Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Mer slam til jordbruket enn tidligere antatt
Mer avløpsslam går til jordbruket enn tidligere beregnet. I 2005 gikk omtrent 53 000 tonn tørrstoff til jordbruket i form av jordforbedringsmiddel, det vil si om lag halvparten av det kommunale avløpsslammet. Det ble sluppet ut 700 tonn fosfor og nesten 12 000 tonn nitrogen fra avløpsanlegg i 2005.
Tallene for 2005 viser at 103 000 tonn (tørrstoff) med avløpsslam ble disponert dette året, hvorav 14 000 tonn har ukjent disponering. Litt over halvparten av slammet - 53 000 tonn tørrstoff - gikk til jordforbedring i landbruket. Til sammenligning ble det levert i underkant av 50 000 tonn til det samme formål i 2004.
De kommunale avløpsanleggene hadde i 2005 en samlet kapasitet på ca. 6,2 millioner pe (personekvivalenter - et uttrykk for belastning omregnet til personer), fordelt på 5,8 millioner pe for renseanlegg (såkalt rensekapasitet) og nær 0,4 millioner pe for urensede utslipp. I 2004 var den totale kapasiteten ca 6,1 millioner pe, og rensekapasiteten på 5,7 millioner pe. De urensede utslippene lå i 2004 på i overkant av 0,4 millioner pe.
|
Tilbakeberegning av statistikken på kapasitet og avløpsslam
I forkant av denne publiseringen er det foretatt tilbakeberegning av kapasitet på kommunale avløpsanlegg for årene 1998-2004 og avløpsslam for årgangene 1994-2004. Dette har medført justerte tall i statistikken for de nevnte årgangene. Hovedårsakene til tilbakeberegningen er delvis mangelfull rapportering av anlegg, samt behov for bedre ”samkjøring” av data fra ulike rapporteringssystemer dvs. SSB-avløp (1993-1997), SESAM (1998-2001) og KOSTRA (2002-2005). For avløpsslam så har statistikken blitt revidert også delvis i lys av undersøkelser foretatt av NORVAR. Fjorårets artikkel finner du her. For avløpsslam, har tilbakeberegningen gitt spesielt store utslag i en lavere totalmengde disponert avløpsslam for 2004. I forhold til slam til jordbruket så har f.eks. tallene for 2004 som følge av tilbakeberegningen økt fra 42 000 tonn til 50 000 tonn, altså en del høyere enn tidligere antatt. I tillegg har andel slam til jordbruket for spesielt årene 1998-2000 blitt betydelig redusert. Den viktigste endringen tilbakeberegningen av kapasitet har medført er at differansen i totalkapasiteten for kommunale avløpsanlegg mellom 2001 og 2002 - overgangen mellom SESAM og KOSTRA - er utjevnet. |
Regionale forskjeller i utslippene av fosfor og nitrogen
Totalt for landet er utslippene i 2005 fra kommunale avløpsanlegg beregnet til 727 tonn fosfor og 11 879 tonn nitrogen. Tilsvarende tall for 2004 er henholdsvis 707 tonn og 11 613 tonn.
I Nordsjøfylkene (fra Østfold til og med Vest-Agder) ble det totalt sluppet ut 117 tonn fosfor fra kommunale avløpsanlegg, noe som tilsvarer 0,05 kilo per tilknyttet innbygger. I 2004 var tallet 108 tonn fosfor. Tilsvarende tall for øvrige deler av landet ligger noe høyere med et utslipp på 609 tonn fosfor, eller 0,40 kilo per tilknyttet innbygger.
For nitrogen ble det i Nordsjøfylkene totalt sluppet ut 6 105 tonn fra kommunale avløpsanlegg, tilsvarende 2,73 kilo per tilknyttet innbygger. I 2004 kom 5 863 tonn nitrogen fra de samme fylkene. Til sammenligning ble det i 2005, fra resten av landet, sluppet ut 5 774 tonn nitrogen fra kommunale avløpsanlegg, tilsvarende 3,77 kilo per tilknyttet innbygger. Det vil si at samlet sett var det noe mindre enn i Nordsjøfylkene, men om lag ett kilo mer per tilknyttet innbygger.
Nordsjøområdet er interessant i utslippssammenheng, spesielt for nitrogen og fosfor, siden det er underlagt internasjonale forpliktelser i henhold til Nordsjøavtalene og OSPAR.
57 prosent tilknyttet høygradig rensing
Andel innbyggere som er tilknyttet høygradige renseanlegg for landet som helhet, det vil si biologisk og/eller kjemisk rensing av avløpsvannet, lå på 57 prosent i 2005. Dette utgjør en økning på 1 prosent sammenlignet med året før. I Nordsjøfylkene var omlag 86 prosent av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg, mens tilsvarende andel for de øvrige deler av landet, utenom Nordsjøen, lå på rundt regnet 22 prosent.
For 2005 er det estimert at 2 665 avløpsanlegg (med kapasitet 50 pe eller mer) var i drift i hele eller deler av året. Disse anleggene tar i mot avløpsvannet til ca. 80 prosent av landets befolkning. Avløpsanleggene består av 2 158 renseanlegg og 507 direkte utslipp av urenset avløpsvann, med en dekning på henholdsvis 75 og 5 prosent av Norges befolkning. Resten av befolkningen (20 prosent) er tilknyttet små avløpsanlegg (kapasitet under 50 pe).
Små kommuner har høyest årsgebyr
I 2006 varierte årsgebyret i kommunene fra kr 376,- til kr 5 366,- (ekskl. mva. per år). Det gjennomsnittlige gebyret var på kr 2 095,- (vektet kommunegjennomsnitt). Dette er omtrent 1 prosent mindre enn året før. Små kommuner hadde generelt høyere årsgebyr enn større kommuner. Noen kommuners abonnenter betaler et gebyr per målt mengde vann. I 2006 lå dette gebyret gjennomsnittlig på kr 10,70 ekskl. mva. per kubikkmeter vann. I 2005 var det på kr 10,50.
Tilknytningsgebyret er et engangsgebyr som betales av abonnenten ved tilknytning til det eksisterende avløpsnettet. I 2006 var gjennomsnittlig tilknytningsgebyr i norske kommuner på kr 13 012,- ekskl. mva. (vektet kommunegjennomsnitt). Dette er en økning på om lag 6 prosent sammenlignet med året før.
Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter prinsippet om selvkost. Lokale forhold som topografi (terreng), behov for pumpestasjoner, krav til rensing og tetthet på bebyggelsen, kan være med på å forklare de store variasjonene mellom kommunene.
Årets avløpsrapport finner du her .
For mer utfyllende omtale av økonomien i norsk avløpssektor, henvises til tidligere utgitt rapport: Ressursinnsats, utslipp og rensing i den kommunale avløpssektoren 2003 (rapport 2005/6) .
Kontakt
-
Gisle Berge
E-post: gisle.berge@ssb.no
tlf.: 48 12 19 97