32571_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/kpi/arkiv
32571
Billigere klær og matvarer
statistikk
1999-09-10T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Inntekt og forbruk
no
kpi, Konsumprisindeksen, KPI, inflasjon, prisutvikling, prisvekst, KPI-JAE, indeksregulering, deflasjon, deflator, varegrupper, tjenestegrupper, priskalkulator, indeksKonsumpriser, Forbruk, Inntekt og forbruk, Priser og prisindekser
false

Konsumprisindeksen15. august 1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Billigere klær og matvarer

Konsumprisindeksen falt med 0,3 prosent fra 15. juli til 15. august 1999. Nedgangen skyldes i hovedsak et kraftig augustsalg på klær samt billigere matvarer. Totalindeksen for august var 101,7 (1998=100). Konsumprisindeksen offentliggjøres i dag med blant annet nytt referanseår og ny klassifisering.

Konsumprisindeksen steg med 1,9 prosent fra august i fjor til august i år (12-månedersveksten).

Prisnedgangen på klær fra juli til august i år var på over 6 prosent, og i gjennomsnitt har prisene falt med over 10 prosent siden juni. Det ble registrert prisfall for de fleste klestyper. Sommersalget på klær fortsatte inn i august. Stor tilbudsaktivitet førte også til billigere skotøy og møbler fra juli til august.

Prisoppgang på bensin og helsetjenester samt høyere egenbetaling i barnehager trakk konsumprisindeksen opp.

Redusert prisvekst for matvarer

Prisene på matvarer viste i gjennomsnitt en nedgang på 1,1 prosent fra juli til august. Størst var nedgangen for en del grønnsaker og frukt. Det var også tilbud på enkelte oster sist måned. Siden august i fjor har prisstigningstakten på matvarer avtatt, og 12-månedersveksten er nå 2,3 prosent.

Drift og vedlikehold av transportmidler steg med 1,4 prosent fra juli til august i år, og det var i hovedsak bensin som ble dyrere. Bensinprisene har steget jevnt siden desember 1998 og er nå over 1 krone dyrere per liter. Fyringsoljer steg også siste måned. Oppgang i prisen på råolje kan sannsynligvis forklare det meste av prisoppgangen på bensin og fyringsoljer siden nyttår.

Prisen på tannlegetjenester har økt med noe over 2 prosent siden forrige måling. Også egenbetaling for private og kommunale barnehageplasser steg i august.

Ny klassifisering

Konsumprisindeksen offentliggjøres med "nye" undergrupper, ettersom det tas i bruk en ny internasjonal klassifisering av konsumet etter formål - COICOP (Classification of Individual Consumption by Purpose). Klassifiseringen vil gjøre det enklere ved internasjonale sammenligninger når den også blir tatt i bruk i andre land. Sammenligninger på tvers av statistikker nasjonalt vil også forenkles etter hvert som klassifiseringen tas i bruk ("Konsumgrupperinger i offisiell statistikk" kommer i serien Notater). Fra januar 2000 vil også harmonisert konsumprisindeks bli publisert etter samme standard. Ny konsumklassifisering har 12 hovedgrupper mot tidligere 9.

Nytt referanseår

Siden september 1980 har konsumprisindeksen vært publisert med 1979 som referanseår (1979=100). Fra og med indeksen for august 1999 er dette endret til 1998 som referanseår (1998=100). Det er spesielt viktig å være klar over at historiske endringstall basert på nytt referanseår kan gi små avvik fra allerede publiserte endringstall. Årsaken er at Statistisk sentralbyrå følger tidligere prinsipper om å publisere konsumprisindeksen med bare én desimal. Den offisielle konsumprisindeksen fra og med januar 1979 til og med juli 1999 er fremdeles indeks med 1979=100. Utover dette innebærer endringen av referanseår ikke noe brudd i konsumprisindeksen.

Ny beregningsmetode i konsumprisindeksen

På det mest detaljerte nivået i konsumprisindeksen beregnes indeksene utelukkende basert på prisdata fordi det ikke eksisterer relevant informasjon om forbruket og endringer i dette. I tråd med internasjonale anbefalinger har Statistisk sentralbyrå fra og med augustindeksen tatt i bruk en metode hvor indeksene beregnes ved bruk av et geometrisk gjennomsnitt. Den nye metoden vil på en bedre måte enn tidligere fange opp husholdningenes tilpasning til endrede priser.

Endringer i prisindeks for detaljhandel

Fra og med augustindeksen er nye metoder tatt i bruk for denne prisindeksen. Beregningene bygger på aktuelle årlige omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken for varehandelen, noe som styrker relevansen i resultatene. Videre er indeksen bygget opp med bedrift som grunnleggende enhet, noe som gir en langt bedre konsistens med prinsipper og metoder på viktige bruksområder for denne prisindeksen, for eksempel detaljomsetningsindeksen.

Nye tabeller

I hovedsak beholdes dagens tabellstruktur med samme tabellhoder, men med nye forspalter i tråd med ny konsumklassifisering. Den tidligere tabell 8, indekstall for enkeltvarer og varegrupper, er nå splittet opp i to tabeller:

Tabell 8: varer

Tabell 9: varegrupper

Reviderte vekter i konsumprisindeksen

Vektene i konsumprisindeksen revideres i august hvert år på grunnlag av resultatene fra Statistisk sentralbyrås årlige forbruksundersøkelse. For perioden august 1999 til juli 2000 er vektene hentet fra forbruksundersøkelsene 1996, 1997 og 1998. Den eneste metodiske endringen knytter seg til behandlingen av selveiere, hvor en nå går over til å beregne en leie basert på observert husleie for tilsvarende bolig i leiemarkedet.

Konsumprisindeksen. 1998=100
  Indeks Endring i prosent
Aug. 1999  Juli-aug. 1999 Aug. 1998-
aug. 1999
 Jan.-aug. 98-
jan.-aug. 99
Totalindeks 101,7 -0,3 1,9 2,2
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 102,9 -1,1 2,0 3,6
Alkoholdrikker og tobakk 103,1 0,1 3,1 3,0
Klær og skotøy 93,2 -5,5 -2,4 -1,1
Bolig, lys og brensel 100,8 0,1 1,6 1,6
Møbler og hush.artikler mv. 101,1 -0,4 1,1 1,4
Helsepleie 105,4 0,7 4,4 5,0
Transport 103,3 0,6 3,4 2,5
Post- og teletjenester 90,6 -0,1 -8,7 -5,8
Kultur og fritid 102,6 -0,3 2,4 2,3
Utdanning 103,0 - 4,6 4,6
Hotell- og restauranttjenester 102,9 0,5 2,2 3,9
Andre varer og tjenester 104,2 0,4 3,5 4,0
Frigitt 10. september 1999 (C) Statistisk sentralbyrå