14228_om_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/reise/arkiv
14228_om
statistikk
2012-06-12T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Kultur og fritid
no
false

Reiseundersøkelsen1. kvartal 2012

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Reiseundersøkelsen
Emne: Transport og reiseliv

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Definisjoner av viktige begrep og variabler

I reiseundersøkelsen kartlegges flere nivåer ved nordmenns reisevirksomhet; antall foretatte reiser og antall personer på reise, samt forbruksutgifter på reiser. For antall reiser er det mulig å legge sammen resultatet for flere kvartaler hvis man for eksempel ønsker årstall. For antall personer på reise er det ikke mulig å legge sammen kvartal for å summere opp til årstall. Samme person kan ha vært på reise i flere kvartal og ved å summere flere kvartal er risikoen for dobbeltteling stor.

Personer: I reiseundersøkelsen svarer en enkelt person kun på egne vegne, ikke på for eksempel på vegne av hele av familien eller et reisefølge.

Reise: Omfatter opphold utenfor helårsboligen med minimum en overnatting uansett reisens formål som for eksempel ferieturer, besøk hos venner og slektninger, en tur på hytta eller yrkes- og forretningsreiser.

Reisetyper

Kort reise: en reise med en varighet på 1 til og med 3 overnattinger.

Lang reise: en reise med en varighet på 4 eller flere overnattinger.

Feriereiser: Reiser gjort på fritiden uavhengig av hva hensikten med reisen er. Dette kan for eksempel være en pakketur, hyttetur, camping, helsereiser, besøke venner og slektninger ol.

Yrkesreiser: Reiser i forbindelse med å kunne utføre arbeidsoppgaver utenfor det vanlige arbeidstedet.

En reise kan være en kombinasjon ferie- og yrkesreise. Hovedformålet med reiser definerer hvilken type reise dette klassifiseres som.

Innland: en reise innenfor Norges grenser

Utland: en reise utenfor Norges grenser eller på reise mellom Norge og utlandet.

En reise kan både være en innenlands- og en utenlandsreise. Landet det blir tilbragt mest tid i, avgjør plasseringen.

Innkvarteringstype

I løpet av en reise kan en person ha benyttet flere ulike typer innkvartering. Den innkvarteringsmåten som ble hyppigst brukt avgjør plasseringen.

Hoteller og lignende virksomheter: Hotell, konferansesenter med hotellservice, leilighetshotell, pensjonat, gjestgiveri, Bed & Breakfast, gårdsinnkvartering og lignende.

Campingplasser: Telt, campingvogn (dropp-inn eller sesong, ikke åremål), bobil, hytte på campingplass.

Annen kommersiell innkvartering: Hytter, leiligheter i hyttegrend, ubemannede turisthytter, vandrerhjem, ungdomsherberge, internat, firmaferieboliger, helseinstitusjon (uten hotelltjenester), arbeids- og ferieleir, leirsteder, fritidsbåt i båthavn, offentlig transportmiddel (tog, båt inkl. cruise, ferge, buss m.m.), leid rom i familiehus, leid private feriebolig fra private eller via formidler.

Ikke kommersiell innkvartering: Egen fritidsbolig (inkl. fritidsbolig/campingplass leid på åremål og timeshare-bolig), hjemme hos slektninger/venner eller i deres ferieboliger(vederlagsfritt), overnattinger i bobil/campingvogn/telt/fritidsbåt/i friluft/privatbil og lignende på ikke organiserte steder, andre måter ikke betalt for.

Innkvarteringsmåte ikke spesifisert: Vil ikke eller kan ikke svare.

Transportmåte

Under en reise kan en person ha benyttet seg av flere typer transport. Her velges da den viktigste transportmåten for å nå destinasjonen eller destinasjonene.

  • Fly: inkludert rutefly og charterfly, inkluderer også helikopter
  • Personbil, motorsykkel, campingbil osv: Inkluderer leiebil og bil fra bilkollektiv
  • Buss: turbuss og rutebuss
  • Tog
  • Båt, ferge, cruiseskip og fritidsbåt
  • Annet: til fots, på ski, sykkel osv.

Reisemål

En reise kan ha flere reisemål. Reisen blir da plassert etter hvor på reisen det ble tilbragt mest tid.

  • Storbyferie
  • Ferie ved sjøen
  • Ferie på landet
  • Cruise
  • Fjelltur 

Land: I reiseundersøkelsen publiseres det en årlig tabell med de 30 mest besøkte landene. Listen er laget med utgangspunkt i de mest besøkte landene i referanseåret 2019 og er ikke rullerende. Listen kan kunne bli endret dersom reisemønsteret endrer seg betydelig. I tillegg publiseres det en kvartalstabell med oversikt over de seks mest besøkte landene som heller ikke er rullerende.

Overnatting: har man vært på et sted over natten regnes det som en overnatting uansett om man sov eller ei.

Forbruk: Utgifter brukt på transport, overnatting, mat, drikke, varer, tjenester og pakketurer ved en reise.

Standard klassifikasjoner

Standard for landsdelsinndeling https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/106

Standard for reisemål: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/122/koder

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt og regionalt

 

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis, og publiseres omtrent åtte uker etter utgangen av referansekvartalet

Internasjonal rapportering

Det rapporteres årlige tall Eurostat, FN og OECD

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

 

Bakgrunn

Formål og historie

For å kunne kartlegge omfanget av norske husholdningers utenlandstransaksjoner, gjør Statistisk sentralbyrå (SSB) en todelt datainnsamling: I reiseundersøkelsen kartlegger SSB norske husholdningers forbruk på turer med overnatting. I statistikk for grensehandel kartlegger forbruket på grensekryssende reiser uten overnatting

Utviklingen blir målt på variablene; antall personer på reise, antall reiser fordelt etter innkvarteringstype, reisetype, transportmåte og reisemål. I tillegg publiseres tidsserier for de mest besøkte landene, forbruksutgifter brukt på reise og andel av befolkningen som dro på ferie.

Undersøkelsen ble etablert i 2002. Det ble publisert tall før 2002, men disse inneholdt store feil og er fjernet fra SSBs nettsider og arkiver.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes av Innovasjon Norge og andre organisasjoner innen reiselivet, samt internasjonale organisasjoner som Eurostat og OECD. Kartleggingen av nordmenns reisevaner er viktig som grunnlag for forskning. I tillegg er media en betydelig bruker av statistikken. Internt i SSB er Nasjonalregnskapet en viktig bruker.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenriksregnskapet, som utarbeides av seksjon for nasjonalregnskapet, benytter seg av tall fra reiseundersøkelsen. Overnattingsstatistikken blir brukt for å kvalitetssikre tall i reiseundersøkelsen. Reisestatistikkens variable er i tråd med Eurostats anbefalinger og statistikken kan derfor sammenliknes med andre europeiske lands reisestatistikk.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1 (frivillig)

EØS-referanse

Direktiv. "REGULATION (EU) No 692/2011 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 6 July 2011 concerning European statistics on tourism and repealing Council Directive 95/57/EC."

Produksjon

Omfang

Statistikken bygger på et utvalg av den norske befolkning i alderen 16 - 79 år og deres reisevirksomhet, uansett reisens formål og der reisens varighet er minst en overnatting.

Uttrykk som nordmenn, vi, våre og liknende som blir brukt i publiseringer og i andre analyser av reisevaner, har ingen ting med personenes statsborgerskap å gjøre. Det henviser til personer som er bosatt i Norge og som er trukket fra SSB Befolkningsregister (BeReg).

Datakilder og utvalg

For hvert kvartal ble det trukket et landsrepresentativt utvalg bestående av 2 000 personer i alderen 16-79 år fra SSBs sentrale befolkningsdatabase (BeReg). For første og andre kvartal beregnes alderen per 31.12.17, mens i tredje og fjerde kvartal beregnes alderen per 31.12.18. Utvalgene er trukket slik at den prosentvise fordelingen etter kjønn og ti års aldersgrupper er lik den prosentvise fordelingen etter tilsvarende grupper i populasjonen.

Det trekkes nytt utvalg for hvert kvartal. De som er trukket ut i utvalget blir kontaktet og intervjuet på telefon/CATI.

Datainnsamling, editering og beregninger

Reiseundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal.

Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene, men ser man alle kvartaler under ett, ligger vanligvis svarprosenten på omkring 55 prosent.

Dataene er samlet inn gjennom telefonadministrert intervju (CATI). Like før datainnsamlingen starter blir det sendt ut invitasjonsepost til utvalget med informasjon om undersøkelsen. Intervjueren leser spørsmålene fra en skjerm og registrerer svarene direkte under intervjuet. Slik reduseres blant annet mulighetene for å stille feil spørsmål til intervjuobjektet. Svarene lar seg dessuten lettere kontrollere i form av ferdig programmerte grenser for gyldige svar.

Det resultatene fra de innsamlede intervjuene blåses opp for å representere hele den norske befolkningen i aldersgruppen 16-79 år, ikke bare nivået for utvalget. Datamaterialet etter- stratifiseres etter kjønn i fire aldersgrupper (16-24 år, 25-44 år, 45-66 år og 67-79 år).

Alle sumerbare variabler som antall personer på reise, antall reiser, antall overnattinger og forbruk multipliseres med en faktor som er lik befolkningen i den aktuelle strata dividert på antall respondenter i samme strata.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken i sin nåværende form ble etablert i 2002 er gjennomført som kvartalsvise undersøkelser. Undersøkelsen ble endret i 2004 ved at kvartalsinndelingen ble tilpasset kalenderkvartalene. Denne endringen har ikke medført brudd. Under avsluttede tidsserier på nettsidene for statistikkbanken vil man finne serier tilbake til 2002 som kan være nødvendige å ta i bruk for å lage komplette tidsserier.

Statistikk for ferieturer ble produsert for perioden 2002 – 2007. Denne ble avviklet fordi den overlapper med informasjon som finnes i reiseundersøkelsen. Tidsserier for ferieturer finnes under «Avslutta tidsserier» i statistikkbanken.

Personer på reise: statistikkbanktabellen viser antall personer som har vært på reise for det enkelte kvartalet fordelt på kjønn, alder og reisetype. Tidsserien er komplett fra 2002.

Antall reiser: statistikkbanktabellene viser antall reiser som har blitt foretatt i løpet av det aktuelle kvartalet. For reiser etter reisetype og innkvarteringstype er tidsseriene komplette fra 2002. For antall reiser etter transportmåte og reisemål, er det komplette tidsserier fra hhv 2008 og 2013.

Forbruksutgifter: tall for forbruksutgifter ved ulike typer reiser har komplette tidsserier tilbake til 2002.

Reiser til utvalgte destinasjoner: Tilbake i 2005 startet publiseringen av kvartalsvise tall for antall reiser til de seks mest besøkte landene og denne er videreført. I tillegg blir det publisert årlige tall for antall reiser til de 30 mest besøkte landene. Tidsserien starter fra 2016.

Andel av befolkningen på ferie: tabellen viser prosentvis andel av befolkningen som har vært på ferie etter om de har vært i Norge eller utenlands. Tidsserien starter i 2013.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å kun måle forekomsten i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Dette gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. I en utvalgsundersøkelse bestemmes kvaliteten på dataene av en rekke forhold, og vi kan ikke garantere at alle feil oppdages. Feilkildene kan grovt sett deles i to grupper: a) Feil som skyldes hvem vi intervjuer – her inngår utvalgsfeil, dekningsfeil og frafallsfeil; og b) feil som skyldes hva vi spør om og hvilke svar vi får – her inngår målefeil og bearbeidingsfeil. Usikkerheten som skyldes feil av type a) kan vi i noen grad beregne, og i Reiseundersøkelsen blir denne usikkerheten beregnet og publisert hvert kvartal.

Utvalgsfeil innebærer at fordelingen etter bestemte kjennemerker er annerledes blant dem som er trukket til undersøkelsen enn i befolkningen som helhet. Denne feilen oppstår på grunn av tilfeldigheter i utvalgstrekkingen, og medfører at utvalget ikke representerer et perfekt tverrsnitt av populasjonen. Trekkingen av utvalget i Reiseundersøkelsen blir gjort slik at det ikke inneholder utvalgsfeil når det gjelder fordeling etter alder, kjønn og fylke. Etter hver kvartalsvise utvalgstrekking lages det tabeller som gjør det mulig å sammenlikne utvalget med populasjonen for visse kjennetegn. Ved hjelp av disse kan man forsikre seg om at det ikke har oppstått betydelige utvalgsfeil.

Dekningsfeil betyr at målgruppen for undersøkelsen ikke stemmer helt overens med den gruppen vi trekker utvalget fra. I undersøkelsen vil dette vise seg ved såkalte avganger. Dette kan bl.a. dreie seg om personer som er døde eller personer som har vært bosatt i utlandet i minst seks måneder (utvandret). De fleste avgangene tilhører den siste gruppen. Personene som er igjen i utvalget etter at avgangene er fjernet kalles bruttoutvalget.

Frafallsfeil. Det vil alltid være personer som av ulike årsaker ikke deltar i intervjuundersøkelser. Det kan være personer som ikke ønsker å delta, personer som er forhindret på grunn av språk, sykdom eller reiser, og personer vi ikke kommer i kontakt med. Dette fører til bruttoutvalget ikke er det samme som de personene vi faktisk får intervju med (nettoutvalget). Når kjennemerker ikke har samme fordeling i brutto- og nettoutvalg, vil nettoutvalget ikke være statistisk representativt for målgruppen. Vi finner de største avvikene mellom brutto- og nettoutvalget for kjennemerkene alder og utdanning. Når det gjelder alder, er gruppen 25-44 år underrepresentert i nettoutvalget. For utdanning er de med universitets- eller høyskoleutdanning overrepresentert, mens de med grunnskole, lavere eller ingen utdanning er tilsvarende underrepresentert.

 

Målefeil kan skyldes spørreskjemaets utforming eller at spørsmål i undersøkelsen blir misoppfattet av de som blir intervjuet. Det er også en viss risiko for at intervjuobjektene oppgir mangelfull eller feil informasjon eller opplysninger under et intervju. Et typisk eksempel på målefeil er når en person som har vært ute og reist oppgir forbruksutgifter for en hel familie når det egentlig bare skal oppgis egne utgifter. Reiser som har blitt registrert med ekstremt høye eller lave verdier blir vurdert enkeltvis. Om mulig korrigeres verdiene, alternativt blir de slettet.

Bearbeidingsfeil. Datainnsamlingen i denne undersøkelsen blir gjort på telefon. Intervjueren følger skjemaet på et dataprogram og får opp et spørsmål av gangen. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at alle filtre i spørreskjemaet programmeres på forhånd, og vi kan dermed redusere faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil personer. Samtidig ligger det farer i det at filtrene programmeres på forhånd. Eventuelle feil i programmeringen blir gjennomgående, og kan føre til at spørsmål blir verdiløse. Vi har ingen indikasjon på når slike feil har oppstått.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB