10567_om_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/avfhand/aar
10567_om
statistikk
2019-10-22T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
false

Avfallshåndtering ved avfallsanlegg2018

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Avfallshåndtering ved avfallsanlegg
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Animalske biprodukter er slakteavfall, vom-/tarmninnhold m.m. 

Avfall er definert som i Forurensningslovens §27. I statistikken er rene masser som jord, stein, grus og liknende ikke regnet med.

Avfallsbehandlingsanlegg omfatter deponier, forbrenningsanlegg, komposteringsanlegg og biogassanlegg som har godkjenning til sin drift fra forurensningsmyndighetene.

Avfallshåndtering defineres vanligvis som alt som foretas med avfallet fra og med kasting til og med endelig anbringelse. Betegnelsen behandling/disponering, som medfører en fysisk eller kjemisk endring av avfallet (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning) eller endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk), benyttes i avfallsregnskapet og avfallsstatistikken forøvrig.

Avløpsslam er slam, filtermedium og lignende materialer fra rensing av sanitært og kommunalt avløpsvann, unntatt ristgods. Inkluderer også vannverkslam, dvs. slam fra anlegg som renser drikkevann.

Biologisk behandling omfatter kompostering og biogassbehandling.

Biogassbehandling er en form for anaerob (uten tilgang på oksygen) nedbrytning av biologisk avfall. Biogassen som oppstår består av 60 % metan og 40 % karbondioksid.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling, og er definert i kapittel 11 i Avfallsforskriften. Farlig avfall betraktes som en materialtype i avfallsstatistikken på overordnet nivå, men omfatter en rekke ulike materialer og produkter.

Fett fra fettutskillere er fra virksomheter som produserer, tilbereder eller behandler mat.

Fiskeavfall og annet marint avfall er fiskeriavfall (avskjær, slo, hoder m.m. fra tradisjonell fiskeindustri) og fiskeoppdrettsavfall (slakteavfall, vom-/tarminnhold m.m.). 

Husdyrgjødsel er faeces eller urin, med eller uten strø, fra husdyr.

Kompostering er en form for aerob biologisk behandling, det vil si nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytningen av avfallet skjer med tilgang på oksygen.

Matavfall er lett nedbrytbart, organisk avfall. Det inkluderer matavfall fra husholdning og storhusholdning/næring.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper.

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av skrivepapir fra innsamlet returpapir.

Park- og hageavfall er plantemateriale fra hager, parker og grøntanlegg.

Vegetabilskbasert avfall fra næringsmiddelindustri er frukt- og grønnsaksrasp, fruktsaft, alkoholer og lignende fraksjoner fra næringsmiddelindustrien.

 

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Landstall

Hyppighet og aktualitet

Hvert tredje år fram til 2004. Fra og med telleåret 2004 til og med 2011, årlig statistikk. Det ble ikke laget tall for årene 2012-2016. Fra og med telleåret 2017 er det igjen en årlig statistikk.

Internasjonal rapportering

Tallene benyttes delvis inn i avfallsregnskapet, som igjen er grunnlaget for rapportering på avfallsstatistikkforordningen, Regulation (EC) No 2150/2002. På sikt er det tenkt en enda større integrering med avfallsregnskapet. 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikk over kommunalt avfall ble publisert av SSB hvert tredje år fra 1992 til 1999. Denne statistikken omfattet blant annet avfallshåndtering som kommunene foresto eller hadde administrativt ansvar for. Etter hvert har en stadig større del av næringsavfallet blitt håndtert utenfor kommunalt administrert avfallshåndtering. Fra og med 2001 ble Avfallshåndtering skilt ut som en egen årlig skjemaundersøkelse, og private avfallsanlegg ble inkludert i tillegg til de kommunale. Alle deponier og forbrenningsanlegg har etter hvert rapporteringsplikt til Fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet, og for å spare oppgavegiverne for dobbeltrapportering, ble det fra og med 2009 laget et opplegg for å hente data direkte fra deres databaser. Fra og med 2010 er også deponier og forbrenningsanlegg i industrien inkludert i statistikken.

Statistikken ble lagt på vent i årene 2012-2016. Da statistikken ble tatt opp igjen ble det opprettet er skjema for rapportering på avfall behandlet ved biologiske anlegg i samarbeid med Miljødirektoratet. Dette skjemaet er nå en del av rapporteringen på behandling av slam. Alle tall som inngår i denne statistikken hentes derfor fra forskjellige skjema hos Miljødirektoratet.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, renovasjonsselskaper og interesseorganisasjoner. 

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tall på deponi og forbrenning fra denne statistikken inngår i statistikken Avfallsregnskapet, men tallene kan avvike noe. I avfallsregnskapet omhandles også avfall som går til materialgjenvinning. I tillegg avstemmes tallene mellom de forskjellige behandlingsmåtene ved at f.eks forbrenningsrester som legges på deponi er trukket fra avfall til forbrenning. I denne statistikken oppgis de faktiske mengdene som går til de forskjellige behandlingsmåtene.

Lovhjemmel

Forurensningslovens §49. Oppgavene blir brukt til statistikk med hjemmel i Statistikkloven .

EØS-referanse

Regulation (EC) No 2150/2002

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter avfall behandlet på deponier, avfallsforbrenningsanlegg, komposteringsanlegg og biogassanlegg. Fra og med 2010 omfattes også avfall som behandles i industribedrifter med eget anlegg (f. eks industrideponier, forbrenningsovner) i statistikken.

Fra og med 2017 er det inkludert alt avfall, både ordinært og farlig, i avfall til forbrenning og i avfall som går til deponi. Lett forurensede- og forurensede masser er også inkludert i avfall til deponi.

Datakilder og utvalg

Registerdata hentes fra databasen "Forurensning" som administreres av Miljødirektoratet.

Fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data for deponier, forbrenningsanlegg og biologiske behandlingsanlegg skal være kontrollert og godkjent av Fylkesmannens og Miljødirektoratets saksbehandlere. I tillegg sjekkes tallene mot tidligere år og for store avvik, f.eks tusentallsfeil. Tallene sjekkes også for dobbeltrapportering og for feilplasserte tall, og kontrolleres mot andre avfallsstatistikker.

Avfallsmengdene summeres for de forskjellige anleggstyper og avfallstyper. Mengder på biologisk behandling rapporteres i både tørrstoff og våtvekt. Tallene som publiseres viser tørrstoffinnhold for avløpsslam og våtvekt for annet biologisk avfall. Noen få anlegg har ikke oppgitt tørrstoff. Da beregnes vekt i tørrstoff med utgangspunkt i våtvekt og en gjennomsnittlig tørrstoffprosent beregnet ut ifra de anleggene som har rapportert.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

F.o.m 2018 publiseres ikke tall på fylkesnivå av konfidensialitetshensyn. Hovedregelen er at en ikke kan offentliggjøre tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken over deponering og forbrenning er sammenliknbar over tid. Enkelte industribedrifter har konsesjon for deponering på eget anlegg. Slikt avfall er med i statistikken fra og med 2010. Det må også tas hensyn til at fram til og med 2011 var ikke farlig avfall inkludert i de deponerte mengdene.

Statistikken over totale mengder avfall behandlet biologisk er sammenliknbar fra og med 2017. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

I de eldste årgangene var anleggene svært forskjellig organisert og registreringsrutinene var forskjellige. Dette førte til en del mangelfulle besvarelser. I enkelte tilfeller ble tall oppgitt etter skjønn. I tvilstilfeller ble det tatt kontakt med anlegget for enten oppretting eller bekreftelse av innrapporterte tall. Etter hvert har alle avfallsanlegg tatt i bruk vekt, og tallgrunnlaget er relativt bra.

I forbindelse med bruk av registerdata hentet fra databasen"Forurensning" ser vi at enkelte tall er feilplassert og oppført dobbelt.

Registeret over avfallsanlegg kan ha underdekning, men neppe av betydning i forhold til målgruppa.

Andelen "forbrenningsrester utsortert til materialgjenvinning" som faktisk blir materialgjenvunnet er ukjent.

Revisjon

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se også SSBs prinsipper for revisjon

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB