84066_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/arealrek/arkiv
84066
Store byer - mindre tilgang
statistikk
2012-07-03T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
arealrek, Rekreasjonsareal og nærturterreng, turterreng, friluftslivAreal, Natur og miljø
false

Rekreasjonsareal og nærturterreng, 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Store byer - mindre tilgang

Bosatte i de største byene har dårligere tilgang til nærturterreng enn bosatte i mindre byer. Dette gjelder også tilgang til rekreasjonsareal, men der er forskjellen mindre.

Om lag 44 prosent av bosatte i tettsteder har trygg tilgang til nærturterreng, mens rundt 43 prosent har trygg tilgang til rekreasjonsareal. For gruppen barn og unge under 20 år er andelen noe høyere. Tallene er basert på analyser av ny arealbruksstatistikk og befolkningsstatistikk.

Sentrale begreper

Nærturterreng

Store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert.

Rekreasjonsareal

Naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert.

Trygg tilgang

Det er satt kriterier for hva som regnes som trygg tilgang. For å nå et nærturterreng eller rekreasjonsareal trygt må en kunne ferdes langs stier, gang- og sykkelveger eller bilveger med lite trafikk og lav fartsgrense. Det er også satt krav om hvor langt man er nødt til å gå for å ha tilgang, kravet er 200 meter for rekreasjonsareal og 500 meter for nærturterreng.

For nærmere beskrivelse, se ” Om statistikken ”.

Det er store forskjeller i tilgang når en ser på de enkelte tettsteder. I gjennomsnitt er det imidlertid en tydelig sammenheng mellom tilgang og tettstedsstørrelse. Andelen bosatte med tilgang er mindre i de større tettstedene. I gjennomsnitt har 72 prosent av de bosatte i de minste tettstedene tilgang til nærturterreng, mens 32 prosent av de bosatte i de største tettstedene har tilgang til nærturterreng. Når det gjelder tilgang til rekreasjonsareal, er tallene 59 prosent i små tettsteder mot 36 prosent i større tettsteder.

Noe av årsaken til forskjellene mellom tettsteder av ulik størrelse er at det meste av nærturterrenget er lokalisert utenfor tettsteder, og i små tettsteder er det kortere til tettstedsgrensa enn i store. I tillegg er store tettsteder tettere utnyttet og har flere veier med mye trafikk. Dette bidrar til at også andelen bosatte med tilgang til rekreasjonsarealer i gjennomsnitt er mindre i større tettsteder.

Andel bosatte og barn og unge under 20 år med tilgang til nærturterreng. 2011. Prosent

Flere barn og unge har tilgang

For barn og unge er andelen med tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng 3-4 prosentpoeng høyere enn i befolkningen sett under ett. Dette skyldes at en høyere andel barn og unge bor nær rekreasjonsareal og nærturterreng og har tilgang langs gang- og sykkelveier og lavtrafikkerte veier. For de minste tettstedene er det imidlertid liten forskjell mellom barn og unge og den øvrige befolkningen.

115 kvadratmeter per bosatt

Det er i alt rundt 450 kvadratkilometer rekreasjonsareal innenfor tettsteder. Hvis man fordeler dette arealet på alle bosatte i tettsteder, så får hver bosatt i gjennomsnitt 115 kvadratmeter. Bosatte i de største tettstedene har i gjennomsnitt minst slikt areal til rådighet.

Staten driver sikring av friluftsområder

Staten har gjennom flere år sikret friluftsområder gjennom oppkjøp eller langsiktige avtaler. Dette gjelder alle typer friluftsområder, ikke bare rekreasjonsarealer og nærturterreng. En oversikt fra Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase viser at det i Norge per 2012 er et samlet areal av sikrede områder på om lag 424 kvadratkilometer. Om lag 25 prosent av det statlig sikrede friluftsarealet er innen nærturterreng, mens rundt 7 prosent er innenfor rekreasjonsareal, slik det avgrenses i denne statistikken.

Noe over 1 prosent av rekreasjonsarealet er statlig sikret friluftsområde.

Andel med trygg tilgang til nærturterreng i tettsteder med minst 5 000 bosatte. 2011. Prosent

Viktig med grønne arealer i nærområdet

I tillegg til naturopplevelse vil friluftsliv i nære grønne arealer bidra til fysisk aktivitet. Ifølge Folkehelseinstituttet har fysisk aktivitet i friluft positive helsemessige effekter blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Det er også vist at fysisk aktivitet reduserer risikoen for, og plagene ved, en del sykdommer. Selv minimal aktivitet er positivt for helsen. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet, viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser.

I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet (2009) at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset. Ved lek og uorganisert aktivitet i fritiden oppholder de fleste 5-6 åringer seg mindre enn 100 meter fra egen bolig.

Økt befolkningstetthet i byer og tettsteder er i samsvar med nasjonale mål om en mer konsentrert utbygging av hensyn til arealbruk, transport og klima. Konsentrert utbygging kan imidlertid føre til nedbygging av grønne områder og svekke tilgangen til rekreasjonsarealer.

Ny regulær statistikk

Det er de siste årene kommet på plass mer detaljerte datakilder som har gitt grunnlag for forbedret arealbruksstatistikk. Dette gir igjen muligheter for å identifisere og avgrense mer nøyaktig de grønne arealene som inngår i statistikken på tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng.

Statistisk sentralbyrå har etablert en ny, regulær statistikk over tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. Statistikken dekker to av nøkkeltallene gitt i nasjonale resultatmål for friluftsliv jamfør flere stortingsmeldinger (for eksempel Stortingsmelding nr. 26:2006-2007) med senere justeringer.