Hedmark er i topp både når det gjelder kilometer fylkesvei i alt og kilometer fylkesvei med fast dekke. Begge fylkene hadde imidlertid en lavere andel av fylkesveinettet med fast dekke enn landsgjennomsnittet på 76,5 prosent. I Hedmark er andelen 59 prosent. Bare Sør- og Nord-Trøndelag hadde lavere andel. Hele fylkesveinettet i Finnmark hadde fast dekke, 622 kilometer.

Tilnærmet 100 prosent av fylkesveinettet hadde aksellast på 8 eller 10 tonn. 14 048 kilometer eller 52 prosent av fylkesveinettet var i 2001 klassifisert for 10 tonn aksellast. Det var store variasjoner mellom fylkene. I Finnmark var hele 93 prosent av fylkesveinettet klassifisert for 10 tonn aksellast. I Møre og Romsdal var tilsvarende andel bare 37 prosent. Hedmark hadde flest kilometer fylkesvei klassifisert for 10 tonn aksellast, 1 227 kilometer som utgjorde en andel på 48 prosent.

398 millioner reiste kollektivt

Eksklusive transport med jernbanen, reiste drøyt 398 millioner passasjerer med kollektive transportmidler i 2001, herav 163 millioner eller knapt 41 prosent i Oslo. 104 millioner reiste med forstadsbane eller sporveien i 2001 i Oslo. Det var færrest kollektive reiser i Finnmark med 2,1 millioner. Også tallet på kollektivreiser regnet som reiser per innbygger, var betydelig høyere i Oslo enn for de øvrige fylkeskommunene, med 318 reiser per innbygger i 2001. Hordaland lå nest høyest med 84 mens det i Finnmark var 29 reiser per innbygger med kollektive transportmidler i 2001.

Kun 2 prosent av kommunenes utgifter til veiformål

Det foreløpige tallgrunnlaget på området viste at 407 kommuner hadde 2,9 milliarder kroner i brutto driftsutgifter til samferdselsformål i 2001. Dette utgjorde 2 prosent av kommunenes samlede driftsutgifter. Hele 94 prosent av kommunenes brutto driftsutgifter på området samferdsel gikk til veiformål.

Kommunene har ansvaret for gatebelysningen på riks- og fylkesveiene i tillegg til belysningen av kommuneveiene. Gatebelysningen kostet drøyt 465 millioner kroner i alt. Dette tilsvarte en kostnad på 16 500 kroner per kilometer vei med belysning.

Det var til sammen 71 500 km privat vei ved utgangen av 2001. Knapt 5 200 km privat veistrekning som er kjørbar for personbil, fikk kommunalt tilskudd.

27 prosent av det kommunale gate- og veinettet ,eller 10 100 kilometer, hadde fartsgrense 40 km/t eller lavere. Det var knapt 6 200 km gang- og sykkelveier langs kommunale og fylkeskommunale veier. Tallet på oppmerkede innfartsparkeringsplasser var i 2001 på 16 100.

Tallene som er presentert i denne artikkelen representerer bare et lite utdrag av statistikken om samferdsel. Mer detaljerte tall for både kommuner og fylkeskommuner finnes på: http://www.ssb.no/kostra .

Tabeller:

• Tabell 1 Brutto driftsutgifter. Samlet og for samferdsel, etter fylke. 2001. 1 000 kroner