13774_om_not-searchable
/teknologi-og-innovasjon/statistikker/iktbrukk/aar
13774_om
statistikk
2007-12-17T10:00:00.000Z
Teknologi og innovasjon
no
false

Bruk av IKT i kommunene og fylkeskommunene (opphørt)2006

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Bruk av IKT i kommunene og fylkeskommunene (opphørt)
Emne: Teknologi og innovasjon

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfatter pc-er, terminaler og arbeidsstasjoner, samt utstyr og programmer som anvendes på maskinene. IKT omfatter også utstyr og løsninger for kommunikasjon med eksterne nettverk (f.eks. internett).

Utgifter til datautstyr, programvare og tilhørende utstyr
Følgende produkter og tjenester inngår i samlebetegnelsen datautstyr, programvare og tilhørende konsulenttjenester.

Datautstyr
Datautstyr består av følgende varegrupper samt tilhørende konsulenttjenester (f.eks installasjon og vedlikehold). Inkluderer også programvare når maskinvare og programvare er kjøpt i en pakke og programvaren ikke kan separeres fra maskinvaren.

1. Datamaskiner og relatert utstyr

2. Telekommunikasjonsutstyr

3. Audio og videoutstyr

4. Annet datautstyr

- Datamaskiner uansett størrelse, inkluderer servere og større anlegg.

- Skjermer, tastatur, printere og scannere

- Nettverksutstyr, inkluderer rutere og kabling

- Telekommunikasjonsnettverk, inkluderer kabling

- Sentralbord, telefoner, telefonsvarere og faksmaskiner

- Antenner

- Tyveri- og brannalarmsystemer

- TV, video, dvd, skjermer og projektorer

- Videokamera og digitale kamera

- Radiomottakere

- Høytalere og forsterkere

- Instrumenter og apparater for medisinsk bruk

- Måleinstrumenter

- Elektroniske kalkuleringsmaskiner

Programvare og tilhørende konsulenttjenester
Innkjøpt programvare består av standard programvare og kundetilpasset programvare (inkludert lisensavgifter). Tilhørende konsulenttjenester omfatter f.eks utvikling, implementering og testing:

1. Standard programvare

2. Kundetilpasset programvare

Programvare som krever ingen eller kun små justeringer.

Eksempler:

- Programvarepakker

- Operativsystem og utviklingsverktøy

- Tekstbehandingsprogram, regneark etc.

Programvare som tilpasses foretakets behov og budsjett

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt, fylkesvis og kommunevis.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig. Ureviderte tall publiseres 15. mars. Opprettede tall publiseres 15. juni.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte data lagres.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å kartlegge bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i kommunene og fylkeskommunene. Undersøkelsen ble startet opp i 2002 for kommunene og 2004 for fylkeskommunene

Brukere og bruksområder

Kommunene, fylkeskommunene, myndighetene, næringslivet, bransjeorganisasjoner og media.

Sammenheng med annen statistikk

En del av variablene fra den danske undersøkelsen er sammenliknbare med variablene i den norske undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen er tilgjengelig på Danmarks Statistiks hjemmeside .

Lovhjemmel

Statistikklovens § 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Undersøkelsene bruk av IKT i kommunene og fylkeskommunene omfatter alle kommuner og fylkeskommuner og skal bidra til å beskrive bruken av IKT.

Datakilder og utvalg

Undersøkelsene inngår som en del av KOSTRA og data fra kommunene og fylkeskommunene rapporteres elektronisk til SSB.

Utvalget omfatter alle kommuner og fylkeskommuner.

Datainnsamling, editering og beregninger

Tidsforbruk for utfylling av skjema er estimert til 30 minutter pr. kommune. Dette tilsvarer et tidsforbruk for hele utvalget på 216 timer for kommunene og 9 timer for fylkeskommunene.

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer. Data kontrolleres også ved mottak. Kommunene og fylkeskommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen av foreløpige tall 15. mars. For denne undersøkelsen ble det ikke publisert foreløpige tall for alle variabler. Alle variabler i skjemaet blir imidlertid revidert av SSB, i samråd med kommunene og fylkeskommunene.

Undersøkelsene "Bruk av IKT i kommunene" og "Bruk av IKT i fylkeskommunene" omfatter blant annet spørsmål knyttet til anskaffelser av datautstyr, programvare og tilhørende konsulenttjenester. Samtlige fylkeskommuner har svart på disse spørsmålene, mens 379 av landets 431 kommuner har gjort det samme. For de resterende kommunene er disse variablene beregnet. Kommunene er gruppert i 16 grupper etter innbyggertall og økonomiske rammebetingelser. På bakgrunn av innbyggertall i den enkelte kommune og oppgitte data fra de kommunene som har svart innenfor hver gruppe, beregnes variablene for de kommunene som ikke har svart.

Konfidensialitet

Undersøkelsene innholder en del data knyttet til IT-sikkerhet. Disse er ikke publisert pr kommune og fylkeskommune da de anses som konfidensielle.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Undersøkelsen bygger på et spørreskjema som er utviklet gjennom det nordiske samarbeidet. På bakgrunn av innspill fra rådgivende utvalg for IKT-statistikk og andre brukere er skjemaet komplettert/endret over tid. Lengden på tidsseriene for de enkelte variablene vil derfor variere.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Oppgavegiverne kan misforstå enkelte spørsmål og på den måten oppgi feil svar. Skjemaene inneholder elektroniske kontroller som skal avdekke logiske feil. Utover de elektroniske kontrollene blir det utført manuell revisjon.

Utgiftene til datautstyr, programvare og tilhørende konsulenttjenester vil for en del kommuner og fylkeskommuner være kompliserte og tidkrevende å sammenstille. Bakgrunnen for dette er at de utgiftene som etterspørres i undersøkelsen ikke fremgår som egne poster i regnskapssystemene. Det er derfor grunn til å tro at en del av de beløpene som er rapportert er omtrentlig riktige. Noen kommuner og fylkeskommuner har også presisert dette.

Enhetsfrafallet for fylkeskommunene er null mens det for kommunene lå på 12 prosent i 2007.

Statistikken bygger på fulltelling.