21428_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/lmu/arkiv
21428
Høyest leie i Oslo og Bærum
statistikk
2009-06-17T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Bygg, bolig og eiendom
no
lmu, Leiemarkedsundersøkelsen, utleie, husleie, kvadratmeterpriser, boligtyper, utleierkategorier (for eksempel slekt, kommune, arbeidsgiver), boligstørrelseBoligpriser og boligprisindekser , Bolig og boforhold, Bygg, bolig og eiendom, Priser og prisindekser
false

Leiemarkedsundersøkelsen2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høyest leie i Oslo og Bærum

Leiemarkedsundersøkelsen (LMU) 2009 viser at leietakere i Oslo og Bærum betaler mest for utleieboliger. I gjennomsnitt betaler leietakere i dette området 7 365 kroner per måned mot 5 405 kroner på landsbasis.

Geografisk beliggenhet er en viktig forklaringsvariabel bak forskjeller i leienivåene. Oslo med Bærum har et leienivå som ligger klart over de andre regionene som inngår i LMU. Her ligger den gjennomsnittlige leien for to- og treroms utleieboliger på henholdsvis 6 811 og 8 320 kroner per måned.

De laveste leiene finner vi i de minste tettstedene, samt i spredtbygde strøk. Her ligger leiene for to- og treroms utleieboliger på henholdsvis 3 447 og 3 829 kroner per måned. På landsbasis er gjennomsnittlig månedlig leie for en toroms utleiebolig på 4 907 kroner, mens en treroms utleiebolig ligger på 5 583 kroner. LMU viser for øvrig at mindre boligstørrelser, særlig toroms utleieboliger, er de mest representerte boligsstørrelsene i de største byene, mens i mindre tettsteder og spredtbygde strøk er det hovedsakelig større boligstørrelser og andre hustyper som dominerer leiemarkedet.

Større utleieboliger gir lavere leie per kvadratmeter

Dersom utleieboligene i LMU grupperes etter boligstørrelse, målt i bruksareal, viser resultatene at leie per kvadratmeter faller jo større boligen er. På landsbasis har utleieboliger på 30-49 m2 en gjennomsnittlig årlig leie per kvadratmeter på 1 345 kroner, mens den tilsvarende leien for boliger i størrelsen 50-79 m2 ligger på 1 010 kroner. Større utleieboliger på 100-119 m2 har en gjennomsnittlig leie på 805 kroner per kvadratmeter i året.

Leieforholdets lengde har betydning for nivået på leiene

Ifølge LMU er leieforholdets lengde en viktig forklaringsfaktor til leienivået. For kontrakter inngått i 2009 og 2008 er gjennomsnittlig månedsleie omtrent 1 300 kroner høyere enn for leieforhold som startet for over seks år siden. Leiemarkedet i Norge domineres av relativt korte leieforhold, sannsynligvis fordi leieandelen er høy blant unge og mobile leietakere. I henhold til LMU 2009 er knappe 20 prosent av de registrerte leieforholdene seks år eller eldre.

Høyest leienivå i det private uregulerte markedet

LMU viser at relasjonen mellom leietaker og utleier har stor betydning for leienivået. På det norske leiemarkedet er det betydelige innslag av subsidierte leieforhold i form av utleie til familie og venner i tillegg til store utleiere som kommuner og studentsamskipnader. Det private uregulerte markedet derimot, består av private gårdeiere og gårdselskaper eller andre private utleiere som leier ut boliger til andre enn familie eller venner. Felles for det private uregulerte markedet er at leieforholdene utelukker elementer av regulering og subsidier og avviker relativt lite fra normale avtalevilkår.

Samlet dekker uregulerte private utleiere om lag 67 prosent av det totale leiemarkedet i Oslo med Bærum, og disse representerer i snitt de høyeste leiene i LMU. Gruppert etter antall rom viser LMU 2009 at leietakere i Oslo med Bærum betaler gjennomsnittlig 7 310 og 8 963 kroner for henholdsvis to- og treroms utleieboliger i den private delen av leiemarkedet.

Varsomhet knyttet til tolkning av gjennomsnittsleiene

Det norske leiemarkedet karakteriseres av store forskjeller i leien med hensyn til geografisk beliggenhet, fysiske kjennetegn ved boligen, relasjoner mellom leietaker og utleier og leieforholdets lengde. Gjennomsnittsleiene i undersøkelsen må derfor tolkes med en viss varsomhet. Det er også viktig å merke seg at gjennomsnittsleiene ikke er direkte sammenlignbare mellom årganger. Grunnen til dette er at hver årgang bygger på uavhengige utvalg, og utleieobjektene derfor kan være ulike med hensyn til variabler som er viktige for fastsettelse av leien.

Tabeller: