Kraftigere inntektsvekst i det offentlige

Ifølge statistikken over offentlig forvaltnings inntekter og utgifter utgjorde inntektene i offentlig forvaltning1 948 milliarder kroner i 2018, noe som er 162 milliarder mer enn året før. Skatter og utbytte fra petroleumsvirksomheten er anslått til 260 milliarder – 73 milliarder mer enn i 2017. Skatter og avgifter, inkludert trygdepremier og arbeidsgiveravgift, fra Fastlands-Norge er beregnet til 1 251 milliarder i 2018. Dette er en økning på 4,6 prosent sammenlignet med året før.

Formuesinntekter utenom utbytte fra petroleumsvirksomheten har hatt veldig sterk vekst de siste årene. I 2018 utgjorde disse inntektene til sammen 324 milliarder, som er nesten 10 prosent mer enn året før. Denne inntektsposten inneholder renter og utbytte på formuen i Statens pensjonsfond utland («Oljefondet»), utbytte fra de selskaper der det offentlige er deleier, eksempelvis Yara, Telenor og DNB, samt overføringer fra Norges Bank.

Investeringsutgiftene øker

Offentlig forvaltnings utgifter i 2018 er beregnet til 1 693 milliarder kroner – som utgjør en vekst på 4,3 prosent fra 2017. Investeringer i fast realkapital, blant annet i veier og jernbane, er den utgiftskategorien med sterkest økning de siste årene. Samlede investeringer utgjorde 190 milliarder i 2018. Det innebærer en vekst på 17 milliarder sammenlignet med året før.

Overskudd tilsvarende 5 prosent av BNP

I perioden 2000-2012 utgjorde det offentlige overskuddet mer enn 13 prosent av Norges samlede verdiskapning, målt ved BNP, i gjennomsnitt. Dette er svært mye både i historisk og internasjonalt perspektiv og har gjort den norske staten i stand til å bygge opp en betydelig finansformue – i hovedsak gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU). Lavere inntekter, spesielt fra petroleumssektoren, i kombinasjon med vekst i offentlige utgifter, resulterte i et kraftig fall i offentlig forvaltnings overskudd i perioden 2013-2016. De to siste årene har inntektene økt igjen og bidratt til stigende overskudd. Overskuddet anslås til 255 milliarder i 2018. Dette er 91 milliarder mer enn året før og tilsvarer 7,2 prosent av BNP.

Fremdeles underskudd i kommuneforvaltningen

Foreløpige bokførte tall for kommuneforvaltningens inntekter og utgifter viser et underskudd på 23 milliarder i 2018. Dette er om lag 10 milliarder mer enn de to foregående årene. Teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomien peker på høyt og økende investeringsnivå som en årsak til det vedvarende underskuddet i sektoren. Investeringene har vært størst innenfor tjenesteområdene vei, grunnskole, helse og omsorg, kommunale boliger, samt vann, avløp og renovasjon. Underskuddene i kommuneforvaltningen har ført til en sterk økning i sektorens samlede gjeld de siste tiårene.