13672_not-searchable
/teknologi-og-innovasjon/statistikker/innov/arkiv
13672
Norske foretak ikke spesielt nyskapende
statistikk
2003-03-05T10:00:00.000Z
Teknologi og innovasjon;Virksomheter, foretak og regnskap
no
innov, Innovasjon i næringslivet, innovasjonsaktivitet, innovative foretak, produkt-, prosess-, markeds- og organisasjonsinnovasjon, nyskaping, nye produkter og prosesser, innovasjonssamarbeidVirksomheter og foretak, Forskning og innovasjon i næringslivet , Virksomheter, foretak og regnskap, Teknologi og innovasjon
false

Innovasjon i næringslivet, 2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Norske foretak ikke spesielt nyskapende

Innovasjonsundersøkelsen 2001 viser at 29 prosent av foretakene i Norge har introdusert nye eller vesentlig endrede produkter eller prosesser i perioden 1999–2001, og kan kalles innovative. Det er omtrent like mange innovative foretak som i perioden 1995–1997. Til sammenlikning er svenske og finske foretak fortsatt betydelig mer nyskapende enn oss.

De fleste av de innovative foretakene har introdusert nye eller vesentlig endrede produkter for foretaket, 26 prosent. Det er langt færre foretak som har introdusert produkter som ikke bare er nye eller forbedrede for foretaket, men også for foretakets marked. Bare 12 prosent av foretakene hadde utviklet slike nye markedsprodukter.

SSB gjennomførte forrige innovasjonsundersøkelse for året 1997. Norske foretak er generelt ikke blitt mer innovative siden den gang, verken målt ved antall innovative foretak, omsetning av nye eller vesentlig endrete produkter eller kostnader til innovasjonsvirksomhet. I 1997 var det 30 prosent av foretakene som var innovative. Dette synes ikke å samsvare med den økte aktiviteten innen forskning og utviklingsvirksomhet (FoU) blant norske foretak i samme periode. Dette kan indikere lav FoU-avkastning, selv om FoU ikke er den eneste faktoren bak innovasjon. Det kan også gjøre seg gjeldende et etterslep i tid. Sammenliknet med den svenske og finske innovasjonsundersøkelsen for perioden 1998–2000 er norske foretak mer beskjedne med å introdusere nye produkter og prosesser.

Enkelte næringer skiller seg ut

Foretakene innenfor industrien viser seg å være mer innovative enn innenfor tjenesteytende sektor. Mens 36 prosent av enhetene innenfor industrien kan kalles innovative, kan bare 30 prosent av enhetene innenfor tjenesteytende sektor gjøre det samme. Enkelte næringer skiller seg ut som spesielt innovative. Innenfor Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter er 65 prosent av foretakene innovative. Det er også en høy andel innenfor Produksjon av kommunikasjonsutstyr og Produksjon av medisinsk utstyr og måleutstyr, henholdsvis 61 og 60 prosent. Av tjenesteytende næringer med høy innovasjonsgrad skiller næringene Telekommunikasjon og Databehandlingsvirksomhet seg ut med henholdsvis 59 og 63 prosent av enhetene med nye produkter eller prosesser.

Store foretak oftere innovative

Innovasjonsgraden varierer i stor grad etter størrelsen på foretakene, med de største enhetene som oftere innovative enn de mindre enhetene. Dette kan ha flere årsaker, men store foretak har ofte større ressurser både økonomisk og kunnskapsmessig til å drive innovasjonsvirksomhet. Store foretak har også gjennomgående et bredere produktspekter og flere prosesser enn mindre foretak og dermed større mulighet for innovasjon på minst ett område. For næringslivet samlet hadde hele 64 prosent av foretak med over 500 sysselsatte introdusert nye eller vesentlig endrede produkter eller prosesser i 2001. Bare 21 prosent av foretakene med mellom 10 og 19 sysselsatte hadde gjort det samme. Forskjellen mellom store og små foretak er større innenfor industrien enn for tjenesteytende virksomhet. Hele 78 prosent av de største industriforetakene var involvert i innovativ virksomhet mot bare 27 prosent av de minste. Innenfor tjenesteytende sektor er bare 52 prosent av de største enhetene involvert i innovasjonsvirksomhet og 23 prosent av de minste.

Av den samlede omsetningen i industrien i 2001 utgjorde nye eller vesentlig endrede produkter 13 prosent. Andelen stiger fra i underkant av 4 prosent for de minste foretakene til vel 17 prosent for de største. Ser vi bare på omsetningen for innovative foretak, er andelen for industri som helhet 21 prosent. For innovative foretak er andelen fallende fra 25 for de minste foretakene til 20 prosent for de største. Dette forholdet skyldes at det er færre innovative foretak blant de minste enhetene.

Innovasjon for 23 milliarder kroner

Næringslivets kostnader til innovasjonsvirksomheten i 2001 var på litt over 23 milliarder kroner, noe som tilsvarte 1,5 prosent av total omsetning i næringslivet. Ser vi bare på omsetningen for foretak med innovasjonsvirksomhet, stiger andelen til 2,4 prosent. Innenfor industrien er andelen på 3,3 prosent, mens i tjenesteytende næringer er tilsvarende tall 2,4 prosent. Over halvparten av innovasjonskostnadene er egenutført FoU. Likevel har vel 40 prosent av de innovative foretakene utviklet nye produkter eller prosesser uten bruk av egen FoU. Andre kostnadskomponenter er produktdesign, kompetanseoppbygging, markedsintroduksjon og innkjøp av ekstern kunnskap.

Mange samarbeider

Samarbeid med andre for å dele kostnader og kompetanse kan være nødvendig i en innovasjonsprosess, og 41 prosent av foretakene med innovasjon rapporterte at de hadde aktivt samarbeid med andre aktører. Leverandører er den mest brukte samarbeidspartner. To av tre foretak med samarbeid oppgir at de samarbeider med leverandør, mens én av tre oppgir dette samarbeidet som viktig for prosjektet. Selv om noen færre oppgir kunder som samarbeidspartnere, 56 prosent, er kunde vurdert som den viktigste samarbeidspartner, oppgitt av 39 prosent. Andre foretak innenfor samme konsern er også en viktig samarbeidspartner, spesielt for større foretak. Konkurrenter er den samarbeidspartneren som brukes minst, men likevel oppgir 20 prosent at de samarbeider med konkurrenten. Tilsvarende samarbeider 28 prosent med universitet og høgskoler (UoH) og 33 prosent med offentlige eller private forskningsinstitutter, mens det er henholdsvis 9 og 12 prosent som vurderer dette samarbeidet som viktig. Nærhet har stor betydning for valg av samarbeidspartner. 92 prosent av foretakene med samarbeid oppgir at de samarbeider med en norsk aktør. Tilsvarende samarbeider 29 prosent av enhetene med aktører fra Norden, 34 prosent med aktører fra EU/EFTA for øvrig, mens 14 prosent har en partner lokalisert i USA.

Ulike informasjonskilder

Foretakene benytter seg av ulike informasjonskilder for å få kompetanse og ideer til utvikling av nye produkter og prosesser. Informasjon utvekslet internt i foretaket er den mest brukte informasjonskilden, og hele 47 prosent av foretakene oppgir dette som en viktig kilde til informasjon. Kunder er også viktig; 36 prosent ser på informasjon fra denne gruppen som viktig. Selv om leverandøren var den mest brukte samarbeidspartner, anser ikke foretakene leverandøren som viktigste informasjonskilde. Bare 20 prosent synes leverandøren er en viktig kilde til informasjon. Tilsvarende synes 10 prosent at konkurrenten er en viktig informasjonskilde, mens bare 3 prosent oppgir UoH-sektoren og 3 prosent offentlige og private forskningsinstitutter.

Positiv effekt

Resultatet av innovasjonsvirksomheten kan skape flere positive effekter for foretaket. Forbedret kvalitet i varer og tjenester og utvidet spekter av varer og tjenester er de effektene som flest foretak har oppgitt som viktige, henholdsvis 28 og 23 prosent. 16 prosent hadde økt sin markedsandel.

Innenfor fiskeoppdrett, olje- og gassutvinning, industri og bygge- og anleggsvirksomhet var også prosessorienterte effekter som forbedret produksjonsfleksibilitet, økt produksjonskapasitet og reduserte arbeidskostnader viktige, mens dette betydde forholdsvis lite innenfor tjenesteytende virksomhet.

Økonomiske faktorer hindrer innovasjon

Et betydelig antall foretak rapporterte at deres innovasjonsaktivitet, eller mangel på innovasjonsaktivitet, var hindret av ulike årsaker. Økonomiske faktorer var de som ble hyppigst oppgitt; for høye innovasjonskostnader, for stor økonomisk risiko og mangel på finansieringsmuligheter. Andre faktorer som for eksempel mangel på kvalifisert personell eller mangel på teknologisk informasjon ble oppgitt av forholdsvis få. For enheter uten innovasjon rapporterte 16 prosent av foretakene at de ikke hadde innovativ aktivitet på grunn av tidligere gjennomførte innovasjoner og hele 49 prosent mente det ikke var behov for innovasjonsvirksomhet på grunn av markedsforholdene.

18 prosent søkte om patent

18 prosent av de innovative foretakene søkte om minst én patent i perioden 1999-2001, og 21 prosent av disse foretakene hadde et gyldig patent ved utløpet av 2001. Bare 3 prosent av foretakene uten utvikling av nye produkter i siste treårsperiode hadde et gyldig patent ved utgangen av 2001.

Mange foretak har også gjennomført andre viktige strategiske og organisatoriske endringer i perioden. Det er markant flere innovative foretak som har gjennomført slike endringer enn foretak uten innovasjon.

Innovasjonsundersøkelsen blir gjennomført etter et felles opplegg for EØS-landene i regi av Eurostat (EUs statistiske kontor). Resultater for Norge sammenliknet med EØS-landene vil bli publisert senere.

 

Tabeller