13484_om_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/meklingfam/aar
13484_om
statistikk
2010-06-29T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
false

Mekling for foreldre2009

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Mekling for foreldre
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Mekling

Her registreres antall meklingssaker som er avsluttet i oppgaveåret av offentlig godkjente familievernkontorer og eksterne meklere etter ekteskapsloven og barneloven. Det vil si at meklinger startet på slutten av året, men ikke er avsluttet, kommer med i statistikken påfølgende år. Avsluttede meklinger omtales som meklinger. Det er obligatorisk mekling for foreldre med felles barn under 16år, ved skilsmisse/separasjon (ekteskapsloven) og ved samboerbrudd (barneloven). Foreldre med felles barn under 16 år må også møte til mekling før det den kan bli reist sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samværsrett. Dette registres i meklingsstatistikken som Saksanlegg etter barneloven. Retten kan vise foreldrene tilbake mekling. Dette registres da som mekling tilbakesendt fra retten i meklingsstatistikken.

Formålet med mekling er at foreldre skal komme fram til en avtale om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett. Her legges det vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. En times mekling er obligatorisk, og det kan tilbys opp til syv timers gratis mekling.

Meklere

Familievernkontor og eksterne meklere. Fylkesmannen har ansvar for at det finnes et kvalifisert meklingsapparat, og bestemmer hvem som skal gis meklingsbevilling. Meklingsbevilling gis til navngitt person, og er knyttet til den stilling og arbeidssted vedkommende har.

Mekling for foreldre utøves av fagpersoner ansatt ved offentlig godkjente familievernkontor. I tillegg utføres mekling av eksterne meklere, som har fått meklingsbevilling. Eksterne meklere er fagpersoner ansatt i offentlig helse- og sosialinstanser eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (f.eks. sosionom, barnevernspedagog, psykolog, helsesøster), prest eller forstander i registrerte trossamfunn, samt privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.

Følgende personer kan godkjennes som mekler:

a) Fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor

b) Prest i offentlig kirkelig stilling eller prest/eventuelt forstander i registrert trossamfunn

c) Fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor

d) Ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat. På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet. 

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Familievernet var til og med 2003 en fylkeskommunal oppgave. Fra og med 1. januar 2004 overtok staten ansvaret for familievern. Forvaltningsansvaret er lagt til Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Direktoratet er delt i fem regioner som ivaretar produksjonen av tjenestene.

Følgende fylker inngår i regionene: Region Nord: Finnmark, Troms og Nordland Region Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Region Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Region Sør: Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Region Øst: Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold

Meklingsstatistikken er en del av familievernrapporteringen. Oppgaven har fram til statistikkåret 2007 blitt forvaltet av fylkesmennene. Fra 2008 har Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ved regionene ansvar for å rapportere meklingsstatistikken til Statistisk sentralbyrå, og statistikken rapporteres og publiseres fremdeles på fylkesnivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Endelige tall publiseres i mai/juni.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Dataene fra innsamlingen lagres hos seksjon for levekårsstatistikk.

Bakgrunn

Formål og historie

Familievernkontorene har vært et tilbud til familier og enkeltpersoner med behov for rådgivning og behandling i forbindelse med problemer og kriser siden 1958. I dag finnes det 52 familievernkontor, som alle tilbyr mekling.

I 1990 ble det overordnede ansvaret for familievernet overført fra Helsedirektoratet til Barne- og familiedepartementet (BFD). I 1998 ble Lov om familievernkontorer innført, og i den forbindelse overførte BFD forvaltningsansvaret av tjenesten til fylkeskommunen. I samme periode henvendte BFD seg til Statistisk sentralbyrå (SSB) og arbeidet med familievernstatistikken startet. I forbindelse med den statlige overtagelsen av familievernet i 2004 ble forvaltningsansvaret overført til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Forut for at fylkeskommunene fikk forvaltningsansvaret, var familievernkontorene drevet enten av det offentlige (Offentlige Familievernkontorers Organisasjon) eller av kirken (Kirkens Familievern). Forvaltningsstrukturen var i den tiden ikke standardisert, og gav kontorene ulike rammebetingelser, noe som igjen har medførte at innholdet i tjenesten har variert over tid og i forhold til eierstruktur. Disse forholdene var medvirkende til at Barne- og familiedepartementet ønsket en gjennomgang og omlegging av tjenesten. Selv etter den statlige overtagelse skilles det i familievernet mellom offentlige og kirkelige familievernkontorer. De kirkelige kontorene er selvstendige enheter med driftsavtale med regionene.

Familier og par er familievernets viktigste målgruppe, men også enkelpersoner kan henvende seg for hjelp. Familievernkontorets oppgaver beskrives i lovgrunnlaget som klinisk virksomhet/saksbehandling, forebyggende virksomhet og mekling for foreldre.

Obligatorisk mekling i forbindelse med separasjon eller skilsmisse for alle gifte foreldre med felles barn under 16 år ble innført 1. januar 1993. Det er også obligatorisk mekling for foreldre som vil prøve spørsmål om forelderansvar, daglig omsorg eller samvær for fylkesmannen eller domstolen.

Fra 1.1. 2007 ble mekling, etter barneloven, obligatorisk også for samboere med felles barn under 16 år som flytter fra hverandre.

Fylkesmannen har til og med 2007 ført kontroll med meklingene, mens dette ansvaret fra 2008 ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Meklingsstatistikken forsøker å belyse omfanget av tjenesten, bruk familievernkontor og eksterne meklere, tidsbruk, ventetid, og antall timer som benyttes. Samtidig er det ønskelig å gi departement, direktorat og fylke styringsrelevant offisiell statistikk.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne av meklingsstatistikken vil være Barne- og likestillingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, statlige styringsorganer, forskningsinstitusjoner, presse og studenter. Statistikken kan benyttes som styringsinformasjon innenfor offentlig planlegging, utdanning og samfunnsdebatt.

Sammenheng med annen statistikk

Familievernkontorene utfører meklinger, men også en rekke andre arbeidsoppgaver. For mer info om familievernkontorene og deres oppgaver, se Statistisk sentralbyrås familievernstatistikk

Lovhjemmel

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (Statistikkloven) av 16. juni 1989 nr. 54 § 2-2.

Lov om familievernkontorer av 19. juni 1997 nr. 62 § 8.

Formål med mekling går fram av § 26 i lov 4. juli 1991 nr 47 om ekteskap (ekteskapsloven) og § 52 i lov 8. april 1981 nr. 6 om barn og foreldre (barneloven).

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Meklingsstatistikken er laget på bakgrunn av alle meklingssaker familievernkontor og eksterne meklere har jobbet med og avsluttet i løpet av rapporteringsåret.

Meklingsstatistikken innholder opplysninger om hvor mange meklinger som er avsluttet i løpet av året, årsak til mekling og hvilken lov som er benyttet, hvor lang tid det har tatt fra henvendelse til meklingsstime, samt hvor lang tid som er brukt på en meklingssak.

Datakilder og utvalg

Meklingsstatistikken til og med 2007 bygger på oppgaver fra fylkesmannen i det enkelte fylke. Fra og med 2008 er det regionskontorene i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som har overtatt denne oppgaven. Oppgavene inneholder opplysninger om alle meklinger foretatt ved familievernskontorene og de eksterne meklerne. Dataene som rapporteres inn er aggregert på basis av Bufdirs data fra familievernkontorene og data fra de eksterne meklerne.

Statistikken baseres på fulltelling fra oppgavegiverne.

Datainnsamling, editering og beregninger

Meklingsrapportering skjer ved bruk av elektroniske skjemaer.

Statistisk sentralbyrå mottar to skjemaer fra hvert fylke; ett for meklinger gjennomført ved familievernkontorene, og ett for meklinger gjennomført av eksterne meklere.

De elektroniske skjemaene som benyttes til meklingsstatistikken inneholder en rekke kontroller. Etter at SSB har mottatt dataene gjennomføres nye kontroller, og sjekk av tall. Oppretting av eventuelle feil i rapporteringen skjer i samråd med de som har sendt inn skjema.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra og med 1.1. 2007 ble mekling pålagt også der samboere med felles barn under 16 år flytter fra hverandre. Det ble en omlegging av meklingsstatistikken dette året. Fra 2007 måles kun avsluttede meklinger, og ikke alle meklinger som er påbegynt og arbeidet med i statistikkåret. Det vil si at meklinger som er startet opp på slutten av rapporteringsåret, men ikke er avsluttet, kommer med i meklingsstatistikken påfølgende år.

Tidligere har det vært ført statistikk over antall meklingsattester, og dette utgår fra og med 2007. Fra og med 2007 skal det utstedes attest etter første meklingstime, uavhengig om foreldrene er kommet til enighet eller ikke.

Det er altså et tidsseriebrudd i meklingsstatistikken, og statistikk fra 2007 kan ikke sammenliknes med tidligere årganger.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det er kontroller i elektroniske skjema som leveres til Statistisk sentralbyrå, og tallene sjekkes mot hverandre slik at summeringer og totaltall stemmer. Der det er feil tar SSB kontakt med regionskontaktene i Bufetat, og retter opp.

Fulltelling, ikke relevant.