Kommunalt avløp, 2001

Rapporteringen om utslipp og rensing fra den kommunale avløpssektoren omfatter alle avløpsanlegg med kapasitet til å ta imot avløpsvann fra 50 personenheter (PE) eller mer. Statistikken for 2001 viser at trenden fra 1990-tallet fortsetter slik myndighetene har som mål, med en stadig forbedring av nitrogenrensingen og en stabilt god rensing av fosfor.

Best rensing rundt Oslofjorden

Siden 1993 har renseeffekten i nordsjøfylkene (fylkene fra Østfold til og med Vest-Agder) blitt forbedret med 3,3 prosent for fosfor og 14,3 prosent for nitrogen. Den forholdsvis sterke forbedringen skyldes i første rekke oppgraderinger av anlegg for at Norge sammen med de andre landene rundt Nordsjøen skal nå avtalte målsetninger om reduksjon i utslippene av næringsstoffer til havområdet.

Indre Oslofjord og områdene rundt utløpet av Glomma er spesielt følsomme for nitrogenpåvirkning. I løpet av 2000 og 2001 har to renseanlegg i Oslo-området med nær 300 000 mennesker tilknyttet blitt oppgradert for mer effektiv rensing av nitrogen (Bekkelaget og Sentralrenseanlegget RA-2 i Skedsmo). Virkningen av disse to oppgraderingene er hovedårsaken til forbedringen av renseeffekt for nitrogen i nordsjøområdet mellom 2001 og 2002.

Halve befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg

I 2001 var det registrert til sammen 2 639 kommunale avløpsanlegg i Norge med en kapasitet på 50 PE eller mer. Av disse var 1 939 renseanlegg, mens 700 var anlegg med direkte utslipp uten rensing. Det var i 2001 registrert i alt 813 færre avløpsanlegg enn i 2000, noe som i hovedsak skyldes at kommunene har slått sammen en del mindre anlegg til større enheter.

Rensekapasiteten (hydraulisk kapasitet) for kommunale avløpsanlegg er for 2001 beregnet til om lag 5,77 millioner PE, en økning på 1 prosent fra 2000. Urensede utslipp med samlet kapasitet på 0,55 millioner PE i 2001 kommer i tillegg. Anlegg med høygradig rensing (anlegg som benytter kjemiske og/eller biologiske rensemetoder) utgjorde 63 prosent av rensekapasiteten i 2001, mens mekaniske og naturbaserte/andre metoder utgjorde de resterende 37 prosent. I nordsjøfylkene utgjorde høygradige rensemetoder hele 93,7 prosent av den totale rensekapasiteten, mens de i resten av landet kun utgjorde 24,5 prosent. Siden 1990 har andelen kjemisk-biologisk rensekapasitet økt fra 17 til 28 prosent på landsbasis, mens den totale rensekapasiteten har økt med 41 prosent. De registrerte rensekapasitetene før 1990 er forholdsvis usikre som følge av omlegginger i rapporteringssystemer og -rutiner. Det samme gjelder for enkelte av rensekategoriene helt frem til 2001.

I 2001 var 81 prosent av befolkningen knyttet til avløpsanlegg med kapasitet på 50 PE eller mer. De resterende 19 prosent av befolkningen var knyttet til små avløpsanlegg mindre enn 50 PE, i hovedsak enkelthusanlegg som ikke er knyttet til det kommunale avløpsnettet. I overkant av 52 prosent av landets befolkning var knyttet til høygradige renseanlegg. I nordsjøfylkene var denne prosentandelen 77 prosent, mens den i resten av landet var 20 prosent.

Utslippene av næringsstoffer avtar

Utslippene av fosfor og nitrogen fra kommunale avløpsanlegg var i 2001 på henholdsvis 795 og 12 303 tonn. Dette er en nedgang fra 2000 på 3,6 prosent for fosfor og 6,7 prosent for nitrogen. Utslipp fra anlegg uten rensing utgjorde 182 tonn fosfor og 1 384 tonn nitrogen av de totale utslippene.

Utslipp av fosfor og nitrogen fra avløpsanlegg er en funksjon av belastningen på anleggene og renseeffekten til anleggene, noe som reflekteres i utslippene per innbygger i ulike deler av landet. Utslipp av fosfor per innbygger i nordsjøfylkene var 0,06 kg, mens tilsvarende verdi for resten av landet var 0,32 kg per innbygger. Myndighetenes særlige satsing på effektiv rensing i nordsjøområdet vises tydelig i utslippene av fosfor per innbygger. For nitrogen er forskjellene mindre tydelige, noe som skyldes en lavere renseeffekt for nitrogen generelt med unntak av Oslofjordområdet.

Mindre tungmetall i avløpsslammet

Rapporteringen av tungmetaller i avløpsslammet for 2001 viser gjennomgående lavere middelverdier enn året før (tabell 5). Dette er en fortsettelse av trenden fra 1990-tallet, med et mulig unntak for kadmium (Cd) hvor trenden er mindre entydig.

Innholdet av tungmetaller i avløpsslammet er blant annet med på å bestemme hva slammet kan benyttes til. Avløpsslam med et tungmetallinnhold som ligger innenfor gitte grenseverdier (tabell 5) kan etter behandling benyttes som jordforbedringsmiddel. Slam som anvendes på jordbruksområder har strengere krav til tungmetallinnhold enn slam som anvendes på grøntområder.

For 2001 har kommunene rapportert at totalt 112 000 tonn slamtørrstoff er blitt disponert til ulike formål. Dette er en økning på nær 7 prosent fra 2000. Til sammen 56 prosent av slammet ble i 2001 brukt til jordforbedring, hvorav 43 prosent i jordbruket og 13 prosent på grøntarealer. Nær 41 prosent av slammet ble rapportert som annen/ukjent disponering i 2001, hvorav kategorien ukjent disponering utgjorde om lag 15 prosent (tabell 4).

Den markante innbyrdes endringen mellom disponeringskategoriene fra 2000 til 2001 kan forklares ved at det for 2001 ble innført mulighet for å rapportere tall for ukjent disponering. Noe av slammet som i 2001 ble rapportert som ukjent disponering har sannsynligvis blitt fordelt på de andre kategoriene i tidligere år.

Tabeller:

• Tabell 1 Antall avløpsanlegg, etter fylke. 2001
• Tabell 2 Utslipp av fosfor, etter fylke. 2001. Tonn
• Tabell 3 Utslipp av nitrogen, etter fylke. 2001. Tonn
• Tabell 4 Disponering av avløpsslam, etter fylke. 2001. Tonn tørrstoff
• Tabell 5 Innhold av tungmetaller i avløpsslam. Hele landet. 2001. Milligram per kilo tørrstoff