Kommunalt avløp, 2000

Gjennom hele 1990-tallet har vi stadig fjernet mer nitrogen fra avløpsvannet. Trenden fortsatte inn i 2000 da vi igjen fjernet mer nitrogen totalt sett fra avløpsvannet enn året før. Det viser tall fra kommunenes avløpsrapportering for 2000.

Siden 1970-tallet har det i Norge blitt investert store summer i bygging av kjemiske renseanlegg for fjerning av fosfor fra avløpsvann, spesielt i fylkene som drenerer til Nordsjøen (fra svenskegrensa til Lindesnes). Dette har blant annet resultert i at forpliktelsene i Nordsjøavtalene og OSPAR-konvensjonen om fjerning av fosfor i avløpsvann, allerede har blitt oppfylt. Siden midten av 1990-tallet har det i større grad blitt satset på utbygging av biologiske rensetrinn i kjemiske anlegg for å kunne oppfylle de internasjonale forpliktelsene når det gjelder rensing av nitrogen.

Mest nitrogen fjernes i Indre Oslofjord

Renseanleggene i Oslo og Akershus fjernet i 2000 henholdsvis 28 og 54 prosent av nitrogenet i avløpsvannet. I Nordsjøfylkene totalt sett ble 34 prosent fjernet, mot 32 prosent i 1999. Utenfor Nordsjøfylkene har renseeffekten for nitrogen økt fra 14 prosent i 1999 til 19,5 prosent i 2000. Dette kan skyldes en reell forbedring i renseffekten for en del anlegg som følge av større satsing på biologiske rensemetoder, men noe kan også forklares ut i fra bedre rapportering. Hver innbygger i Oslo slapp i 2000 ut gjennomsnittlig 1,8 kilo nitrogen, mens innbyggerne i fylkene utenfor Nordsjøområdet slapp ut 4,15 kilo hver.

Svak nedgang i fosforrensing i Nordsjøområdet

I Nordsjøområdet gikk renseeffekten for fosfor ned fra 92,9 prosent i 1999 til 90,7 prosent i 2000. Renseeffekten for fosfor i dette området har siden 1996 ligget over 90 prosent. Det vil kunne være naturlig at verdiene vil svinge litt fra år til år når nivået er såpass høyt, blant annet som følge av usikkerhet i rapporteringen eller ved at spesielle årlige forhold ved enkelte store anlegg gir store utslag totalt sett. I fylkene utenfor Nordsjøområdet har imidlertid renseeffekten for fosfor steget merkbart, fra 28 prosent i 1999 til 36,6 prosent i 2000. Dette kan forklares ved at investeringer som er gjort i nye og forbedrede anlegg, vil gi større relative utslag utenfor Nordsjøområdet, hvor renseeffekten er lavere i utgangspunktet. Gjennomsnittlig slapp hver innbygger i Nordsjøfylkene ut 0,11 kilo fosfor i 2000, mens innbyggerne utenfor dette området slapp ut 0,45 kilo hver.

Mindre tungmetall i avløpsslammet

Avløpsslam er et restprodukt fra renseprosessene i avløpsrenseanlegg. I 2000 er det registrert lavere middelverdier for innhold av de fleste tungmetaller i dette slammet. For kvikksølv, bly og kobber har dette vært en trend de siste årene, og verdiene fra i år kan tyde på at denne trenden fortsetter.

Avløpsslammet som ressurs

Avløpsslammet kan benyttes til blant annet jordforbedringsformål og som fyllmasse, men da kan ikke innholdet av tungmetaller være for høyt. Slam som inneholder svært lite tungmetall kan benyttes på jordbruksarealer og grøntområder, mens det stilles mindre krav til slam som benyttes til andre formål. I 2000 ble til sammen 102 000 tonn slam (veid som tørrstoff) benyttet til ulike formål. Dette er en svak nedgang fra 1999, noe som sannsynligvis skyldes ulike mengder som går til og fra lager fra år til år framfor en reel nedgang i produsert mengde avløpsslam.

Tabeller:

• Tabell 1 Utslipp av fosfor per fylke og type avløpsanlegg. 2000. Tonn
• Tabell 2 Utslipp av nitrogen per fylke og type avløpsanlegg. 2000. Tonn