10519_om_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/strandsone/aar
10519_om
statistikk
2019-07-11T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Bygg, bolig og eiendom
no
false

Byggeaktivitet i strandsonen2018/2019

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Byggeaktivitet i strandsonen
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Bygningspåvirket kystlinje : Kystlinje som er berørt av påstående bygning, definert ved den delen av kystlinjen som er innen 100 meter fra bygningens senterpunkt-koordinat.

Bygning : Statistikken omfatter alle hovedbygg (ikke på/tilbygg) større enn 15 m 2 som har fått igangsettingstillatelse til bygging og som ikke er meldt revet, brent eller utgått på annen måte, alle bygninger i Matrikkelen. Dette omfatter både bolighus, hytter, næringsbygninger, uthus og naust m.m. Kaier, brygger, stupetårn, m.m. er ikke regnet med, og det finnes heller ingen sentral oversikt over dette.

Som hovedregel gjelder det at frittstående bygningsenheter skal ha egne bygningsnummer. Sammenbygde enheter kan tildeles hvert sitt bygningsnummer når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre.

Rekkehus der hver boligenhet ligger på grunnen tildeles ett bygningsnummer for hver bolig. Vertikaldelt tomannsbolig der boenhetene er likeverdige skal tildeles et bygningsnummer for hver enhet. Derimot skal horisontaldelt tomannsbolig, firemannsbolig og større boligbygg der boenhetene ligger over hverandre tildeles ett bygningsnummer for hele bygget.

Igangsettingstillatelse: Kommunene gir igangsettingstillatelse i det at rammene rundt et bygningstiltak er godkjent og tiltaket er ferdig prosjektert. Når arbeidene er utført må det søkes om ferdigattest. 

Dispensasjon: Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse. Bygging i strandsonen utenom regulerte områder og byer/tettsteder krever dispensasjon. Ifølge PBL-85 § 7, første avsnitt, kunne myndighetene under visse forhold dispensere fra bestemmelser i plan- og bygningsloven.

Innsigelse: En innvending eller protest fra en offentlig myndighet til et planforslag som er sendt ut på høring. Innsigelsesinstituttet er opprettet for å sikre at nasjonale og regionale interesser ivaretas i den kommunale i planleggingen. Dersom innsigelse ikke tas til følge eller det ikke oppnås enighet, avgjøres innsigelsen i departementet.

Kystlinje: Overgangen mellom sjø og land ved midlere høyvannslinje. (Se forklaring om datagrunnlag under Datakilder og utvalg)

Strandsone: Areal 100 meter vinkelrett inn over land fra kystlinjen, målt i horisontalplanet. Vannflater på land er ikke inkludert i strandsonearealet i statistikken over arealstatus i strandsonen.

Vassdragssone: Areal 100 meter vinkelrett inn over land fra innsjøer og større elver, målt i horisontalplanet. Vannflater på land er ikke inkludert i strandsonearealet i statistikken over arealstatus i vassdragssonen.

Potensielt tilgjengelig strandsone-/vassdragssoneareal: areal som ikke er bygningsnært, det vi si nærmere enn 50 meter fra nærmeste bygg. ikke dyrket mark, eller beslaglagt vei eller jernbaneareal. Øyer uten fastlandsforbindelse i form av bru eller bilferge er ikke medregnet. Vannflater er ikke inkludert i strandsonearealet i statistikken over arealstatus i strandsonen.

Bygningsnært areal (<50 meter): Strandsoneareal som bebygget (bygningers grunnflate uansett bygningstype) eller ligger 50 meter fra ytterveggen til følgende bygningstyper:

  • Alle typer boliger med unntak av naust, båthus og sjøbuer. Argumentet for å ikke inkludere naust, båthus og sjøbuer er at området rundt disse i hovedsak er tilgjengelige for allmennheten store deler av året.
  • Industribygninger.
  • Hotellbygninger, men ikke andre bygninger for overnatting eller restaurantbygning, siden de to sistnevnte anses å være tilgjengelige for allmennheten.

Arealet er kun utilgjengelig på grunn av utbygging og ikke på grunn av bratthet, dyrking av mark eller infrastruktur (areal rundt vei eller jernbaner). Bygningsnært areal (< 50 meter) gir på så vis ikke tall for de arealer som er oppbygd og i tillegg er utilgjengelige av andre anledninger.

Dyrket mark: Arealer som dyrkes for jordbruk (fulldyrket jord, overflatedyrket jord, innmarksbeite)

Veiareal: I hovedsak er det benyttet flater fra FKB vei. Der dette ikke er mulig er det brukt bufrede veier fra Vbase. Følgende bufferbredder er benyttet:

Europaveg, 4,5 meter fra midtlinje, totalt 9 meter.

Riksveg, 3,5 meter fra midtlinje, totalt 7 meter.

Fylkesveg, 2,5 meter fra midtlinje, totalt 5 meter.

Kommunal veg, 2 meter fra midtlinje, totalt 4 meter.

Jernbaneareal: Områder innenfor 6 meter fra midtlinjen på en enkelsporet jernbane eller 11 meter fra midtlinjen på en flersporet jernbane.

Vassdrag: Innsjøer og større elver. For beregningene bruker vi hovedvassdrag som presisert under "Datakilder og utvalg" ovenfor og legger disse sammen med innsjødata fra FKB.

Differensiert forvaltning av strandsonen: For å gjøre en differensiert forvaltning av strandsonen lokalt og regionalt mulig ble det i 2011 opprettet nye planretningslinjer. Det innebærer en sterkere geografisk differensiering, hvor vernet er strengest i sentrale områder der presset på arealene er kraftig. Strandsonen er delt i tre hovedområder langs kysten. Denne inndelingen gjenspeiler graden av utbyggingspress:

A. Kystkommunene i Oslofjordregionen t.o.m. Telemark

B. Andre områder der presset på arealene er stort

C. Områder med mindre press på arealene

 

Standard klassifikasjoner

Fylkesinndeling

Kommuneinndeling

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kommuner, fylker, landet

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data er lagret på NT server som SAS-, XLS- og ESRI filgeodatabase filer.

Bakgrunn

Formål og historie

SSB har siden 2003 utgitt offisiell statistikk for andel bygningspåvirket kystlinje og antall bygninger i strandsonen. I tillegg begynte SSB i 2003 å presentere tall for dispensasjonspraksis i 100-metersbeltet fra KOSTRA rapporteringen om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Formålet med strandsonestatistikken er å følge endringer i arealbruken langs kysten samt kommunenes praksis m.h.t. dispensasjoner i strandsonen.

Stortingsmelding nr. 26 2006-2007: ´´Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand´´ inneholdt følgende strategiske mål for friluftsliv i miljøvernpolitikken: ´´ Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig .´´

Direktoratet for naturforvalting fulgte opp målsettingen gjennom å utvikle en metodikk for å tallfeste ett av nøkkeltallene under resultatmål 2RM3: ´´Andel av arealet i 100-metersbeltet langs kysten fra svenskegrensa til og med Hordaland som er tilgjengelig´´. På oppdrag fra Direktoratet for naturforvalting utviklet Geodatasenteret AS gjennomførte et prøveprosjekt i Vest-Agder.

I løpet av 2007 og 2008 så Direktoratet for naturforvalting og SSB på mulighetene for å tilpasse metodikken for hele Norge.

SSB publiserte statistikk over tilgjengelighet i strandsonen for første gang 26. juni 2009.

I juli 2009 trådte den nye plandelen i ny plan- og bygningslov i kraft og inkluderer en ny paragraf om byggeforbud som også omfatter vassdrag. For å gjenspeile forandringene langs vassdragene valgte SSB i 2010 å produsere statistikk for andelen bygningspåvirket vassdragslinje og antall bygninger i 100-metersbeltet langs vassdragene.

I september 2011 videreutviklet SSB tilgjengelighet statistikken ytterligere. Der den nye statistikken legger vekt på arealstatus i strandsonen. Formålet med denne endringen er å vise endringer i arealbruk over tid og virkningen av dette for allmennhetens tilgang. Fysiske hindre (bratthet) ble da skilt ut i en egen kategori i statistikkbanken.

Formålet med statistikken er å følge endringer i arealbruken langs kysten, samt kommunenes praksis mht. dispensasjoner i strandsonen og langs vassdragene, med utgangspunkt i det generelle byggeforbudet gitt i Plan- og bygningsloven-2008 §1-8 . Statistikken viser også til andelen av arealet i strandsonen som er tilgjengelig for allmennheten. Tilgjengelighet er i samsvar med Nasjonalt resultatmål 1.4.3.1 fra Stortingsmelding nr. 26 2006-2007: Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

Brukere og bruksområder

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning. Statistikken kan danne en basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken har sammenheng med statistikken over Arealbruk og arealressurser: http://www.ssb.no/arealstat/ , http://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/byggeareal/  og KOSTRA: http://www.ssb.no/emner/01/01/20/fysplan/

 

Lovhjemmel

Bruker registeropplysninger ( Statistikkloven §3.2).

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter 100-metersbeltet langs hovedlandets kystlinje medregnet øyer med fastlandsforbindelse i form av bru eller bilferge. I tillegg er 100-metersbeltet rundt større elver og innsjøer med i statistikken.

Kun bygninger som registreres i Norges offisielle eiendomsregister, Matrikkelen, inngår i statistikken. Dvs. at brygger, gjerder og andre bebyggelseselementer blir ikke statistikkført. Dermed vil kun bygninger som settes opp i henhold til lov og regelverk bli fanget opp i statistikken.

Datakilder og utvalg

For å kunne tallfeste nøkkeltallet og tilgrensende statistikk årlig på en kostnadseffektiv måte der det hensiktsmessig å utnytte eksisterende kartdatabaser og ajourførte registre. Strandsonestatistikken er basert på følgende grunnlagsdata fra Norge Digitalt.

Matrikkelen: De viktigste datakildene for strandsonestatistikken er bygningsregistret i Matrikkelen som er benyttet gjennomgående i all strandsonestatistikk.

Felles kartbase (FKB): Kystlinjen i statistikken over arealstatus i strandsonen er basert på ny kystkontur fra Statens Kartverk. Vannflate-temaet i FKB er også benyttet i bygningsstatistikken over vassdragene som beskrevet lengre ned i kapittelet.

Bygninger (flater) fra FKB sammen med bygningsdata fra Matrikkelen utgjør datagrunnlaget for bygninger.

På samme måte utgjør veier fra FKB i kombinasjon med veier fra Veidatabasen veitemaet som er benyttet.

I tillegg til de tre datasettene ovenfor er statistikken over arealstatus i strandsonen basert på følgende datagrunnlag:

Arealressurs kartdata (AR5) fra Norsk institutt for skog og landskap

Veidatabase fra Statensvegvesen

Høydedata, Digital terrengmodell (DTM) fra Statens kartverk: Landsdekkende terrengmodell med 10 metersoppløsning ligger til grunn for bratthetsdataene

Tettstedsavgrensning: fra Statistisk sentralbyrå

Vassdragsstatistikken benytter seg av de tre øverst beskrevne datasettene, tettstedsavgrensingen fra SSB og elvedata fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

For å tallfeste arealstatus og antall bygninger i 100-metersbeltet rundt vassdragene er hovedvassdrag valgt ut. For å skille ut hovedvassdragene fra mindre vassdrag er elvedata fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) benyttet. NVE benytter seg av det internasjonale elveordensystemet Strahler ved registrering av elver. Strahlerorden baserer seg på å gi alle tilløpselver nr 1, der to 1-ere møtes blir nedstrøms elv 2, der to 2-ere møtes blir nedstrøms elv 3 og så videre.

SSB benytter seg av elver med Strahlerkode tre eller større. For innsjøer benytter SSB vannflate-data fra Felles kartbase (FKB).

Kommunenes dispensasjonspraksis samles inn via KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) .

Ikke utvalgstelling, men registerbruk. For data samlet inn via KOSTRA spørres totalpopulasjonen, men det kan være frafall.

Datainnsamling, editering og beregninger

Basert på kart, registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS) og innsamling via KOSTRA-systemet.

Rutiner ved registrering hos kommuner og kontroller utført av Statens kartverk . KOSTRA omfattes av revisjonsrutinene for KOSTRA ´´Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø´´. Rutiner for innhenting og revisjon av tallene er dokumentert i Notater 2006/50. Bygging i strandsona. Metode og resultater samt i http://www.utmark.org/utgivelser/pub/2012-1/Nordbeck_Utmark_1_2012.html

Arealstatus i strandsonen

Arealstatus i strandsonen beregnes ut fra terreng, veistrekninger, jernbanestrekninger, dyrket markarealer, bygninger og kystlinje. Statistikken gir kun tall for arealstatus i strandsonen på fastland eller på øyer med bru- eller bilferjeforbindelse. I statistikken over arealstatus benytter vi oss delvis av arealbruksdata fra SSBs arealbruksarbeid:

  • Vei er en sammensetning av maksimalt veiareal basert på veisituasjon fra FKB og Vbase. Vbase brukes bare for strekninger der FKB vei ikke finnes. For å danne flater av linjetemaet Vbase bruker vi gjennomsnittsveibredder per veitype, utledet fra fra NVDB og FKB vei. Veiareal omfatter Europa-, Riks-, Fylkes- og Kommunalvei og ikke privat eller skogsvei. Veiarealet omfatter kun ut til veidekkekant ikke veiskulder, grøft eller fortau.
  • Jernbaneområder innenfor 6 meter fra midtlinjen på en enkelsporet jernbane eller 11 meter fra midtlinjen på en flersporet jernbane.
  • Bygningsdatasettet er en kombinasjon av data fra FKB bygninger og Matrikkelen. Populasjonen er bestemt av Matrikkelen, men der det er mulig tildeles bygningene bygningsomriss fra FKB bygninger. Der det ikke er mulig brukes bygningspunktet og arealopplysningene fra Matrikkelen.
  • Arealer som ligger nærmere 50 meter fra boliger, industri eller hotell.
  • Arealer som dyrkes for jordbruk (fulldyrket jord, overflatedyrket jord, innmarksbeite)

Arealbruksflatene ovenfor legges deretter over hverandre geografisk og kombineres med:

  • Områder med ulik helling : Liten helling < 3, Noe helling 3-10, Stor helling 10-25 og Veldig stor helling > 25 grader
  • Det totale landarealet i strandsoneområdet (100-metersbeltet langs kystlinjen). Dette areal omfatter ikke vannflater.

Under den geografiske sammenslåingen av dataene er de ulike datalagene plassert ovenpå hverandre i en bestemt rekkefølge for å unngå dobbelregning av de ulike arealbrukskategoriene. Nederst i rekken ligger bygningsnære arealer (<50 m) som dekkes av arealbrukskategorier i følgende rekkefølge nedenfra og opp: dyrket mark, vei og øverst jernbane.

Arealstatus i vassdragssonen

Arealstatus i strandsonen beregnes på samme måte som for strandsonen. Forskjellen her er at SSB genererer vassdragssonen basert metoden beskrevet under «datakilder og utvalg» i stedet for å hente en ferdig strandsone fra Kartverket.

Endringer i arealbruk

På grunn av masseregistrering av dyrket mark, vei- og jernbane de senere år vil beregninger av endringer bakover i tid ikke nødvendigvis vise til reelle endringer, men til kvalitetshevinger i det enkelte datagrunnlaget. Tidligere årganger av disse arealbrukskategoriene er derfor basert på tall for 01.01. i det aktuelle året.

Igangsettingstillatelser og etterslep i registrering

På grunn av etterslep i registreringen av igangsettingstillatelser fra kommunene presenteres foreløpige tall for antall igangsettingstillatelser i det siste år før publiseringen.  

Igangsettingstallene i byggearealstatistikken bygger på datoer for når tillatelsene registreres av kommunene i Matrikkelen. At det gis en igangsettingstillatelse, innebærer ikke alltid at bygging settes i gang umiddelbart.

Statistikken over bygninger omfatter foreløpig ikke boliger som kommer til ved ombygging av eksisterende bygningsmasse (for eksempel nye boliger som kommer til ved at næringsareal blir gjort om til boligareal).

Nytt i 2017:

I 2017 ble koding av strandsone (fastland - øyer med fastlandsforbindelse - øyer) utført på nytt. Det har ført til endringer i areal av strandsonen i noen kommuner pga. oppdatert og forbedret datagrunnlag om bro- og fergeforbindelser.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke aktuelt.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken er sammenlignbar over tid og sted, men kvaliteten på Matrikkelen vil variere over tid. Flere kommuner foretar stadig opprydding i sine registre. Dette fører til at bygninger som året før ikke var klassifisert kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype året etter. Likeledes kan en del bygninger som året før var feilklassifiserte ha fått tildelt sin riktige bygningstypekode året etter. Antallet registrerte bygninger i kommunene kan dermed endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet.

Definisjonene i KOSTRA er endret over tid, særlig ved at fra og med 2003 gjaldt rapporteringen bare dispensasjon for nye bygninger, mens den i tidligere år også gjaldt alle dispensasjoner. Dette betyr at fra og med 2003 er statistikken mer enhetlig; både den registerbaserte og den KOSTRA-baserte delen tar utgangspunkt i nye bygninger. Innsigelse til kommunale planer av hensyn til strandsonen er rapportert i KOSTRA fra de enkelte kommunene fra og med kalenderåret 2004.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feil i registreringer i Matrikkelen og unøyaktigheter i kartgrunnlaget vil påvirke resultatet. Feil i kartgrunnlaget kan skyldes generaliseringsrutiner i forhold til å gjenspeile naturen, men skal ikke være noen feilkilde av betydning.

For KOSTRA vil det være usikkerhet knyttet til feilrapportering hos den enkelte oppgavegiver (opptellingsfeil og lignende).

For KOSTRA vil det være feil knyttet til manglende rapportering. Ellers ikke relevant.

Fram til nå har det skjedd oppdateringer i grunnlaget for koordinatsettingen av bygninger fra år til annet i enkelte kommuner. Dette har medført at eksisterende bygninger kan ha blitt forskjøvet fra ett år til det neste. For å unngå problemer av denne art er statistikken hittil beregnet ut fra siste års Matrikkel-data, og tidligere årganger er valgt ut fra igangsatt dato fra situasjonen siste år. Bygg som rives eller bortfaller av annen grunn, vil derfor ikke være med i tallene. Etterslep i registreringer i Matrikkelen vil gjenspeiles i tallene.

Revisjon

Ikke relevant