159824
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/soshjelpk/aar
159824
6 000 flere på sosialhjelp
statistikk
2014-06-24T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Offentlig sektor
no
soshjelpk, Økonomisk sosialhjelp, sosialhjelpsmottakere, sosialhjelpsytelser, kvalifiseringsprogram, stønadssituasjon, sosialtjenesten, stønadstid, stønadstilfeller, stønadstype (bidrag, lån), personell i sosialtjenesten (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, kontoransatte), driftsutgifterTrygd og stønad, KOSTRA, Sosiale forhold og kriminalitet, Offentlig sektor
false
Statistikken gir oversikt over økonomisk sosialhjelp i Norge. Antall sosialhjelpsmottakere økte med 5 prosent fra 2012 til 2013, til 120 800 personer.

Økonomisk sosialhjelp2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

6 000 flere på sosialhjelp

Antall sosialhjelpsmottakere økte med 5 prosent fra 2012 til 2013, til 120 800 personer. Utbetalt sosialhjelp økte sterkere, med 12 prosent i faste priser, til 5,1 milliarder kroner.

Økonomisk sosialhjelp
2013
Sosialhjelpsmottakere120 775
Einslege menn i alt47 621
Einslege kvinner i alt27 886
Sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold49 152
Brutto utbetalt sosialhjelp (1 000 kr)5 122 169
Gjennomsnittlig sosialhjelp per måned8 345

Sosialhjelpsutbetalingene bestemmes av tre forhold: antall mottakere, antall måneder med sosialhjelp (stønadstid) og månedlig utbetalt beløp. I 2013 lå den gjennomsnittlige stønadstiden bare så vidt høyere enn året før. Tallet på mottakere økte med 5 prosent til 120 800, etter to år med nedgang. Det månedlige beløpet økte i gjennomsnitt med 7 prosent, og i sum resulterte dette i økte utbetalinger på 12 prosent i faste priser. Noe flere mottakere hadde sosialhjelp som sin hovedinntekt enn året før, dette antyder at tendensen til en ”tyngre” sosialhjelpsbefolkning forsterket seg noe også i 2013. Den økte inntekstavhengigheten av sosialhjelp de siste to årene tilsvarer nedgangen i antall sosialhjelpsmottakere på kvalifiseringsprogram.

Mer enn 6 av 10 er enslige uten barn

Den høyeste sosialhjelpshyppigheten finner vi i Finnmark med 4,5 prosent av innbyggerne. Forekomsten er lavest i Møre og Romsdal, med 2,2 prosent.

I 2013 var 4 prosent av sosialhjelpsmottakerne under 20 år, og 1 av 3 var i alderen 20-29 år. Går vi noen år tilbake i tid, til 2006, var det i 2013 blitt 1 prosentpoeng færre mottakere under 20 år, og tilsvarende flere i alderen 20-29 år. 1 av 4 mottakere var 30-39 år og 1 av 5 40-49 år. 12 prosent var 50-59 år og 5 prosent 60 år og over.

Ser vi på sosialhjelpsmottakernes familiesituasjon, utgjorde enslige menn i underkant av 40 prosent av mottakerne i 2013, mens enslige kvinner utgjorde 23 prosent. 14 prosent var enslige forsørgere, 12 prosent var par uten barn og 11 prosent par med barn. Sammenlignet med 2006 er det her bare små forskyvninger.

1 av 4 i arbeid eller utdanning

Når det gjelder mottakernes tilknytning til arbeidslivet, var 1 av 8 i arbeid (enten heltid eller deltid), og nesten like mange var under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Dette er på samme nivå som 2012. Andelen «yrkespassive», altså arbeidsløse eller ikke arbeidssøkere (herunder mange trygdemottakere), var også uendret, med 67 prosent. Når det gjelder sambruk av sosialhjelp og trygd, gikk 14 prosent av sosialhjelpsmottakerne på arbeidsavklaringspenger og 9 prosent på uføreytelser.

Den viktigste endringen i mottakernes arbeidssituasjon fra 2012 til 2013 var at færre gikk på kvalifiseringsprogram (4 300, eller 3,6 prosent). For personer på kvalifiseringsstønad som mottok supplerende sosialhjelp, var det relativt mange enslige menn (38 prosent), og relativt få i parforhold (30 prosent). Sammenligner vi med sosialhjelpsmottakere på introduksjonsprogram, så var her 1 av 5 enslige menn og 1 av 8 enslige kvinner. 1 av 10 var enslig forsørger og mer enn halvparten i parforhold med eller uten barn.

7 000 personer mottok sosialhjelp i mer enn én kommune. 92 prosent av disse mottok hjelp i to kommuner, mens det i motsatt ytterkant var 14 personer som fikk hjelp i fem, og seks personer som fikk hjelp i seks kommuner eller mer.

Det var nesten 5 000 mottakere, eller 4 prosent, som hadde fått utarbeidet individuell plan etter lov om sosiale tjenester i NAV § 28. Rett til slik plan har den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, og planen skal utformes i samarbeid med brukeren.

Fortsatt økende andel med sosialhjelp som hovedinntekt

40,6 prosent av mottakerne hadde sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde i 2013. Denne andelen var synkende i perioden 2006-2011, men har i hvert av de to siste årene økt med et halvt prosentpoeng. Økningen tilsvarer fallet i antall med kvalifiseringsprogram som hovedinntekt, en ordning som nettopp tar sikte på personer med høy sosialhjelpsavhengighet.

Ser vi på mottakerne fordelt etter familiefase, økte inntektsavhengigheten av sosialhjelp i alle hovedgrupper i 2013. Relativt mest økte avhengigheten blant par uten barn og blant enslige mødre. Som tidligere år er det en klar sammenheng mellom sosialhjelpsavhengighet og familiefase. Sosialhjelp som hovedinntekt er fortsatt vanligst blant enslige menn under 20 år, med 64 prosent.

Når det gjelder mottakergruppen med nærmest tilknytning til arbeidslivet, nemlig mottakere med arbeidsinntekt som hovedinntekt, utgjorde de 10 prosent av mottakerne totalt. Blant enslige sosialhjelpsmottakere finner vi relativt få med lønn som viktigste inntektskilde, og færre blant menn (7 prosent) enn blant kvinner (9,4 prosent). Høyest forekomst av lønnsinntekt finner vi blant enslige menn med barn under 18 år (16,8 prosent) og par med barn under 18 år (15,5 prosent).

Klart dyrere stønadsmåneder i 2013

Gjennomsnittlig stønadslengde økte bare svakt, fra 5 til 5,1 måneder, og andelen mottakere med stønad 6 måneder eller mer i kalenderåret lå uendret på 35 prosent. 1 av 5 mottok stønad i kun én måned, mens 1 av 9 mottok hjelp hele året. Derimot er det skjedd en klar økning i utbetaling per stønadsmåned, fra 7 816 kr i 2012 til 8 345 kr i 2013. Høyest utbetaling per måned finner man i mottaksforhold som varte hele året (9 905 kroner), mens de laveste beløpene forekommer i stønadsperioder på to måneder (6 516 kroner). Dette er i tråd med tendensene for tidligere år.

Det var store variasjoner mellom kommunene. I 21 kommuner lå utbetalt månedsbeløp mer enn 50 prosent over fjorårsnivået, mens det i 19 andre kommuner lå mellom 30 og 50 prosent høyere. I all hovedsak gjaldt dette mindre kommuner. Også når vi korrigerer for prisstigningen (2,1 prosent), hadde mer enn 2 av 3 kommuner et gjennomsnittlig stønadsbeløp som lå høyere enn fjoråret. Av kommunene med nedgang i månedlig utbetaling hadde 18 mindre kommuner mer enn 20 prosent reduksjon. Av de 10 største kommunene hadde alle unntatt Bergen en økning i månedsbeløpet som var høyere enn prisstigningen.

Færrest innvandrere blant de yngste mottakerne

Innvandrere utgjorde nær 36 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2013. I tillegg utgjorde norskfødte med én utenlandsfødt forelder nær 4 prosent og norskfødte med innvandrerforeldre 1 prosent, slik at disse tre gruppene i alt omfattet 4 av 10 mottakere. Aldersmessig skiller innvandrerne seg en del fra andre sosialhjelpsmottakere. 15 prosent av innvandrerne som mottok sosialhjelp var under 25 år, mens dette gjaldt 1 av 4 mottakere som ikke var innvandrer. Til gjengjeld er relativt flere personer i alderen 30-39 år blant innvandrere mottakere enn i befolkningen ellers, mens mottakere over 40 år er prosentvis jevnt representert i de to gruppene.

Sosialtjenestens utgifter opp 11 prosent

Kommunenes driftsutgifter til sosialtjenester utgjorde i 2013 11,2 milliarder kroner netto, eller 11 prosent mer enn året før. Av utgiftene utgjorde økonomisk sosialhjelp 43 prosent, mens råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid stod for 34 prosent. De resterende utgiftene fordelte seg på rusmiddel- og arbeidsrettede tiltak, med henholdsvis 16 og 7 prosent.

Ser vi bort fra utbetalingene av sosialhjelp, utgjør lønnsutgiftene en dominerende del av sektorens utgifter. Lønnsutgiftene veier tyngst på området råd og veiledning med 67 prosent av bruttoutgiftene, mens andelen på rusmiddelområdet er 60 prosent. Lavest innslag av lønnskostnader finner vi for de arbeidsrettede tiltakene med 44 prosent, her veier andre tiltaksutgifter tungt, for eksempel utgjorde kjøp av varer og tjenester fra private 23 prosent av driftsutgiftene.

6 500 kommunale årsverk i sosialtjenesten

Det ble utført nær 6 500 årsverk i sosialtjenesten i 2013. (Dette tallet omfatter bare kommunalt ansatte.) Nesten 2 400 årsverk ble utført av sosionomer, og drøyt 300 av barnevernspedagoger. Over 1 600 årsverk ble utført av personer med annen lavere høyskoleutdanning, og nesten 500 årsverk av personer med høyere grad. 630 årsverk ble utført av personer med kontorfaglig utdanning, og 930 årsverk av personer som hadde annen utdanning eller var ufaglærte.

Sosialstatistikken dekker også andre sider ved den kommunale tjenesteytingen enn økonomisk sosialhjelp. Når det gjelder tilbud til rusavhengige, kartlegges hvordan kommunen ivaretar deler av sitt ansvar etter rusreformen. Kommunen yter her midlertidige tiltak i påvente av spesialisert behandling, og i 2013 ble det rapportert om nesten 1 500 slike vedtak. Når det gjelder kjøp av heldøgns bo-/omsorgstiltak til rusavhengige fra leverandører utenfor kommuneforvaltningen, oppga kommunene nesten 1 100 slike vedtak.

Ser vi på kommunens bruk av gjeldsrådgivning, mottok 14 000, eller 12 prosent, av sosialhjelpsmottakerne slik bistand i 2013. Med gjeldsrådgivning menes saker hvor gjelden er hovedssaken og det gis bistand til kreditorforhandlinger. Tjenesten gis også til andre av sosialtjenestens brukere enn dem som mottar sosialhjelp. I alt 15 000 personer mottok slik rådgivning uten samtidig å motta sosialhjelp. I alt ble det utført 314 årsverk knyttet til gjeldsrådgivning i kommunene.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB