Innovasjon i næringslivet, 2004

Den rapporterte innovasjonsaktiviteten for perioden 2002 - 2004 er noe lavere enn tilfellet var for den forrige omfattende innovasjonsundersøkelsen for perioden 1999 - 2001. Industrien og tjenesteytende sektor har i hovedsak en stabil innovasjonsaktivitet, mens andre næringer som omfatter olje - og gassutvinning , kraft - og vannforsyning samt bygg - og anleggsvirksomhet har hatt en nedgang i innovasjonsaktiviteten.

Store foretak oftere innovative

Innovasjonsaktiviteten i næringslivet varierer i stor grad med størrelsen på foretakene, og de største enhetene er langt oftere innovative enn de mindre enhetene. For næringslivet samlet hadde 62 prosent av foretak med over 500 sysselsatte introdusert nye eller vesentlige endrede produkter eller prosesser i perioden 2002 - 2004. Bare 20 prosent av foretakene med mellom 10 og 19 sysselsatte hadde gjort det samme. Dette kan ha flere årsaker, men store foretak har ofte større ressurser både økonomisk og kunnskapsmessig til å drive innovasjonsvirksomhet. Store foretak har også gjennomgående et bredere produktspekter og flere prosesser enn mindre foretak og dermed større mulighet for innovasjon på minst ett område.

Forskjellen mellom store og små foretak er større innen industrien enn innen tjenesteytende virksomhet. Hele 77 prosent av de største industriforetakene er involvert i innovativ virksomhet mot bare 26 prosent av de minste. Innenfor tjenesteytende sektor er 50 prosent av de største enhetene involvert i innovasjonsvirksomhet og 24 prosent av de minste. Disse forskjellene er relativt stabile over tid.

Få nye produkter til markedet

Foretakene som har gjennomført innovasjoner har oftest introdusert nye eller vesentlig endrede produkter for foretaket - 21 prosent oppgir dette. Langt færre foretak, bare 11 prosent, har introdusert produkter som også er nye for markedet. En andel på 16 prosent av foretakene kan kalles prosessinnovatører, da de har introdusert ny eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi og nye eller forbedrede metoder for produksjon eller levering av varer og tjenester. Det er imidlertid en klar tendens til at det er de samme foretakene som introduserer både nye produkter og nye prosesser.

Flertallet av de innovative foretakene oppgir at de i hovedsak selv utfører innovasjonsarbeidet. Særlig produktinnovatørene er selvstendige i dette arbeidet - 71 prosent av disse oppgir at foretaket selv har utviklet nye eller vesentlig endrede produkter. Mens 22 prosent av produktinnovatørene utviklet innovasjoner i samarbeid med andre, lot bare 8 prosent andre aktører utvikle produktene. For prosessinnovatører er det noe jevnere fordelt, men også her er de selvstendige foretakene i flertall - 51 prosent utviklet prosessene innen foretaket.

Enkelte næringer skiller seg ut

Foretak innen industrien er mer innovative enn foretak innen tjenesteytende sektor, noe som også har vist seg i tidligere undersøkelser. Mens 37 prosent av industriforetakene har introdusert nye eller endrede produkter og prosesser, kan bare 28 prosent av foretakene innen tjenesteytende sektor skilte med det samme. Som tidligere er det enkelte næringer som skiller seg ut som spesielt innovative, og det er de samme næringene som går igjen fra tidligere undersøkelser. Den mest innovasjonsintensive enkeltnæringen er produksjon av kommunikasjonsutstyr , hvor 73 prosent av foretakene er innovative. Det er også en høy andel innovative foretak innen produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter (63 prosent), produksjon av metaller (58 prosent) og produksjon av medisinsk utstyr (58 prosent). Blant tjenesteytende næringer skiller databehandlingsvirksomhet og telekommunikasjon seg positivt ut, med en andel innovative foretak på henholdsvis 61 og 51 prosent.

Mye innovasjonssamarbeid

Et vellykket innovasjonsprosjekt er ofte avhengig av at foretaket samarbeider med andre aktører, og 33 prosent av de innovative enhetene hadde et slikt samarbeid. Leverandører nevnes oftest som samarbeidspartner. Hele 72 prosent av enhetene med samarbeid oppgir å ha hatt denne formen for innovasjonssamarbeid, mens 29 prosent vurderer leverandørsamarbeidet som svært viktig for prosjektet. Kunder er nesten like hyppig brukt som samarbeidspartner - 70 prosent oppgir dette - og kundesamarbeid er dessuten den formen som oftest (42 prosent) vurderes som svært viktig for gjennomføring av innovasjonen.

Konsulentforetak nevnes som partner av 51 prosent, mens offentlige og private forskningsinstitusjoner oppgis av 48 prosent og universiteter og høyskoler (UoH) av 44 prosent. Henholdsvis 11, 14 og 12 prosent vurderer disse samarbeidsarrangementene som svært viktige. I valg av samarbeidspartnerne finnes det imidlertid noen klare forskjeller mellom foretak av ulik størrelse. Mens konsulentforetak oppgis som partner av rundt halvparten av alle foretak uansett størrelse, er offentlige og private forskningsinstitusjoner og UoH mye hyppigere brukt av de store foretakene. Blant foretak med over 500 sysselsatte oppgir 73 prosent at de samarbeider med førstnevnte, mens 70 prosent samarbeider med universiteter og høyskoler.

Intern informasjon viktigst

Næringslivet henter informasjon til bruk i innovasjonsarbeidet fra ulike kilder. Interne informasjonskilder er viktigst - 51 prosent oppgir at de skaffer til veie nødvendig informasjon innen eget foretak. Kunder og klienter er kilder til informasjon for 35 prosent av foretakene. Leverandører, som var brukt oftest som samarbeidspartner, benyttes bare som informasjonskilde av 22 prosent.

Konkurrenter, konsulentforetak og kommersielle laboratorier/FoU-foretak brukes i mindre grad, henholdsvis 9, 4 og 3 prosent oppgir disse som kilde. Heller ikke universiteter og høyskoler (3 prosent) eller offentlige og private forskningsinstitusjoner (4 prosent) benyttes i stor utstrekning.

Positive effekter

Resultatet av innovasjonsaktiviteten kan generere flere positive effekter for foretaket. Forbedret kvalitet i varer og tjenester og utvidet spekter av varer og tjenester er de effektene som flest foretak oppgir som viktige, henholdsvis 28 og 26 prosent. En andel på 16 prosent økte sin markedsandel som følge av innovasjonsaktiviteten.

Det er en større grad av samsvar om innovasjonseffekter mellom forskjellige typer foretak enn tilfellet har vært i tidligere undersøkelser. De ulike effektene gjør seg gjeldende med relativt små variasjoner, uavhengig av hovednæringsgruppe eller foretaksstørrelse.

Økonomi mest til hinder

Et betydelig antall foretak rapporterte at deres innovasjonsarbeid av ulike årsaker var begrenset eller forhindret i perioden 2002 - 2004. Først og fremst er det økonomiske faktorer som står i veien for innovasjonsarbeidet. Av de innovative enhetene oppgir 17 prosent at for høye innovasjonskostnader hindret deres innovasjonsaktivitet, mens mangel på finansiering utenfra og innad i foretaket oppgis av henholdsvis 12 og 13 prosent. Det er relativt få som vurderer interne faktorer som mangel på kvalifisert personell eller mangel på informasjon om teknologi eller marked som betydelige hindringer for innovasjonsprosjektene. Det er heller ikke en utbredt oppfatning at usikker etterspørsel eller andre foretaks markedsdominans i særlig grad hindrer innovasjonsarbeidet.

Få søker patent

Foretakene bruker ulike metoder for å beskytte sine innovasjoner og nyvinninger. Av de innovative foretakene søkte 17 prosent om patent i perioden 2002 - 2004. I samme periode brukte 22 prosent varemerke og 12 prosent opphavsrett for å beskytte sine oppfinnelser og innovasjoner. Blant strategiske metoder, benyttet 39 prosent seg av å ha et forsprang på konkurrentene, mens 26 prosent brukte hemmeligholdelse som vern.

Det er noen forskjeller i beskyttelsesmetoder mellom hovednæringene. Patentsøknader er hyppigere i industrien (21 prosent) enn i tjenesteytende sektor (14 prosent), mens blant annet varemerke og opphavsrett oftere benyttes i tjenesteytende sektor (henholdsvis av 28 og 16 prosent) enn i industrien (henholdsvis 20 og 10 prosent).

Ser man næringslivet under ett er dessuten beskyttelsesmetoder oftere brukt i større foretak, noe man bør forvente da store foretak oftere er innovative. Også her er det noe variasjon mellom hovednæringsgruppene.

Organisatoriske og markedsmessige innovasjoner

Innovasjonsundersøkelsen 2004 inneholder mer informasjon om organisatorisk og markedsmessig innovasjon enn tilfellet har vært ved tidligere undersøkelser. En andel på 22 prosent av alle foretak har gjennomført organisasjonsmessige endringer av en slik art at det kan kalles organisatorisk innovasjon. Blant disse foretakene har flest enheter endret ledelsesstrukturen eller organiseringen av arbeidet, 73 prosent oppgir dette, og 52 prosent har endret kunnskapssystemer for ledelse for å bedre bruk eller utveksling av informasjon.

Markedsinnovasjoner ble gjennomført av 20 prosent av alle foretak i perioden. Mens 74 prosent av de markedsinnovative foretakene fant nye kundegrupper eller markedssegmenter, hadde 46 prosent foretatt vesentlige endringer i utseende, utforming eller innpakning på sine produkter.

Undersøkelsen viser dessuten at organisatoriske og markedsmessige innovasjoner først og fremst introduseres av foretak med produkt- eller prosessinnovasjon. Store foretak er dessuten mye oftere involvert også i disse formene for innovasjon.

Positive effekter også av organisatoriske og markedsmessige innovasjoner

Foretakene opplever og rapporterer ulike effekter av organisasjons- og markedsinnovasjonen. Blant effektene av de organisatoriske nyvinningene peker kapasitetsøkning seg ut - 29 prosent oppgir denne effekten. En andel på 27 prosent sier foretaket har økt sin lønnsomhet, og 26 prosent melder om forbedret kvalitet i foretakets varer og tjenester. Redusert utskifting i staben eller økt tilfredshet blant de ansatte er følgene av organisasjonsinnovasjonene i 21 prosent av foretakene.

Foretak med markedsinnovasjon opplever også positive effekter. Av markedsinnovatørene oppgir 68 prosent økt salg, og 48 prosent økt lønnsomhet som følge av innovasjonsarbeidet.

Innovasjonsundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Den søker å kartlegge omfanget av innovasjoner i norsk næringsliv, og å kartlegge faktorer av betydning for innovasjonsprosessen. Undersøkelsen er en del av Eurostats fjerde Community Innovation Survey (CIS4). Utvidede resultater inkludert resultater for Norge sammenlignet med EØS-landene vil bli publisert senere.

Tabeller:

• Tabell 1 Innovative foretak, etter næringssektor. Prosent av foretak i populasjonen. 2002-2004
• Tabell 2 Innovative foretak, etter sysselsettingsgruppe. Prosent av foretak i populasjonen. 2002-2004
• Tabell 3 Innovative foretak, etter sysselsettingsgruppe. Prosent av foretak i populasjonen. 2001, 2003 og 2004
• Tabell 4 Hvem utviklet foretakets produkter og prosesser, etter næring i perioden 2002-2004
• Tabell 5 Hvem utviklet foretakets produkter og prosesser i perioden, etter sysselsettingsgruppe. 2002-2004
• Tabell 6 Effekter av innovasjonsvirksomheten. Andelen av foretakene som har oppgitt gjeldende faktor til å være av stor betydning, etter næring i perioden 2002-2004
• Tabell 7 Effekter av innovasjonsvirksomheten. Andelen av foretakene som har oppgitt gjeldende faktor til å være av stor betydning, etter sysselsettingsgruppe i perioden 2002-2004
• Tabell 8 Informasjonskilder til innovasjonsvirksomheten. Andelen av enhetene med innovasjon som har oppgitt gjeldende aktører til å være av stor betydning, etter næring i perioden 2002-2004. Prosent
• Tabell 9 Informasjonskilder til innovasjonsvirksomheten. Andelen av enhetene med innovasjon som har oppgitt gjeldende aktører til å være av stor betydning, etter sysselsettingsgruppe i perioden 2002-2004
• Tabell 10 Samarbeidspartnere i innovasjonsvirksomhet, etter næring i perioden 2002-2004. Prosent av foretak med innovasjonssamarbeid
• Tabell 11 Samarbeidspartnere i innovasjonsvirksomhet, etter sysselsettingsgruppe i perioden 2002-2004. Prosent av foretak med innovasjonssamarbeid
• Tabell 12 Faktorer som begrenser innovasjonsvirksomheten for enheter med innovasjon. Andelen av enhetene som har oppgitt gjeldende faktor til å være av stor betydning, etter næring i perioden 2002-2004
• Tabell 13 Faktorer som begrenser innovasjonsvirksomheten for enheter med innovasjon. Andelen av enhetene som har oppgitt gjeldende faktor til å være av stor betydning, etter sysselsettingsgruppe i perioden 2002-2004
• Tabell 14 Bruk av patenter og andre beskyttelsesmetoder, etter næring i perioden 2002-2004. Prosent av innovative foretak
• Tabell 15 Bruk av patenter og andre beskyttelsesmetoder, etter sysselsettingsgruppe i perioden 2002-2004. Prosent av innovative foretak
• Tabell 16 Organisatoriske og markedsmessige innovasjoner gjennomført i perioden 2002-2004
• Tabell 17 Organisatoriske og markedsmessige innovasjoner gjennomført i perioden 2002-2004
• Tabell 18 Effekter av organisatoriske og markedsmessige endringer, etter næring i perioden 2002-2004. Andelen av enhetene som har oppgitt gjeldende faktor til å være av stor betydning
• Tabell 19 Effekter av organisatoriske og markedsmessige endringer, etter sysselsettingsgruppe i perioden 2002-2004. Andelen av enhetene som har oppgitt gjeldende faktor til å være av stor betydning