Konsumprisindeksen, 15. desember 1999

Prisene på tjenester med arbeidslønn som dominerende faktor steg med 6,5 prosent fra 1998 til 1999. Gruppen omfatter blant annet tjenester til vedlikehold av transportmidler og bolig, samt ulike helse- og sosialtjenester og tjenester knyttet til utdanning. Særlig lege- og tannlegetakster og foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordninger har økt kraftig det siste året. Også egenbetaling for utdanningstjenester ble registrert med kraftig økning i 1999.

Dyrere bensin, men billigere biler

Drift og vedlikehold av transportmidler ble dyrere i fjor. Spesielt bensinprisene bidro til dette med en stigning på 6,8 prosent, mest som følge av høyere råoljepris. Også andre utgifter knyttet til bilhold steg mye i perioden, herunder reparasjoner, reservedeler og tilbehør. Derimot viste bilprisene en svak nedgang i 1999 som følge av innføring av nytt prissystem.

Elektrisitet falt i pris

Prisene på varer og tjenester til bolig, lys og brensel gikk opp med 2,2 prosent. Spesielt vedlikehold og reparasjoner av bolig ble vesentlig dyrere, med en prisvekst på 5 prosent. Husleier steg med 2,8 prosent og størsteparten av økningen kom i første halvår. Til tross for kraftig vekst i prisene på elektrisk kraft inkludert nettleie og avgifter, de siste fire månedene i 1999, opplevde husholdningene en reduksjon i elektrisitetsprisene på 2 prosent fra 1998 til 1999 på grunn av lave priser 1. halvår 1999. Andre energikilder som parafin og fyringsoljer har derimot hatt en markant prisoppgang det siste året, noe som igjen kan knyttes til den kraftige økningen i råoljeprisene.

Fallende prisvekst på matvarer

Matvareprisene steg samlet sett med 3,2 prosent det siste året. Prisoppgang på fisk, grønnsaker, poteter og frukt er hovedårsaken. I motsatt retning trakk reduserte detaljpriser på kaffe. 12-månedersveksten på matvarer falt fra 5,2 prosent i januar 1999 til 1,7 prosent i desember samme år. Dette skyldes først og fremst at prisstigningen på kjøtt, melk, melkeprodukter og grønnsaker var vesentlig lavere siste halvår i 1999 sammenlignet med samme periode året før.

Avgiftsendringer ved årsskiftet 1998/1999 bidro til en prisoppgang for tobakk på 4,3 prosent, mens alkoholholdige drikkevarer hadde en mer moderat prisvekst på 2 prosent.

Billigere klær og telefoni

Klær ble registrert med en prisnedgang på 1 prosent fra 1998 til 1999, og dette føyer seg inn i et mønster med moderat fallende klespriser gjennom siste halvdel av 1990 årene. Nedgangen de siste årene skyldes blant annet lavere tollsatser, men også en sterk konkurranse mellom de store kleskjedene kan tenkes å ha bidratt. Nedgang i teletakstene som følge av at Norge ikke lenger er inndelt i ulike telesoner, og reduserte priser på teknologiprodukter bidro også til å dempe årsveksten i konsumprisene.

Desember 1999

Konsumprisindeksen viste en økning på 0,1 prosent fra 15. november til 15. desember 1999. Bensin, elektrisitet og husleier hadde sterkest prisvekst. Økte drosjetakster bidro også til oppgangen. I motsatt retning trakk reduserte priser på klær og frukt. Det ble også registrert tilbudsaktivitet på en del tradisjonell julemat, enkelte møbler og hvite- og brunevarer. 12-månedersveksten i desember var 2,8 prosent, det samme som i november. Totalindeksen for desember 1999 var 103,6 (1998=100).