21047_om_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/arkiv
21047_om
statistikk
2000-01-06T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
false

Utslipp til luft1997-1998

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Utslipp til luft
Emne: Natur og miljø

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

CO 2 -ekvivalenter: Utslipp av klimagasser veid sammen i forhold til deres påvirkning på drivhuseffekten med en såkalt GWP-verdi (Global Warming Potential). GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkning på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen sammenlignet med ett tonn utslipp av CO 2 over et spesifisert tidsrom, f.eks. 100 år. I SSBs statistikk brukes GWP-verdiene som er benyttet i Kyoto-protokollen.  De er hentet fra IPCCs fourth Assessment Report fra 2007. 

Komponent og tilhørende GWP-verdi:

Karbondioksid (CO 2 ): 1

Metan (CH 4 ): 25

Lystgass (N 2 O): 298

Hydrofluorkarboner (HFK):

HFK-23: 14 800

HFK-32: 675

 HFK-125: 3 500

 HFK-134: 1 100

 HFK-134a: 1 430

 HFK-143: 353

 HFK-143a: 4 470

 HFK-152a: 124

 HFK-227ea: 3 220

Perfluorkarboner (PFK):

CF 4 (PFK-14): 7 390

C 2 F 6 (PFK-116): 12 200

C 3 F 8 (PFK-218): 8 830

Svovelheksafluorid (SF 6 ): 22 800

 

Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner

Utslippskomponenter: De ulike gassene/stoffene som det beregnes utslipp for

Tekniske utslippskilder: Ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser.

Næring: Standard for næringsgruppering

Vare: Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall).

Standard klassifikasjoner

Det benyttes flere sett med tabeller i publiseringen (foreløpige tall har mindre detaljert inndeling enn endelige):

*Utslipp etter kilde

*Utslipp etter næring

*NAMEA

*Tabeller til UNFCCC

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonale tall.

Fylkestall.

Hyppighet og aktualitet

Årlige tall publiseres i to omganger: I mai kommer foreløpige beregninger av de nasjonale tallene for det siste året. I januar/februar året etter presenterer vi en oppdatert og mer detaljert versjon av de samme tallene. Samtidig rekalkuleres hele tidsserien for nasjonale tall tilbake til 1990 dersom det foreligger ny informasjon (f.eks. endringer i grunnlagsdata, nye utslippsfaktorer, nye metoder osv.).

Internasjonal rapportering

Årlig rapportering til Eurostat av næringsfordelte tall knyttet til norsk økonomisk aktivitet

Årlig rapportering til UNFCCC (klimakonvensjonen). Ansvaret for denne rapporteringen er tillagt Miljødirektoratet.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise grad av måloppnåelse i forhold til internasjonale miljøkonvensjoner og nasjonale mål. I tillegg skal det gi informasjon til media, undervisningssektoren og interesseorganisasjoner. Avhengig av formålet er tallene som oppgis fra utslippsstatistikken forskjellige. Dette skyldes at ulike formål skal oppfylle ulike krav og definisjoner.

Utslippsavtaler (klimakonvensjonen): Utslippstall gjelder for norsk territorium. Dette inkluderer innenriks skipsfart (bevegelse mellom norske havner) og luftfart (flybevegelser mellom norske lufthavner). For fiske og veitrafikk er alle utslipp som stammer fra drivstoff solgt i Norge definert som norske utslipp.

Utslippsstatistikken er laget slik at det også kan beregnes tall etter andre formål som for eksempel miljøregnskap (NAMEA): Utslippstall fra norsk økonomisk aktivitet, avgrenset som i nasjonalregnskapet, inkluderer norsk utenrikstransport (fly og skip).

Miljødirektoratet har fått ansvar delegert fra Klima- og miljødepartementet om rapportering til protokoller under Klimakonvensjonen (UNFCCC).

Statistikken for utslipp til luft i Norge er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) med bidrag fra Miljødirektoratet. SSB er ansvarlig for sammenstilling av statistikken samt en stor del av aktivitetsdataene. Miljødirektoratet bidrar med spesielt metodeutvikling, utslippsfaktorer og utslippsdata for mange punktkilder. SSB er ansvarlig for alle aktivitetsdata og for modellberegningene samt for å stille sammen sluttberegningene av utslipp til luft som offisiell statistikk og for at kvalitet og premisser for utarbeidingen er i samsvar med krav til kvalitet og annet som stilles til offisiell statistikk. Miljødirektoratet er ansvarlig for kvalitetskontrollen av alle data de leverer.

Utslippsmodellen er utviklet av SSB med delfinansiering fra Miljødirektoratet. Den løpende driften av statistikkarbeidet i SSB finansieres av SSB, men Miljødirektoratet bidrar med egeninnsats til aktiviteter nevnt over. Videreutvikling og forbedringer finansieres for det meste av Miljødirektoratet.

De første utslippsberegningene for CO 2 ble gjort i 1987. Siden den gang er metoder for å beregne andre drivhusgasser blitt gradvis utviklet, først for metan og lystgass, senere også for fluorgassene SF 6 , PFK og HFK. Alle beregninger er revidert siden de første beregningene.

Internasjonale miljøavtaler fører til økende etterspørsel etter dokumenterbar kvalitet på utslippsberegningene. Landene må kunne dokumentere viktige antagelser, metodevalg og ikke minst rekalkuleringer/tilbakeregninger. Innføringen av nasjonale og internasjonale systemer for handel med klimakvoter har ført til at tallmaterialet må være godt dokumentert og at disse dataene er reproduserbare og av god kvalitet.

Ettersom tallmaterialet fra utslippsmodellen hovedsakelig er basert på beregninger, er det alltid rom for forbedringer. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått regelmessig, og dette kan medføre for eksempel endring av utslippsfaktorer, retting av tidligere feil og forbedringer i modellberegningene. Slike endringer fører til at hele tidsserien fra utslippsmodellen må oppdateres hvert år. Tilbakeberegningene medfører at tidligere publiserte resultater ikke lenger er gyldige og derfor ikke må sammenstilles med det som sist er publisert.

Når utslippsmodellen utvides med nye gasser, legges tall inn for alle år tilbake til 1990 (gjelder ikke fylkestall). Dette er nødvendig fordi de fleste nye gassene legges inn som en følge av internasjonale forpliktelser, der konsistente tidsserier er en forutsetning. Av samme årsak beregnes alle år på nytt dersom beregningsmetoden endres, utslippsfaktorer endres eller lignende. Ny teknologi tas i størst mulig grad med i beregningene.

Statistikken viser utslipp fordelt på næringer, kilder, fylker og energivarer. Utslippene beregnes årlig og gjør det mulig å få en oversikt over hva som er de største kildene til utslipp av de enkelte gassene og å følge utviklingen over tid. Dette er viktig for å vurdere hvor tiltak skal settes inn og for å evaluere effekten av tiltakene.

Brukere og bruksområder

Tall fra utslippsstatistikken og dens grunnlagsstatistikker brukes i hovedsak til fem ulike formål:

1. Internasjonal rapportering

2. Offentlig politikkutforming og forvaltning

3. Forskning, utredning og undervisning

4. Markeds-, ressurs- og miljøkartlegging

5. Allmenn informasjon

En viktig bruk av den offisielle statistikken er til rapportering til internasjonale miljøkonvensjoner. Tall fra utslippsberegningene brukes av Miljøverndepartementet/Miljødirektoratet ved rapportering til FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Det er disse tallene som brukes for å følge opp hvordan Norge ligger an i forhold til forpliktelsene i Kyoto-avtalen og andre miljøavtaler. Tallene tilflyter Eurostat, OECD og andre via UNFCCCs database.

Tallene brukes av myndighetene i nasjonale sammenstillinger av miljøinformasjon som f.eks. Stortingsmeldinger, i bærekraftindikatorer (SDI Sustainable Development Indicators) og miljøstatus for Norge (miljostatus.no).

Statistisk sentralbyrå benytter selv tall fra utslippsstatistikken til fremskrivninger av utslipp til luft og som grunnlag for blant annet økonomiske analyser. NOREEA (Norwegian Economic and Environmental Accounts, Norsk integrert økonomi- og miljøregnskap), der en viktig del er NAMEA (National Accounts Matrix including Environmental Accounts: Sammenstillinger av nasjonalregnskap og miljøstatistikk som skal vise sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og miljøutviklingen).

Statistikken benyttes i tillegg av en rekke offentlige og private institusjoner i studier knyttet til utslippsteknologi, forurensning, helseplager og økonomi.

Utslippsstatistikken er en viktig kilde for informasjon til allmennheten. Frivillige organisasjoner, presse og massemedia benytter tallene.

Adgang til tall før publisering

Statistikken er hovedgrunnlaget i Norges rapportering til FN (Klimakonvensjonen) der Miljødirektoratet er ansvarlig for rapporteringen. Miljødirektoratet er derfor gitt tilgang til statistikken før SSB publiserer tallmaterialet. Dette unntaket gjelder ikke publiseringen av foreløpige tall. Det forutsettes at Miljødirektoratet ikke offentliggjør materialet før SSB har publisert.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken lages i et fleksibelt modellformat som gjør at man kan tilfredsstille ulike nasjonale og internasjonale standarder for utslippsdata (f.eks. næringsinndeling). En viktig internasjonal standard er IPCCs inndeling for rapportering til FNs klimakonvensjon. Samtidig er beregningene ment som et grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i Statistisk sentralbyrå og i eksterne institusjoner.

Lovhjemmel

Ingen egen datainnsamling.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken har to ulike avgrensninger. De kilde- og fylkesfordelte tallene omfatter utslipp til luft avgrenset av norsk territorium. De næringsfordelte tallene er knyttet til norsk økonomisk aktivitet, avgrenset som i nasjonalregnskapet (se nærmere avgrensning under Formål og historie).

Kildeinndelingen omfatter 76 utslippskilder, og er beskrevet i Stabas (se http://stabas.ssb.no/ItemsFrames.asp?ID=8884101&Language=nb )

Næringsinndelingen er beskrevet i Stabas (se http://stabas.ssb.no/ItemsFrames.asp?ID=8368001&Language=nb )

Foreløpige tall er ikke nærings- eller fylkesfordelte og har en mindre detaljert kildeinndeling enn de endelige.

Fylkestallene er fordelt på 13 kilder:

Koder i fylkestallene

Hvilke koder det omfatter i Stabas

01 Olje- og gassutvinning - stasjonær forbrenning

1.1.2 Olje- og gassutvinning – landanlegg [stasjonær forbrenning]

02 Olje- og gassutvinning - prosessutslipp

1.2.2 Olje- og gassutvinning landanlegg [prosessutslipp]

03 Industri og bergverk - stasjonær forbrenning

2.1 Industri og bergverk - stasjonær forbrenning

04 Industri og bergverk - prosessutslipp

2.2 Industri og bergverk - prosessutslipp

05 Energiforsyning

3 Energiforsyning

06 Oppvarming i andre næringer og husholdninger

4 Oppvarming i andre næringer og husholdninger

07 Veitrafikk - lette kjøretøy

5.1 Personbiler

5.2 Andre lette kjøretøy

5.4 Motorsykler og mopeder

08 Veitrafikk - tunge kjøretøy

5.3 Tunge kjøretøy

09 Dieseldrevne motorredskaper

6.4.3 Traktorer, anleggsmaskiner og andre motorredskaper: diesel

10 Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel

7.1 Husdyr og husdyrgjødsel

11 Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk

7.2 Kunstgjødsel og annet jordbruk

12 Avfallsdeponigass

9.1 Avfallsdeponigass

13 Avløp og avløpsrensing

9.9.5 Avløp og avløpsrensing

 

Følgende utslippskilder publiseres ikke på fylkesnivå (angitt med Stabaskoder), enten fordi utslippet skjer utenfor fylket eller fordi det mangler informasjonsgrunnlag for å kunne fordele utslippet på fylker med tilstrekkelig sikkerhet:

1.1.1 Olje- og gassutvinning – offshore [stasjonær forbrenning]

1.2.1 Olje- og gassutvinning – offshore [prosessutslipp]

6.1 Jernbane

6.2 Innenriks luftfart

6.3 Innenriks sjøfart og fiske

6.4.1 Småbåter

6.4.2 Snøscooter

6.4.4 Motorredskaper: bensin

6.5 Utenriks luftfart

6.6 Utenriks sjøfart

9.2 Slitasje på veier, dekk, bremser og jernbaneledninger

9.3 Bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler m.m.

9.9.1 Branner, kremasjoner m.m.

9.9.2 Gassdistribusjon

9.9.3 Bensindistribusjon

9.9.4 Kalking av industriavfall

9.9.9 Kilder ikke nevnt andre steder

 

Statistikken gir utslippsoversikter for en rekke forskjellige gasser:

Karbondioksid (CO 2 ), lystgass (N 2 O), metan (CH 4 ), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF 6 (svovelheksafluorid). De fylkesfordelte utslippstallene omfatter kun karbondioksid (CO 2 ), lystgass (N 2 O) og metan (CH 4 ).

Datakilder og utvalg

De nasjonale tallene for utslipp til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk over aktivitetsnivå og utslippsfaktorer (utslipp per enhet aktivitet). Utslipp fra store industrivirksomheter er basert på data fra virksomhetenes rapporter til Miljødirektoratet (egenrapporter, kvoterapporter mfl.). For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene.

Datakildene til oversiktene over nasjonale utslipp til luft er i detalj beskrevet i Sandmo (2014) . Ved beregningen av foreløpige tall benyttes en mer forenklet metodikk enn til endelige tall.

Se også Datainnsamling, revisjon og beregninger.

Utslippstallene for fylker tar utgangspunkt i de nasjonale utslippstallene, der det nasjonale utslippstallet for de respektive kildene fordeles til fylkene vha fordelingsnøkler (annen statistikk som finnes på fylkesnivå og som er relatert til utslippene). Summen av utslipp i fylkene vil dermed alltid tilsvare det nasjonale utslippstallet for samme område og kilde. En nærmere beskrivelse av fordelingsnøklene som er brukt for de ulike utslippskildene er gitt nedenfor:

Olje-og gassutvinning, landanlegg

Landanlegg av typen gassterminaler, LNG-anlegg o.l. føres på olje- og gassutvinning. Forbrenningsutslippene fordeles på fylker ut fra energibruksdataene som inngår i energistatistikken. Nesten all energibruk gjelder naturgass, som er fordelt mellom direktefyring, turbin og fakling.

Prosessutslipp fra landanleggene tilknyttet olje- og gassutvinning er i sin helhet punktutslipp, dvs. data rapportert fra de forskjellige anleggene.

Industri og bergverk

En del utslipp fra forbrenning fordeles ved hjelp av punktutslippsdata, rapportert fra bedriftene til Miljødirektoratet. For øvrige bedrifter beregnes utslippene ut fra tall for energibruk og utslippsfaktorer, og fordeles på fylker etter fylkesfordelingen i energibrukstallene. Disse hentes for en stor del fra SSBs statistikk over energibruk i industrien. Nesten alle prosessutslipp fra industrien er punktutslipp, dvs. utslippsdata rapportert fra bedriftene til Miljødirektoratet.

Energiforsyning

Utslipp fra fjernvarmeproduksjon fordeles ut fra fjernvarmestatistikkens tall for bruk av aktuelle energivarer i de forskjellige verkene. Her inngår også norsk og russisk kraftvarmeverk på Svalbard. Utslipp fra elektrisitetsproduksjon (gasskraftverk) fordeles ut fra energibruken i kraftverkene.

Oppvarming i andre næringer og husholdninger

Dette omfatter fyringsutslipp i primærnæringer, bygg/anlegg, tjenesteyting og husholdninger. Utslipp fra bruk av naturgass fordeles på fylker ut fra grunndataene i statistikken over innenlands forbruk av naturgass, som er basert på rapporter til SSB fra leverandørene over solgte mengder. Fyringsutslipp fra oljeprodukter og treavfall fordeles etter fylkesfordelingen av fyringsolje og fyringsparafin i statistikken over salg av petroleumsprodukter. Dette er en metodeendring i forhold til tidligere beregninger av regionaliserte utslippstall, da utslipp i tjenesteyting for en stor del ble fordelt ved hjelp av sysselsettingstall. Salgsstatistikken gir foreløpig ikke godt nok grunnlag til å skille mellom forbruket i husholdninger og næring. 

Veitrafikk

Utslippene fordeles til fylker på grunnlag av a) Vegdirektoratets trafikktellinger på fylkesveier og riksveier, og b) trafikken på kommuneveier som dels er basert på trafikktellinger og dels på en beregningsmodell i SSB som tar utgangspunkt i veinettet, bosetting, arbeidsplasser og trafikk på tilstøtende veier.

Ut fra disse dataene beregnes samlet trafikkmengde på alle veistrekninger. Trafikkmengdene er fordelt på korte og lange kjøretøyer, og dette er brukt som en tilnærming til fordelingen på lette og tunge kjøretøyer.

Utslipp per km påvirkes av en rekke faktorer som hastighet, kjøremønster, stigning, biltyper m.v. Fordelingen på fylke tar hensyn til hastighet (basert på skiltet fartsgrense), men ikke til andre variasjoner. Det vil si at lokale variasjoner i f.eks. køkjøring, bilenes alder, andel biodrivstoff eller andel elbiler ikke fanges opp. Disse virkningene kommer med i det nasjonale totalutslippet, men fordeles så jevnt ut over fylkene.

Salg av drivstoff i fylkene er ikke brukt i beregningen. Dette gir et alternativt grunnlag for å anslå utslippsnivå og -trend i fylkene. Det fanger opp mange av virkningene som er nevnt ovenfor, men har andre svakheter og er uegnet til eventuell videre fordeling til kommuner.

Dieseldrevne motorredskaper

Dieseldrevne motorredskaper står for det meste av forbruket av avgiftsfri diesel, og en har derfor brukt fylkesfordelte salgstall av avgiftsfri diesel som fordelingsnøkkel. Dette er en vesentlig forbedring i forhold til tidligere regiontall. Bensindrevne redskaper er ikke inkludert fordi det mangler data for en god nok fylkesfordeling og dette utslippet er også svært lite i forhold til dieseldreven redskap.

Jordbruk

Utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager beregnes direkte på fylkesnivå, og utslippstallene brukes som fordelingsnøkkel. Fordøyelsesutslipp av metan beregnes for de enkelte husdyrslagene på nasjonalt nivå, og fordeles til fylke basert på dyretallet i fylkene for de ulike husdyrslagene. Utslipp fra spredning av husdyrgjødsel beregnes på grunnlag av beregnet mengde husdyrgjødselnitrogen i fylket, mens utslipp fra spredning av kunstgjødsel beregnes ut fra Mattilsynets fylkesstatistikk for omsetning av kunstgjødsel. Utslipp fra avrenning fordeles ut fra sum husdyr- og kunstgjødselnitrogen i fylkene. Utslipp fra planterester og nitrogenfikserende vekster fordeles ved hhv. jordbruks- og engarealet i fylkene. Utslipp fra myrjord fordeles på grunnlag av en kommuneberegning av myrjordarealet basert på oppgaver fra Bioforsk.

Avfall

Metanutslippene fordeles på fylker ut fra mengde avfall deponert på alle deponi basert på data hentet inn fra SSBs avfallshåndteringsundersøkelse. Tall over deponerte mengder tilbake til 1990 brukes for å beregne metanpotensialet for utslipp per deponi per år. Metan som fakles eller energiutnyttes ved deponiene rapporteres til Miljødirektoratet, og denne mengden trekkes fra.

Mens metanutslippet som beregnes for hele landet tar hensyn til metanpotensialet i avfallet, er det ingen informasjon om metanpotensialet i fordelingsnøkkelen. Alle fylker behandles dermed likt, uavhengig av variasjoner i organisk innhold i deponiene og deponert avfall.

Utslipp av metan fra fyllinger med bark, flis og slam fra trelast og treforedlingsindustrien som ble deponert frem til slutten av 1990-tallet er fordelt ut fra antall sysselsatte i trelast og treforedlingsindustrien.  Disse utslippene har lite å si for fylkestallene.

Avløp

Utslipp av metan fra kommunalt avløpsvann fordeles til fylker etter hvor mange personer i hvert fylke som har tett tank for avløpsvann, separat klosettløsning og tett tank for svart vann. Utslipp fra avløpsvann fra industrien er små, og fordeles til fylker etter antall innbyggere. Utslipp av lystgass fra kommunal avløpsrensing fordeles etter antall innbyggere i fylket som er koblet på store avløpsrenseanlegg. Lystgassutslipp fra den delen av befolkningen som ikke er koblet på kommunalt renseanlegg fordeles til fylker ut fra antall innbyggere som ikke er koblet på store renseanlegg.  Lystgassutslipp fra anlegg med denitrifikasjon beregnes ut fra mengden nitrogen som er fjernet på det enkelte anlegg. Utslippet plasseres i det fylket hvor anleggene er.

Lystgassutslipp  fra spredning av slam fordeles til fylkene ut fra hvor mye avløpsslam som er brukt til ulike jordforbedringsmidler, grøntanlegg, dekkmasser mv. i de ulike fylkene.

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB foretar ingen egen rutinemessig datainnsamling i forbindelse med utslippsstatistikken. Det er en målsetning at utslippsberegningene i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, dvs. gjøre bruk av eksisterende registre og statistikker, og eventuelt tilpasse disse slik at dataene kan brukes i utslippsberegningene. For foreløpige tall er beregningsmetodikken noe enklere enn beskrevet her.

Det gjøres en grundig kvalitetskontroll av direkte rapporterte data, punktutslipp, energiforbruk (rapportert fra virksomheter og/eller via Miljødirektoratet) osv. og av resultatene fra modellberegningene. I utslippsstatistikken foretas det ingen særskilt kontroll av data fra SSBs egen primærstatistikk, da dette ivaretas ved de ordinære revisjonsrutinene for primærstatistikken. Revisjon/kvalitetskontroll som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av utslippsstatistikken kan deles inn i to steg:

1. Revisjon/kvalitetskontroll av inndata (f.eks. opplysninger om utslipp per virksomhet fra Miljødirektoratet).

2. Revisjon/kvalitetskontroll av sluttproduktet, etter at beregningene er foretatt.

1. Revisjon/kvalitetskontroll av inndata

Muligheten for kvalitetskontroll av inndata varierer ut fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes og hvem som står for datainnsamlingen. I hovedsak omfatter kontrollene:

  • Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme virksomhet
  • Innhenting av manglende opplysninger fra Miljødirektoratet og eventuelt fra den enkelte virksomhet
  • Kontakt med virksomhetene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp med kontakt med Miljødirektoratet eller internt i SSB
  • Hull i tidsserier og manglende oppgaver for enkelte virksomheter interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable, som for eksempel forbruk av kull. Dette kan gjøres ved at det lages en egen utslippsfaktor (tidligere utslipp/forbruk av kull) for virksomheten for den komponenten hvor verdi mangler. Ny utslippsfaktor multiplisert med kullforbruk gir da beregnet utslipp
  • Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er underlagt de eventuelle revisjonsrutiner som er utført i forbindelse med disse

2. Revisjon/kvalitetskontroll av sluttproduktet, etter at beregningene er gjort

De nasjonale tallene kontrolleres på utslippskildenivå der hvor beregningene viser store endringer fra årgangen før eller fra fjorårets beregninger av samme årgang. Dette vil si at når endelige 2012-tall beregnes i 2014, sjekkes de mot resultatene fra de foreløpige beregningene for 2012 som ble gjennomført i 2013. De endelige 2012-tallene sjekkes også mot utslippstallene beregnet for 2011 for å se om tallene virker rimelige. For sammenlikninger mellom ulike år er kravet at alle større endringer i tidsserien skal kunne forklares. Hva som regnes som store endringer, bygger på skjønn og varierer mellom gasser og utslippskilder.

 

I tillegg gjennomføres det årlig internasjonale eksaminasjoner (reviews) av utslippstallene for klimagasser som Norge rapporterer til klimakonvensjonen (av personer oppnevnt av IPCC). SSBs statistikk er hovedgrunnlaget for tallene som rapporteres.

Det er gjennomført et systematisk kvalitetsarbeidsprosjekt (TQM) for å se på beregningsprosessen, kartlegge dataflyt og identifisere problemer ved denne (Haakonsen 2001) .

Det er gjennomført en verifikasjon av den norske utslippsstatistikken mot utslippsstatistikkene til Canada, Sverige og New Zealand (SFT/SSB 2000).

Det er utarbeidet en detaljert dokumentasjonsrapport for utslippsberegningene. Denne oppdateres hvert år. Dette bidrar til transparens i statistikken med hensyn på metodevalg og hvilke antagelser som er gjort i beregningene.

Utslippsstatistikken er for det aller meste basert på en eller annen form for beregninger. Det gjøres kontinuerlige utslippsmålinger bare for et par virksomheter og da bare for en gass. For en del andre virksomheter gjøres det enkeltmålinger som virksomheten skalerer opp til å gjelde hele året. For virksomheter som ikke gjennomfører målinger i det hele tatt er tallene utelukkende basert på beregninger. For andre kilder enn industrien er utslippsstatistikken basert på beregninger av typen

Utslipp = Aktivitetsdata x utslippsfaktor

Aktivitetsdata kan være f.eks. tonn fyringsolje i en næring, mens utslippsfaktoren er et forholdstall som sier noe om hvor mye utslipp av en gass hver enhet av aktivitetsdata gir (f.eks. tonn CO 2 /tonn fyringsolje). Utslippsfaktorene er som regel basert på en eller annen form for utslippsmåling nasjonalt eller internasjonalt.

Beregningsmetodene er beskrevet i detalj i Sandmo (2014) .

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det er 28. januar 2005 gitt unntak fra statistikkloven § 2-6 om krav til konfidensialitet. Hovedbegrunnelsen er at opplysninger om juridiske enheter som kan gjenkjennes i statistikken med det detaljnivå som er valgt, vil være lett tilgjengelig i andre datakilder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

En av hovedmålsetningene med utslippsberegningene er å kunne følge utviklingen av utslipp over tid. For å få til en bedre konsistens også bakover i tid, gjøres det som følge av kravene i rapporteringen til klimakonvensjonen tilbakeregninger av alle de nasjonale tallene årlig for å ta inn forbedringer i metoder, utslippsfaktorer m.m.

Internasjonale definisjoner og avgrensninger, samt felles retningslinjer utarbeidet av IPCC for hvordan beregningene skal gjøres, fører til bedre grunnlag for sammenlignbarhet mellom utslipp fra ulike land.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Utslippstallene bygger på mange forskjellige datakilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra virksomheter eller foretak, eller på data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Tallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget og beregningsmetodene som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de underliggende statistikkene er beskrevet som en del av kildedokumentasjonen for den enkelte statistikk. Foreløpige tall bygger på et mer begrenset datamateriale enn de endelige og har dermed også noe større usikkerhet. Fylkestallene er mer usikre enn de nasjonale tallene fordi en del av dataene som brukes til å beregne utslippene ikke er stedfestet til fylke.

Statistikken bygger på både administrative kilder, fulltellinger og utvalgstellinger. Det er ikke relevant å beregne en samlet utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet/frafall for utslippstallene.

På nasjonalt nivå har utslippskomponentene blitt rangert etter økende usikkerhet, se  Sandmo (2014) . Generelt gjelder følgende rangering av usikkerheten:

Klimagasser:

CO 2 ≈ SF 6 < HFK < PFK ≈ CH 4 < N 2 O

I Rypdal og Zhang (2000) er usikkerhetene i tallene på utslipp av klimagasser kvantifisert. Oppdateringer er gjort i Flugsrud og Hoem (2011) .

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB