Arealbruk i tettsteder, 1. januar 2005

Småhusområdene utgjør om lag halvparten av de bygningsnære og klassifiserte arealene innenfor tettstedene. Areal av områder til blokkbebyggelse og rekkehus er små i forhold, og andelen er størst i de største tettstedene.

Mer enn en femtedel av arealene i tettstedene forblir uklassifisert. Dette er områder hvor det er mangler i nasjonale kartdatasett. I hovedsak er dette grønne områder i form av parker og grøntområder eller sideareal til trafikkområder.

Blokker og næringsområder er arealeffektive

Folk bor langt tettere i blokkområder enn andre steder i tettstedene. For landet som helhet bor det flere enn 15 000 innbyggere per kvadratkilometer i blokkområder. Tilsvarende bor det om lag 2 600 og 6 500 innbyggere per kvadratkilometer i henholdsvis småhus- og rekkehusområder. Det er imidlertid langt flere som bor i småhusområdene, om lag 1,4 millioner mennesker.

Homogene næringsområder er også arealeffektive målt etter antall bedrifter og ansatte per kvadratkilometer. I snitt er det lokalisert snaut 600 bedrifter og nesten 5 500 ansatte per kvadratkilometer næringsområde. Dette betyr at 38 og 63 prosent av henholdsvis bedrifter og ansatte i Norge i alt er lokalisert på om lag 8 prosent av tettstedsarealene. Om lag 30 prosent av bedriftene og snaut 5 prosent av de ansatte er lokalisert til småhusområder. Det er de små bedriftene som slår seg ned i boligområdene.

Ikke rom for anger

Om lag en fjerdedel av tettstedsarealene er fysisk nedbygd til transportårer og bygninger. Fysisk nedbygd areal til samferdsel (veger, jernbane og flyplass) legger beslag på drøyt 350 kvadratkilomer (se tabellen), eller 15,9 prosent av det totale tettstedsarealet. Bygninger gjør krav på over 200 kvadratkilometer. I tillegg kommer blant annet parkeringsareal og havneareal som ikke blir fanget opp i statistikken. Fysisk nedbygging omtales gjerne som ikke-reversibel arealbruksendring, der jordas evne til biologisk produksjon blir sterkt redusert.

Tettstedene omfatter knapt 1 prosent av landets landareal, men omfatter 16,5 prosent av alt areal direkte knyttet til samferdsel. Innenfor småhusområder er drøyt 100 kvadratkilometer fysisk nedbygd til veger.

Om datakilder og usikkerhet

Det er laget statistikk som viser status for bruken av grunnarealene i tettsteder, ut ifra informasjon om bygninger gitt i Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB), bedrifter og ansatte fra det stedfestede Bedrifts- og Foretaksregisteret (BoF), bosatte fra det sentrale folkeregisteret (DSF), samt kartdata for veger (VBASE) og kartverk i målestokk 1 : 50 000 (N50).

Tallene er foreløpige og beheftet med usikkerhet. Usikkerheten i de registerbaserte arealbrukstallene skyldes først og fremst varierende kvalitet og utfylling av bygnings- og eiendomsinformasjon i GAB-registeret. Informasjon om næringsvirksomhet er i tillegg hentet fra BoF, men her er det varierende grad av stedfestingsnøyaktighet. En forholdsvis stor andel uklassifiserte arealer skyldes i hovedsak manglende utfylling og detaljer i klassifikasjonssystemet for N50. Manglende ajourhold i kartverket er også en kilde til feil.