53995_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/lmu/aar
53995
Leietakere i Oslo og Bærum betaler mest
statistikk
2011-06-24T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Bygg, bolig og eiendom
no
lmu, Leiemarkedsundersøkelsen, utleie, husleie, kvadratmeterpriser, boligtyper, utleierkategorier (for eksempel slekt, kommune, arbeidsgiver), boligstørrelseBoligpriser og boligprisindekser , Bolig og boforhold, Bygg, bolig og eiendom, Priser og prisindekser
false

Leiemarkedsundersøkelsen2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Leietakere i Oslo og Bærum betaler mest

Leiemarkedsundersøkelsen (LMU) 2011 viser at leietakere i Oslo og Bærum betaler mest for utleieboliger. Leien i dette området er i gjennomsnitt 8 530 kroner per måned, mot 6 130 kroner på landsbasis.

Oslo og Bærum har et leienivå som ligger klart over de andre regionene som inngår i LMU. Leien her er i gjennomsnitt 1 607 kroner høyere per måned enn samlet sett for Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, der månedlig leie er på 6 923 kroner i gjennomsnitt. Andre byer med mer enn 20 000 innbyggere har en gjennomsnittlig månedlig leie på 5 802 kroner.

I Oslo og Bærum ligger gjennomsnittlig månedlig leie for to- og treroms utleieboliger på henholdsvis 7 591 og 9 705 kroner per måned. Til sammenligning er månedlig leie i tettsteder med mellom 2 000 og 20 000 innbyggere 4 499 og 5 205 kroner per måned for disse to kategoriene utleieboliger. På landsbasis er gjennomsnittlig månedlig leie for en toroms utleiebolig på 5 406 kroner, og en treroms utleiebolig ligger på 6 387 kroner.

Toromsleiligheter er de vanligste utleieobjekter i Oslo og øvrige tettsteder med mer enn 20 000 innbyggere. I spredtbygde strøk er større boliger de vanligste utleieobjektene.

Større utleieboliger gir lavere leie per kvadratmeter

Dersom utleieboligene grupperes etter boligstørrelse, målt i bruksareal, viser resultatene at leie per kvadratmeter faller jo større boligen er. På landsbasis har utleieboliger på 30-49 kvadratmeter en gjennomsnittlig årlig leie per kvadratmeter på 1 520 kroner, mens den tilsvarende leien for boliger i størrelsen 50-79 kvadratmeter ligger på 1 164 kroner. Større utleieboliger på 100-119 kvadratmeter har en gjennomsnittlig leie på 919 kroner i året per kvadratmeter.

Leieforholdets lengde har betydning for leienivået

Det er markante forskjeller i leienivået mellom leieforhold inngått i 2011/2010 og tidligere årganger. For kontrakter inngått de siste to årene er gjennomsnittlig månedlig leie 566 kroner høyere enn for leieforhold som startet for mellom to og seks år siden, og 1 430 kroner dyrere enn leieforhold som startet for mer enn seks år siden.

Leiemarkedet i Norge domineres av relativt korte leieforhold, sannsynligvis fordi leieandelen er høyest blant yngre. I LMU 2011 er i overkant av 80 prosent av de registrerte leieforholdene inngått de siste seks årene.

Høyest leienivå i det private ikke-subsidierte markedet

Relasjonen mellom leietaker og utleier har stor betydning for leienivået. På det norske leiemarkedet er det betydelige innslag av subsidierte leieforhold i form av utleie til familie og venner, i tillegg til store utleiere som kommuner og studentsamskipnader. Det private ikke-subsidierte markedet derimot består av private gårdeiere og gårdselskaper, eller andre private utleiere som leier ut boliger til andre enn familie eller venner. Felles for det ikke-subsidierte privatmarkedet er at leieforholdene avviker lite fra normale avtalevilkår.

Ved å betrakte det ikke-subsidierte privatmarkedet i Oslo og Bærum isolert sett, betaler leietakere gjennomsnittlig 8 111 og 10 301 kroner for henholdsvis to- og treroms utleieboliger. Private gårdeiere, gårdselskaper og andre private utleiere dekker om lag 70 prosent av det totale leiemarkedet i Oslo og Bærum.

For diskusjon rundt LMU, se egen artikkel: ” Hva viser leiemarkedsundersøkelsen?

Varsomhet knyttet til tolkning av gjennomsnittsleiene

Det norske leiemarkedet karakteriseres av store forskjeller i leien med hensyn til geografisk beliggenhet, fysiske kjennetegn ved boligen, relasjoner mellom leietaker og utleier og leieforholdets lengde. Gjennomsnittsleiene i undersøkelsen må derfor tolkes med en viss varsomhet. Det er også viktig å merke seg at gjennomsnittsleiene ikke er direkte sammenlignbare mellom årganger. Grunnen til dette er at hver årgang bygger på uavhengige utvalg, og utleieobjektene derfor kan være ulike med hensyn til variabler som er viktige for fastsettelse av leien.

Tabeller: