267061_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/drosje/aar
267061
Dyrest drosje i Oslo
statistikk
2016-06-24T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
drosje, Drosjetransport, taxier, drosjeturer, drosjeløyver, omsetningLandtransport, Transport og reiseliv
false
Statistikken viser drosjenes transportaktivitet. I 2015 omsatte drosjenæringen for 8,1 milliarder kroner og kjørte 278 millioner kilometer med passasjerer.

Drosjetransport2015

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Dyrest drosje i Oslo

I 2015 var drosjeprisen med passasjer 29 kroner per kilometer for landet sett under ett. En drosjekilometer kostet mest i Oslo og minst i Hedmark. Folk i Sogn og Fjordane reiste minst med drosje.

Drosjetransport
20142015Endring i prosent
2014 - 2015
Transportaktivitet
Omsetning (mil. kr)8 1168 1420,3
Kilometer kjørt i næring i alt (1000 km)532 757524 486-1,6
Km kjørt i næring med passasjer (1 000 km282 907277 598-1,9
Andel tilbakelagt med passasjer i bilen (prosent)53,152,9-0,4
Pris per kilometer med passasjer (kr/km)29290,0

For hele landet var kilometerprisen med passasjer på samme nivå i 2015 som i 2014. Det var betydelige regionale forskjeller i pris per drosjekilometer. I 2015 hadde Oslo høyest drosjepris med 35 kroner, mens prisen var lavest i Hedmark: 23 kroner. For hvert enkelt fylke har også prisendringene i denne perioden vært små. 

Snaut 1 million per løyve

Drosjeomsetningen økte med 0,3 prosent fra 8 116 millioner kroner i 2014 til 8 142 millioner året etter. I 2015 var gjennomsnittlig omsetning per foretak 961 000 kroner. Det gir en nedgang på 15 000 kroner, eller 1,6 prosent, siden 2014. I de fleste fylkene var omsetningen per drosjeløyve mellom 900 000 og 1,1 millioner kroner. Buskerud skilte seg ut med minst omsetning: rundt 700 000 kroner per løyve. Fire fylker, Oppland, Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane, hadde omsetning mellom 1,2 og 1,3 millioner kroner. Generelt har det vært små endringer siden 2014. 

Brukte knapt 1 600 kroner på drosje

Omsetning delt på innbyggertall indikerer gjennomsnittlig forbruk per person på drosjetransport. I 2015 brukte innbyggerne i Norge i gjennomsnitt 1 561 kroner på drosje. Oslo har mange tilreisende som benytter drosje til og fra annen offentlig kommunikasjon og topper derfor listen over taxiforbruk per innbygger: 3 234 kroner i 2015. Deretter fulgte Hordaland og Sør-Trøndelag med rundt 1 900 kroner. I Sogn og Fjordane brukte befolkningen minst på drosjetransport: i gjennomsnitt knapt 900 kroner. Det har skjedd små endringer i taxiforbruket siden 2014. 

Nær halvparten av kilometerne uten passasjer

Drosjene kjørte i alt 524 millioner kilometer i 2015. Dette var 1,6 prosent kortere enn i 2014. 52,9 prosent av den samlede kjørelengden ble utført med passasjerer i bilen, tilsvarende 278 millioner kilometer. Det var 0,4 prosent kortere enn i 2014 da drosjene fraktet passasjerer 283 millioner kilometer. Det var betydelige regionale forskjeller for andelene tilbakelagt med passasjer i bilen. I 2015 hadde Finnmark størst andel kjøring med passasjer: 71,0 prosent. I motsatt ende var Rogaland med en andel på bare 44,9 prosent. Hvert fylke har hatt små endringer i utnyttelsesgraden siden 2014. 

Hver av oss kjørte 53 kilometer drosje

Kilometer kjørt med passasjer delt på antallet innbyggere indikerer gjennomsnittlig drosjebruk per innbygger. I 2015 kjørte landets innbyggere i gjennomsnitt 53,2 kilometer drosje, 1,6 kilometer mindre enn i 2014. Dette innebærer en nedgang på 2,9 prosent. I Oslo – med tilreisende som trekker opp gjennomsnittet- gir kilometer delt på innbyggertall et gjennomsnitt på 91,9 kilometer drosjekjøring. Det samme regnestykket viser minst drosjekjøring per innbygger i Sogn og Fjordane, 25,7 kilometer. 

Drosjestatistikk basert på data allerede innsamlet av Skatteetaten Åpne og lesLukk

Skatteetaten samler årlig inn opplysninger om de om lag 8 500 foretakene med løyve til å kjøre drosje. Det som innrapporteres, er kontantomsetning, elektronisk omsetning, kjørte kilometer og opptatte kilometer. Skatteetaten bruker denne informasjonen til å kontrollere at foretakene følger skatte- og avgiftsreglene. SSB gjenbruker opplysningene til å lage statistikk.