32509_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/kpi/arkiv
32509
Oppgang i konsumprisene
statistikk
2002-04-10T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Inntekt og forbruk
no
kpi, Konsumprisindeksen, KPI, inflasjon, prisutvikling, prisvekst, KPI-JAE, indeksregulering, deflasjon, deflator, varegrupper, tjenestegrupper, priskalkulator, indeksKonsumpriser, Forbruk, Inntekt og forbruk, Priser og prisindekser
false

Konsumprisindeksen15. mars 2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Oppgang i konsumprisene

Konsumprisindeksen (KPI) steg med 0,4 prosent fra 15. februar til 15. mars. Prisveksten siste 12 måneder var 1,0 prosent i mars, mot 0,8 prosent i februar. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) viste en økning på 2,6 prosent siste 12 måneder.

KPI var 109,7 (1998=100) i mars 2002, mot 108,6 i mars 2001.

Prisendring fra februar til mars: Prisene opp 0,4 prosent

Prisene på klær og skotøy fortsatte å stige i mars etter januarsalget, men prisene ligger fremdeles klart under desembernivået. Prisene på klær steg med 4,6 prosent, mens prisene på skotøy kun steg med 0,9 prosent.

Bensinprisene viste samlet en økning på 2,5 prosent, og var dermed en av de viktigste bidragsyterne til stigningen i konsumprisene i mars. Oppgangen i råoljeprisen er en årsak bak prisendringen.

Samlet gikk prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer opp med 0,5 prosent. Det var hovedsakelig prisene på grønnsaker som steg med 7,6 prosent. Prisene på tomater og paprika hadde størst økning. Prisene på kjøtt og meieriprodukter trakk i motsatt retning.

Prisene på varer og tjenester innenfor gruppen bolig, lys og brensel falt svakt med 0,4 prosent fra februar til mars. Elektrisitetsprisene, inkludert nettleie, falt med hele 7,0 prosent. Det ble registrert en jevn nedgang hos de ulike aktørene. Elektrisitet er dermed den sterkeste bidragsyteren til å dempe konsumprisveksten i mars. Prisnedgangen i gruppen ble dempet av økte husleier. Både husleier for andelsboliger og leieboliger (betalt husleie) og beregnet husleie viste en økning på 0,7 prosent. Det ble registrert en noe sterkere økning for boliger i borettslag enn i leiemarkedet.

12-månedersveksten: Prisvekst på 1,0 prosent

De siste 12 månedene har KPI steget med 1,0 prosent. Den lave prisveksten kan tilskrives flere ulike forhold. En av de viktigste forklaringene er prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer som i stor grad har bidratt til å trekke ned konsumprisveksten gjennom flere måneder som en følge av momsreduksjonen fra juli 2001. Prisene har samlet falt med 5,6 prosent siden mars 2001. De største bidragene til nedgangen kommer fra meieriprodukter i tillegg til brød- og kornprodukter.

Prisutviklingen på klær og skotøy kan også knyttes til den lave prisveksten. Prisene steg i gjennomsnitt med 4,0 prosent fra februar til mars i år, men prisene ligger likevel 3,9 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Det er prisene på klær som har vist det kraftigste fallet de 12 siste månedene med 4,4 prosent, mens prisene på skotøy har hatt en nedgang på 1,4 prosent. Gruppene klær og skotøy og matvarer og alkoholfrie drikkevarer demper konsumprisveksten med 0,9 prosentpoeng.

Til tross for prisstigning på bensin hittil i år har bensinprisene falt med 7,4 prosent siden mars i fjor og er dermed en annen medvirkende årsak til den lave konsumprisveksten. Nedgangen må ses i sammenheng med blant annet utviklingen i råoljeprisen og lavere bensinavgift.

Etter kraftig prisnedgang fra februar til mars i år viser elektrisitetsprisene en negativ 12-månedersvekst på 0,7 prosent i mars og bidrar dermed til å trekke konsumprisveksten ned. Prisene på elektrisitet var en viktig bidragsyter til konsumprisveksten gjennom hele 2001. Dette må ses i sammenheng med et avvikende sesongforløp med særlig høye priser i vår- og sommerhalvåret i fjor. Nedgangen i både bensin- og elektrisitetsprisene siste 12 måneder gjør dermed at energivarene samlet trekker prisveksten ned. KPI uten energivarer (KPI-JE) har steget med 1,3 prosent fra mars i fjor til mars i år.

Konsumprisindeksen. 1998=100

Som en følge av en rekke avgiftsreduksjoner ved nyttår, drar også prisene på alkoholholdige drikkevarer 12-månedersveksten ned. KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) var 2,4 prosent i mars. Avgiftsendringer trekker dermed samlet sett ned 12-månedersveksten i KPI med 1,4 prosentpoeng. Dette skyldes blant annet halvert moms på matvarer, lavere bensin-, elektrisitets- og alkoholavgifter. KPI-JAE steg med 2,6 prosent siste 12 måneder.

Gruppen bolig, lys og brensel står for det største bidraget til veksten i KPI de siste 12 måneder. Med en samlet prisstigning på 3,7 prosent står dette for 0,9 prosentpoeng av veksten. Prisveksten skyldes i all hovedsak høyere husleier. Beregnet og betalt husleie har økt med respektive 4,9 og 4,4 prosent.

Prisene på transporttjenester har steget med 8,6 prosent siste 12 måneder og det er prisene på flybilletter som er hovedforklaringen med en prisoppgang på hele 20,8 prosent. Prisene på passasjertransport med jernbane, t-bane og trikk har i tillegg vist en vesentlig økning. Øvrige vekstbidrag fra gruppen transport kommer blant annet fra kjøp av bil og vedlikehold og reparasjon på verksted.

Prisvekst på varer og tjenester knyttet til kultur og fritid bidrar også til konsumprisveksten og prisoppgangen omfatter hele gruppen med unntak av fallende priser på audiovisuelt utstyr. Det er registrert prisoppgang på blant annet blomster- og hageprodukter, skrivemateriell, bøker, aviser og tidsskrifter i tillegg til en rekke tjenester.

Prisene på hotell- og restauranttjenester har også økt mer enn den gjennomsnittlige konsumprisveksten. Samlet sett har prisene økt med 4,4 prosent fra mars i fjor til mars i år. Hotelltjenestene har hatt den kraftigste prisveksten med 7,1 prosent, men det er likevel restauranttjenestene som har gitt det største bidraget til 12-månedersveksten.

Endringer i 12-månedersveksten: Oppgang

12-månedersveksten i KPI steg fra 0,8 prosent i februar til 1,0 prosent i mars. Utviklingen i prisene på klær står bak det meste av denne oppgangen. I motsetning til i fjor da prisøkningen på klær etter januarsalget til stor del inntraff allerede i februar, kom den kraftigste oppgangen i mars i år.

Bensinprisene gir også et vesentlig bidrag til oppgangen i 12-månedersendringen. Prisene økte klart i mars i år mot en nedgang i mars i fjor.

Både beregnet og betalt husleie hadde en klart sterkere oppgang i mars i år sammenlignet med samme periode i fjor. Også audiovisuelt utstyr er en medvirkende årsak til endringen i 12-månedersveksten med prisøkning i år og prisnedgang i fjor.

Elektrisitetprisene er den viktigste enkeltfaktoren som trekker ned endringen i 12-månedersveksten. Prisene falt kraftig i mars i år. Det prisfallet som man i tidligere år har fått utover våren uteble helt i 2001 og i mars i fjor steg prisene med 3,1 prosent.

KPI-JA steg fra 2,2 prosent i februar til 2,4 prosent i mars og KPI-JAE gikk fra 2,1 prosent til 2,6 prosent.

Konsumprisindeksen. 1998=100
  Indeks Endring i prosent
  Mars 2002 Februar 2002-mars 2002 Mars 2001-mars 2002 Januar-mars 2001 - januar-mars 2002
KPI totalindeks 109,7 0,4 1,0 1,0
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 100,4 0,5 -5,6 -5,8
Alkoholdrikker og tobakk 113,0 - -0,9 -0,7
Klær og skotøy 90,6 4,0 -3,9 -5,9
Bolig, lys og brensel 117,9 -0,4 3,7 4,6
Møbler og husholdningsartikler mv. 103,2 -0,2 -0,3 -0,1
Helsepleie 115,0 0,1 3,2 3,0
Transport 112,9 0,5 1,5 1,4
Post- og teletjenester 87,5 -0,1 0,7 0,9
Kultur og fritid 105,9 0,5 1,5 1,2
Utdanning 125,6 - 10,4 10,4
Hotell- og restauranttjenester 115,0 0,2 4,4 4,6
Andre varer og tjenester 114,2 0,2 2,7 3,2
         
KPI-JE 108,6 0,6 1,3 1,1
KPI-JA   0,4 2,4 2,4
KPI-JAE   0,6 2,6 2,4