Arbeids- og velferdsetaten (NAV) - StatRes (opphørt), 2011

Ressursinnsats, utgifter

Egenproduksjon: Består i utgangspunktet av summen av lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester og kapitalkostnader. Data for kapitalkostnader, det vil si avskrivninger og kalkulatoriske renter som følge av kapitalbinding, er ikke tilgjengelig for de fleste statlige virksomheter inkludert Arbeids- og velferdsetaten. Dette elementet er derfor ikke med i egenproduksjonen. Utgangspunkt for det publiserte beløpet er post 1-29 i statsregnskapet.

Lønnskostnader: Omfatter alle utgifter virksomhetene har i egenskap av arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 1-29 underpost 11-19, ref. R101. Inkluderer bl.a. arbeidsgiveravgift, men ikke reiseutgifter og innkjøp av renholdstjenester eller andre innkjøpte arbeidsintensive tjenester. Inntektsførte lønnsrefusjoner trekkes fra.

Kjøp av varer og tjenester: Omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og tjenester i produksjonen. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsført beløp på post 1-29, underpost 21-29, ref. R101.

Overføringer: Omfatter tilskudd til privat sektor, det vil si post 70-79 i statsregnskapet. Arbeids- og velferdsetaten står i en særstilling i staten ved at etaten står for mesteparten av statens totale overføringer, i første rekke fordi etaten står for utbetalingene knyttet til de ulike trygdeordningene. Utgangspunkt for den publiserte størrelsen er regnskapsførte beløp på post 70-79, ref. R101.

Investeringer: Anskaffelse og større vedlikehold i tilknytning til fast eiendom, eller større anskaffelser av driftsmidler av varig verdi. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 30-49, ref. R101. Eventuelle inntekter fra tilsvarende salg kommer til fratrekk.

Ressursinnsats, årsverk

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær: Summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.

Aktiviteter/tjenester:

Antall personer på arbeidsrettede tiltak (årsgjennomsnitt) : Tiltaksstatistikken omfatter både personer i arbeidsrettede og rehabiliterende tiltak. Statistikk fordeles på tre grupper:

• Ordinære tiltaksdeltakere
• Nedsatt arbeidsevne
• Andre tiltaksdeltakere

Gruppen andre tiltaksdeltakere er ny fra 2009 og omfatter tiltaksdeltaker som ikke er arbeidssøkere og som ikke har servicebehov "nedsatt arbeidsevne". Dette vil i hovedsak være personer med servicebehov knyttet til sykefraværsoppfølging, omfatter også andre personer som ikke er arbeidssøkere.

Mottakere av barnetrygd: Barnetrygd blir gitt til barn under 18 år som er bosatt i Norge. Etter EØS-reglene blir det også betalt barnetrygd for barn som er bosatt i andre EØS-land. Dette gjelder når mor eller far til barnet arbeider i Norge og er medlem i Folketrygden, men har bosted i et annet EØS-land sammen med barnet.

Mottakere av kontantstøtte: Ordningen med kontantstøtte ble innført for 1-åringer fra 1. august 1998 og for 2-åringer fra 1. januar 1999. Kravet for rett til kontantstøtte er at barnet ikke har heiltidsplass i barnehage med offentlig driftstilskudd. Ifølge kontantstøtteloven kan kontantstøtte utbetales til barn mellom ett og tre år, og maksimalt i 23 måneder, men barnet kan ikke ha heltidsplass i barnehage. Unntaket fra dette er for adopterte barn. For adopterte barn kan det ytes kontantstøtte frem til skolealder, men også for disse barna er perioden med kontantstøtte begrenset til 23 måneder.

Bidragsmottakere (desember) : Mottakeren av bidragsforskudd/barnebidrag. For de mottakere som har fått innvilget forskudd utløses forskuddet ved manglende eller for sein betaling av barnebidrag fra bidragspliktig, samt i tilfeller der bidraget er lavere enn forskuddet.

Antall barn med barnebidrag: Barn som er under 18 år og som ikke bor sammen med begge foreldrene, kan ha rett til bidragsforskudd. Bidragsforskuddet er behovsprøvd (fom 1.10.03) ut fra bidragsmottakers inntekt, sivile status med mer. Det er et vilkår for å få bidragsforskudd at det er eller blir avtalt/fastsatt et bidrag til barnet fra den andre av foreldrene (med unntak av tilfeller der far er ukjent). Forelderen som ikke bor sammen med barnet plikter etter barnelovens § 67 å betale barnebidrag. Plikten til å betale bidrag varer normalt ut den måneden barnet fyller 18 år. Det kan etter søknad pålegges bidrag ut over barnets fylte 18 år dersom barnet går på videregående skole.

Resultater:

Mottakere av dagpenger (årsgjennomsnitt): Dagpenger mottas av registrerte arbeidsledige og delvis ledige arbeidssøkere. Dagpenger kan også ytes når en arbeidssøker er på tiltak.

Mottakere sykepenger (per 30. juni):

Antall personer som mottar sykepenger.

Antall personer med nedsatt arbeidsevne (årsgjennomsnitt): Betegnelsen personer med nedsatt arbeidsevne erstatter begrepet yrkeshemmet fra og med januar 2009. Personer med nedsatt arbeidsevne omfatter både persongruppen som tidligere ble betegnet som yrkeshemmet, samt andre personer som pga for vurdering av behov for attføring tidligere i syke- og rehabiliteringspengeløpet. Personer som vurderes for attføring tidligere (enn før) i et syke- eller rehabiliteringspengbeløp vil motta en behovs- og arbeidsevnevurdering som blir registrert i arbeids- og velferdsetatens saksbehandlingssystem. Av disse vil noen starte på et attføringsløp tidligere enn man ville gjort uten tidlig arbeidsevnevurdering og noen vil få omtrent samme tidspunkt for oppstart av attføring. Begge disse to gruppene vil bli tidligere registrert som "person med nedsatt arbeidsevne" og isolert medføre at det i statistikk blir flere personer med nedsatt arbeidsevne enn før og at økning i hovedsak vil omfatt personer som ennå ikke har startet på tiltak og personer hvor det ennå er for tidlige å fatte beslutning om hensiktmessig attføring.

Mottakere av uførepensjon: Statistikken omfatter personer i alderen 18-66 år som mottar uførepensjon. Uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Alderspensjonister: Alderspensjon fra folketrygden er en ordning som sikrer deg inntekt i alderdommen. Statistikken omfatter personer som er 62 år eller eldre og mottar alderspensjon. For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år, må personen ha tilstrekkelig høy opptjening. Det er mulig å kombinere alderspensjon med arbeid uten at pensjonen blir redusert.

Mottakere av avtalefestet pensjon (AFP): AFP er en frivillig tidligpensjonsordning for personer som har fylt 62 år, og som arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. Ordningen ble innført 01.01.1989 som en del av tariffavtalen mellom LO og NHO, og gjaldt da bare 65- og 66-åringer innen LO-/NHO-området. Senere er ordningen utvidet flere ganger og omfatter personer i alderen 62-66 år som mottar AFP. Statistikken omfatter mottakere i både privat og offentlig sektor og består av 5 forskjellige AFP-ordninger.

Ytelsen kan kombineres med arbeid.

Nav publiserer for 2009 - 2012 kun statistikk over AFP-mottakere i privat sektor og i Spekter. Dette fordi Nav har for få mottakere av Avtalefestet pensjon (AFP) offentlig sektor i statistikken for 2009 - 2012, men de jobber med å korrigere statistikken. Dette skyldes hovedsaklig manglende antall nye pensjonister i kommunal sektor, og Nav antar at de har et avvik på omlag 5 prosent for antall pensjonister totalt. Forklaringen er manglende innrapportering av nye AFP-mottakere i kommunal sektor.

Personer med supplerende stønad: Statistikken omfatter personer som er 67 år eller mer og mottar supplerende stønad. Supplerende stønad gis til personer som mottar liten eller ingen alderspensjon. Samlet skal eventuell inntekt og stønad tilsvare folketrygdens minstepensjon.

Mottakeren må være bosatt i Norge for å få utbetalt stønaden.

Antall med grunnstønad: Statistikken omfatter personer som mottar grunnstønad.
Stønaden skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
Grunnstønad ytes etter 6 satser, og reguleres vanligvis 1.1. hvert år. Det gjelder ingen generell aldersgrense for grunnstønad, unntatt for grunnstønad til transport, som ikke gis om ekstrabehovet oppstår etter fylte 70 år.

Antall med hjelpestønad: Statistikken over Hjelpestønad omfatter personer som mottar grunnstønad. Stønaden skal gi økonomisk kompensasjon for utgifter til særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det forutsettes at det foreligger et privat pleieforhold. Hjelpestønad ytes etter 1 ordinær sats (ingen aldersgrense) og 3 ulike satser for forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år. I tillegg er det en sats 0 for personer som får stønad etter gammel ordning til hjelp i huset.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP): Statistikken omfatter personer i alderen 18-67 år som er registrert med rettighetsstatus arbeidsavklaringspenger, som følge av gjeldende vedtak om AAP fra Nav. Denne statistikken vil ifølge Nav bli publisert inntil man har fått feilrettet løsningen som baserer seg på utbetaling. Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger med oppfølgingsvedtak: se nav.no

Relaterte tall:

Sysselsatte 15-74 år: Dette er årsgjennomsnitt fra Arbeidskraftundersøkelsen i SSB.

Arbeidsledige 15-74 år: Dette er årsgjennomsnitt fra Arbeidskraftundersøkelsen i SSB.

Registrerte arbeidsledige (NAV-tall, årsgjennomsnitt): Omfatter alle ordinære arbeidssøkere som har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Utgiftene blir i hovedsak klassifisert etter definisjonene i IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 (GFSM2001). I enkelte tilfeller er definisjonene avveket for å få et mer realistisk bilde av ressursbruken.