Innovasjon i næringslivet, 2008-2010

Andelen produktinnovatører i næringslivet har blitt redusert fra 21 til 19 prosent i forhold til forrige undersøkelse. Likevel har andelen av foretakenes totale omsetning fra produktinnovasjoner økt fra 4,5 prosent i 2008 til 5,7 prosent i 2010. I absolutte tall utgjør dette i overkant av 24 milliarder kroner, en økning på 16,4 prosent.

Som andel av produktinnovatørenes omsetning alene var økningen fra 10,5 til 15,5 prosent, i hovedsak drevet av at omsetningen fra produkter som var nye for foretakenes marked ble mer enn fordoblet; fra 4 til 8,2 prosent. Dette innebærer at omsetning fra produktinnovasjoner har blitt relativt sett viktigere for de innovative foretakene i løpet av perioden.

Noe høyere innovasjonskostnader

Samtidig økte foretakenes totale innovasjonskostnader fra 27,2 milliarder kroner i 2008 til 29 milliarder i 2010. Oppgangen skyldes i hovedsak en økning av kostnadene i kategorien Kjøp av maskiner , utstyr og programvare , til totalt 3,1 milliarder, samt i kategorien Andre kostnader , til 2,3 milliarder kroner. Andre kostnader inkluderer Kompetanseoppbygging , Markedsintroduksjon av innovasjoner og Design , samt andre aktiviteter knyttet til introduksjon av nye produkter eller prosesser.

Kostnader til Eget forsknings - og utviklingsarbeid og til Kjøp av FoU - tjenester fra andre var kun marginalt høyere enn ved forrige undersøkelse, henholdsvis 17,7 og 5,1 milliarder kroner. I faste priser utgjør dette en nominell nedgang. Kostnader til Kjøp av annen ekstern kunnskap økte også noe, til drøye 0,7 milliarder. Dette var imidlertid, i likhet med i forrige undersøkelse, den klart lavest rapporterte kostnadskategorien. Kostnader til FoU utgjør fortsatt den klart største andelen av de samlede innovasjonskostnadene, men andelen som ikke er FoU har økt fra 17 til 21,3 prosent siden forrige undersøkelse.

For foretak med minst ti sysselsatte utgjør næringslivets totale innovasjonskostnader nøyaktig 1 prosent av total omsetning. I industrien var tallet 1,6 prosent, i tjenesteytende næringer; 1,2 prosent, og i andre næringer; 0,4 prosent. På et mer detaljert nivå varierer imidlertid denne andelen betydelig mellom de ulike næringene, og det norske næringslivet er dominert av næringer hvor forholdet mellom innovasjonskostnader og omsetning er forholdsvis lavt. For næringsaggregatene hvor registrert omsetning var over 100 milliarder kroner i 2010 lå alle under gjennomsnittet, og samlet sto disse for nesten 74 prosent av omsetningen, men bare 30 prosent av de totale innovasjonskostnadene.

Store forskjeller i kreativitet og kompetanse

I tillegg til de regulære spørsmålene, inneholdt innovasjonsundersøkelsen for 2008-2010 en modul som forsøkte å kartlegge foretakenes tilgang på personell med spesialkompetanse, samt ulike metoder for stimulans til nye ideer eller kreativitet blant de ansatte.

Resultatene viser at det er et klart skille mellom foretak med produkt- eller prosessrelatert innovasjonsaktivitet (PP-innovasjonsaktivitet) og andre foretak, når det gjelder i hvilken grad foretakene har tilgang på personell med spesialkompetanse - enten som egne ansatte eller via innleid personale. For næringslivet sett under ett var det, avhengig av kompetansetype, mellom to og fem ganger større sjanse for at et foretak med PP-innovasjonsaktivitet hadde tilgang på slikt personell.

Bruken av de forskjellige typene kompetanse varierer til dels betydelig mellom næringene, særlig for foretak uten innovasjonsaktivitet, og til en viss grad også etter foretakenes størrelse. Det er også variasjoner mellom næringene når det gjelder hvilken kompetanse som er mest utbredt, samt hvor stor forskjellen er mellom innovasjonsaktive foretak og andre foretak. Likevel er det nesten gjennomgående slik at alle kompetansetypene forekommer mer hyppig i foretak med PP-innovasjonsaktivitet enn uten, uavhengig av næring eller størrelse.

Når det gjelder foretakenes bruk av metoder for å stimulere til nye ideer eller kreativitet blant de ansatte er tendensen også klar. Både foretak med og uten PP-innovasjonsaktivitet foretrekker de samme metodene. Idédugnader eller brainstorming og Tverrfaglige eller bredt sammensatte arbeidsgrupper brukes mest, mens Økonomiske insentiver for de ansatte til å utvikle nye ideer er minst rapportert. Det er imidlertid mellom to og tre ganger større sjanse for at de innovasjonsaktive foretakene benyttet hvilken som helst av de ulike metodene. De PP-innovasjonsaktive foretakene har også en høyere suksessrate, altså andel foretak som har brukt en gitt metode og som samtidig rapporterer at dette har vært vellykket, enn foretak uten slik innovasjonsaktivitet.

Tabeller:

• Tabell 1 Typer av innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og sysselsettingsgruppe. 2008-2010
• Tabell 2 Innovasjonskostnader påløpt i 2010, etter hovednæring og sysselsettingsgruppe.
• Tabell 3 Omsetning fra nye eller endrede produkter i 2010, etter hovednæring og sysselsettingsgruppe
• Tabell 4 Tilgang på personell med spesialkompetanse, foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og sysselsettingsgruppe. 2008-2010
• Tabell 5 Tilgang på personell med spesialkompetanse, foretak uten PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og sysselsettingsgruppe. 2008-2010
• Tabell 6 Metoder for å stimulere til nye idéer eller kreativitet blant ansatte, foretak med PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og sysselsettingsgruppe. 2008-2010
• Tabell 7 Metoder for å stimulere til nye idéer eller kreativitet blant ansatte, foretak uten PP-innovasjonsaktivitet, etter hovednæring og sysselsettingsgruppe. 2008-2010