Rapporter 2011/34

Barnefamiliers tilsynsordninger, høsten 2010

I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra Barnetilsynsundersøkelsen 2010.

I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra Barnetilsynsundersøkelsen 2010. Rapporten beskriver barnas deltakelse og oppholdstid i ulike tilsynsordninger, samt foreldrenes preferanser med hensyn til deltakelse og begrunnelser for ikke å bruke barnehage, skolefritidsordning (SFO) og ordningen om leksehjelp. Kontantstøtte, husholdningenes utgifter tilknyttet ulike tilsynsordninger og foreldrenes yrkesdeltakelse er blant andre tema som kartlegges i denne rapporten.

De fleste barn i alderen 1-5 år går i barnehage. Bruken av barnehage er mer utbredt blant 3-5-åringer enn blant barn i aldersgruppen 1-2 år. Bruken av barnehage som tilsynsordning øker med barnas alder, foreldrenes utdanningsnivå og familiens inntekt. De fleste foreldre ville valgt barnehage, dersom de sto helt fritt til å velge tilsynsordning på dagtid uavhengig av pris og tilgjengelighet.

Fire av fem barn i barnehage har avtalt heltidsplass - dvs. 41 timer eller mer per uke - men de fleste barn har en faktisk oppholdstid tilsvarende lang deltidsplass, dvs. mellom 25 og 41 timer per uke. I gjennomsnitt er barna i barnehage 35 timer per uke, uansett om en ser på barn i aldersgruppen 1-2 år, 3-5 år eller alle barn 1-5 år under ett.

Andelen barn hvor foreldrene mottar kontantstøtte, har gått ned de siste årene. Foreldrene til to av tre barn uten heltidsplass i barnehage mottar kontantstøtte. Flere av foreldrene oppgir ”det å ha mer tid sammen med barnet” som en viktig årsak for at de valgte kontantstøtte. Andelen barn som deltar i SFO er høyest på 1. årstrinn og lavest på 4. årstrinn. Andelen barn i SFO er høyere når mor er yrkesaktiv og jobber fulltid og den øker også med foreldrenes utdanningsnivå. De fleste foreldre synes å være fornøyde med kvaliteten i SFO.

Fra august 2010 ble kommunene og private skoler pålagt å tilby gratis leksehjelp til elever på 1. – 4. årstrinn. Allerede i det første året med gratis leksehjelp, deltar tre av fem barn i denne ordningen. Andelen barn som benytter seg av leksehjelpordningen er høyere i familier med eneforsørger uten inntektsgivende arbeid. Også når mor ikke er yrkesaktiv, deltar en større andel barn i leksehjelpordningen. Deltakelse i leksehjelpordningen går ned når foreldrenes utdanningsnivå øker.

Utgifter til barnetilsyn utgjør i gjennomsnitt 4 prosent av husholdningenes samlede inntekt før skatt fratrukket barnetrygd og kontantstøtte. Hver husholdning har i gjennomsnitt en utgift per barn i alderen 0-9 år på 1 440 kr per måned uavhengig av hva slags tilsynsordning de benytter. Dette utgjør i gjennomsnitt kr 2 521 per husholdning. Husholdningenes gjennomsnittlige utgifter per barn i barnehage er på kr 2 110, mens deres utgifter per barn i SFO er på kr 1 688 per måned. Lavinntektsfamilier bruker en større andel av sin samlede inntekt til barnehageutgifter, men betaler mindre per måned enn andre familier.

Mødres og fedres yrkesaktivitet og arbeidstid varierer innen ulike grupper, men den generelle tendensen er at yrkesaktivitet og arbeidstid blant mødre og fedre øker proporsjonalt med utdanningsnivå og inntekt og disproporsjonalt med hensyn til familiens inntekt.

Prosjektstøtte: Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Om publikasjonen

Tittel

Barnefamiliers tilsynsordninger, høsten 2010

Ansvarlige

Hossein Moafi, Elin Såheim Bjørkli

Serie og -nummer

Rapporter 2011/34

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Barnehager, Trygd og stønad

ISBN (elektronisk)

978-82-537-8216-4

ISBN (trykt)

978-82-537-8215-7

ISSN

1892-7513

Antall sider

163

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt