Prisutviklingen i metallindustrien i perioden 2000-2010

Høye priser på aluminium og nikkel

Publisert:

Den norske metallindustrien har opplevd en merkbar oppgang i prisene på sine produkter de siste ti årene. Det er spesielt prisene på ikke-jernholdige metaller, særlig aluminium og nikkel, som har steget kraftig i denne perioden. Prisutviklingen på metaller i Norge er i samsvar med utviklingen på de internasjonale markedene.

Forfatter: Anna Korlyuk

Metallindustrien er en viktig distriktsnæring med produksjon mange steder langs norskekysten. I 2008 telte næringen omtrent 12 500 ansatte, og den var spesielt viktig i fylkene Rogaland, Hordaland, Vest-Agder, Nordland, samt Sogn og Fjordene og Møre og Romsdal. Metallindustrien er den mest energiintensive bransjen Norge har og drar nytte av den gode tilgangen på vannkraft. Over 95 prosent av energien brukt i metallindustrien kommer fra elektrisk kraft, noe som tilsvarer omtrent 56 prosent av forbruket av elektrisk kraft i industrien. Se for øvrig Energibruk i industrien . Ser vi på tallene for alle energivarer, står næringen for om lag 38 prosent av det totale energiforbruket i industrien.

Hva produserer den norske metallindustrien?

Metallindustrien omfatter bedrifter som produserer basemetaller som aluminium, bly, sink, tinn, kobber og nikkel. Aluminiumsproduksjonen målt i verdi utgjør den største delen av norsk metallindustri, mens produksjon av nikkel ligger på andreplass. I tillegg har produksjon av jern og stål samt jernlegeringer også betydelig omfang. Videre omfatter næringen støping av metaller samt produksjon av sluttprodukter og deler til mekanisk industri, for eksempel rør og rørdeler.

Metallprisene oppstår internasjonalt

Metallindustrien har en høy eksportandel, og prisene norske produsenter oppnår, er i betydelig grad påvirket av den internasjonale prisutviklingen og konjunkturene.

Litt forenklet kan vi si at utviklingen i prisene innenfor metallindustrien blir påvirket av endringer i produksjonen, som beskriver tilbudssiden i industrien, samt av endringer i størrelsen på ordrene, som sier noe om etterspørselen etter metaller. I tillegg kan endringer i lagerbeholdningen også bidra med mer informasjon om både tilbud og etterspørsel etter metaller.

Metallprisene avhenger også av priser på innsatsfaktorer og transportkostnader. Innsatsfaktorer som brukes i metallindustrien, omfatter for eksempel råvarer som malm, skrap, legeringselementer og energi, nærmere bestemt olje og elektrisitet. Disse elementene er som regel også konjunkturavhengige og følger den internasjonale prisutviklingen. Transportkostnadene gjenspeiler drivstoffpriser og fraktrater.

Figur 1. Metallindustrien i alt. 1. kv. 200-2. kv 2010. Indekser (2005=100)

Figur 2. Prisutviklingen i metallindustrie. 1kv.2000--2.kv 2010. Indekser (2005=100)

Pristopper i 2007 og 2010

Utviklingen i prisene innenfor metallindustrien i perioden januar 2000-juli 2010 var preget av etterspørselsvekst og derav stigende metallpriser. Ordretilgangen innenfor metallindustrien økte med over 20 prosent, mens prisene gikk opp med hele 80 prosent i denne perioden.

Høy vekst i verdensøkonomien og økende etterspørsel etter metaller i perioden 2003-2007 forårsaket sterk vekst i metallprisene. I denne perioden ble ordretilgangen innenfor metallindustrien i Norge nesten fordoblet, mens lagrene ble kraftig redusert.

Våren 2007 nådde metallprisene et historisk høyt nivå, men begynte deretter å falle gjennom 2. halvår. I 1. halvår 2008 steg prisene og produksjonen ytterligere, på tross av avtakende ordrevekst. Prisveksten i 1. halvår 2008 var imidlertid betydelig mindre enn i foregående år og skyldes stort sett økte priser på jern og stål. Jern- og stålprisene gikk kraftig opp i denne perioden som resultat av blant annet høyere priser på energivarer som olje, gass og elektrisitet.

Utviklingen etter september 2008 var preget av kraftig fall i råvareprisene på grunn av finanskrisen og nedgangen i verdensøkonomien. Etterspørselen etter metaller ble kraftig svekket, og bransjen var nærmest stillestående ettersom mange kunder hadde svært lav produksjon i 2. halvår 2008 og langt inn i 2009. Liten produksjon i den amerikanske transportbransjen, samt fall i den kinesiske eksporten av biler, var med på å presse metallprisene ned. Metallprisene målt i produsentprisindeksen (PPI) falt med hele 20 prosent på sju måneder og sendte den samlede indeksen til samme nivå som den var på i begynnelsen av 2006. I samme periode ble produksjonen i metallindustrien redusert med hele 25 prosent, mens ordretilgangen stupte med 56 prosent.

Fra mai 2009 steg prisene på nytt, og passerte i mai 2010 toppen fra 2007 med 4 prosent. Kraftig økning i ordretilgangen allerede i 2. halvår 2009, samt lav produksjon og synkende lagre, var grunnen til oppgangen i metallprisene. Den kraftige økningen i etterspørselen etter metaller er i stor grad knyttet til rask bedring av den kinesiske økonomien etter finanskrisen.

Figur 3. Prisutvikling på ikke-jernholdige metaller og aluminium. 1. kv. 2000-2. kv. 2010. Indekser (2005=100)

Figur 4. Prisutvikling på ikke-jernholdige metaller og nikkel 1. kv. 2000-2. kv. 2010. Indekser (2005=100)

Aluminium og nikkel påvirker metallindustrien mest

Ikke-jernholdige metaller har størst betydning for prisutviklingen i den norske metallindustrien. Det er særlig to metaller, aluminium og nikkel, som påvirker den samlede utviklingen i metallprisene.

Både produksjonen og prisene på aluminium og nikkel økte i perioden fra 2000 til og med 2. kvartal 2010. Verditall fra utenrikshandelsstatistikken viser at eksporten av begge metallene økte med omkring 45 prosent i denne perioden. Se også Import og eksport . Nikkel hadde imidlertid klart høyere og mer volatil prisvekst enn aluminium. Gjennom hele perioden steg nikkelprisene med over 80 prosent, mens aluminiumprisene bare steg med 10 prosent. En hovedårsak til veksten i nikkelprisene de siste årene har antagelig vært bruken av nikkel i oppladbare batterier til for eksempel mobiltelefoner og elbiler og dessuten til en rekke elektroniske formål.

Som et resultat av at nikkel anvendes i data og elektronisk industri, gikk nikkelprisene markert ned under nedgangskonjunkturen som ble forårsaket av at IT-boblen sprakk i mars 2001. Den kraftige oppgangen i prisene for ikke-jernholdige metaller fra 3. kvartal 2005 til 2. kvartal 2007 skyldes delvis aluminium- og delvis nikkelprisene. Aluminium opplevde en prisoppgang i begynnelsen av denne toårsperioden. Aluminiumsprisene økte med 50 prosent med en topp i 2. kvartal 2006. Prisene på nikkel steg med hele 250 prosent fra 1. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007.

Gjennom 2. halvår 2007 og hele 2008 falt prisene på ikke-jernholdige metaller, blant annet falt aluminiumprisen så mye at man må helt tilbake til 1990-tallet for å finne liknende priser. En generell oppgang i metallprisene det siste året innebar også prisoppgang på ikke-jernholdige metaller. Fra bunnpunktet i 1. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010 har aluminiums- og nikkelprisene økt med henholdsvis 70 og 75 prosent.

Metallindustrien i Norge, Tyskland og USA. Januar 2000-juli 2010. 2005=100

Jernprisene viktigst for Tyskland og USA

For Tyskland og USA var prisutviklingen i metallindustrien ganske lik prisutviklingen i den norske metallindustrien, selv om prisstigningen samlet sett gjennom hele perioden har vært kraftigere for norsk enn for tysk og amerikansk metallindustri. Alle de tre landene opplevde både høy vekst i metallprisene i perioden 2003-2007, kraftig nedgang i prisene etter september 2008, samt oppgang i prisene etter mai 2009.

Det er imidlertid visse forskjeller i prissvingningene og størrelsen på utslagene mellom Norge, USA og Tyskland. Siden prisene hovedsakelig dannes på bakgrunn av internasjonale faktorer, skyldes forskjellene over tid i stor grad ulikheter innenfor metallindustrien i de tre landene. I den norske metallindustrien er det produksjon av ikke-jernholdige metaller som betyr mest og som påvirker utviklingen i indeksen for metallindustrien. I den amerikanske og tyske næringen dominerer derimot produksjon av jern og stål. Det var for eksempel høye priser på ikke-jernholdige metaller som sto for pristoppen i 2007 i Norge, mens metallindustrien i Tyskland og USA nådde en pristopp i august 2008 på grunn av høye priser innenfor produksjon av jern.

 

Kontakt