10509_not-searchable

/natur-og-miljo/statistikker/arealbruk/arkiv

10509

Fire av fem har friområder i nærmiljøet

statistikk

2001-12-27T10:00:00.000Z

Natur og miljø

arealbruk, Arealbruk i tettsteder, areal, boligområder, fritidsbebyggelse, næringsområder, infrastruktur, rekreasjonsområder, jordbruksområder, skog, bosatte, ansatteAreal, Natur og miljø

false

Arealbruk i tettsteder, 1. januar 1999

Statistikkens hovedside
Om statistikken
Arkiv

Publisert: 27. desember 2001

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fire av fem har friområder i nærmiljøet

70 prosent av all blokkbebyggelse og 85 prosent av all småhusbebyggelse ligger i umiddelbar nærhet til større åpne arealer med mulighet for lek og rekreasjon.

Det viser foreløpige resultater fra en nyutviklet metode for arealberegninger og tilgjengelighet. Resultatene inngår i et omfattende system av miljømål og resultatoppfølging som nå er under etablering i forvaltningen.

Beregnet for første gang

Ifølge Stortingsmelding 24 (2000-2001) er det satt som et strategisk mål at hele den norske befolkningen skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Som en foreløpig og praktisk tilnærming til den gitte indikatoren på oppfyllelse av dette målet, har SSB ved hjelp av registre og geografiske informasjonssystemer (GIS) beregnet andel av boligbebyggelses, skolers og barnehagers nærhet til åpne arealer på minst 5 dekar (omtrent så stort som en liten fotballbane). Det er første gang slike beregninger er foretatt for hele landet.

Nærhet til åpne arealer i Oslo sentrum. 1999

Oslos skoler og barnehager har minst tilgang

De foreløpige beregningene for 1999 viser at 89 prosent av barnehagene, 87 prosent av skolene, 70 prosent av boligblokkene og 85 prosent av småhusbebyggelsen hadde beliggenhet med trygg tilgang til slike rekreasjonsareal. Det er imidlertid regionale forskjeller i tilgjengelighet. Spesielt Oslo, men også Agder-fylkene og Rogaland, skiller seg ut med minst tilgjengelighet til rekreasjonsarealer fra barnehager og skoler. For tilsvarende tilgang regnet fra boligblokker skårer også Vestfold og Hordaland lavt. Det regionale mønsteret er ellers ikke så klart (tabell 1). Grunnlaget for beregning av tilgjengelighet for sentrale deler av Oslo er vist i figuren.

Mange har også naturterreng i nærheten

Ved hjelp av samme metode er det også beregnet hvor god tilgangen er til nærturterreng. Dette gjelder arealer som er minst 200 dekar store og som ikke skal ligge mer enn 500 meter unna bosted, barnehager og skoler. Foreløpige tall viser at i alt 84 prosent av barnehagene, 83 prosent av skolene, 64 prosent av boligblokkene og 87 prosent av småhusbebyggelsen hadde beliggenhet med slik tilgang til nærturterreng.

Andel barnehager, skoler, boligbygninger og bosatte med
trygg tilgang til rekreasjonsarealer. 1999*. Prosent

	Barnehager	Skoler	Boligblokker	Småhus	Bosatte


Hele landet	89	87	70	85	82
østfold	90	87	69	80	78
Akershus	85	89	77	77	78
Oslo	76	79	65	65	69
Hedmark	92	89	71	87	84
Oppland	94	91	74	91	89
Buskerud	87	90	76	85	83
Vestfold	84	86	58	76	74
Telemark	90	94	77	88	87
Aust-Agder	93	83	69	88	87
Vest-Agder	96	78	65	89	87
Rogaland	83	79	63	75	73
Hordaland	92	85	63	89	86
Sogn og Fjordane	91	96	72	94	92
Møre og Romsdal	90	88	68	90	87
Sør-Trøndelag	95	96	78	88	86
Nord-Trøndelag	90	93	82	90	88
Nordland	94	96	81	93	91
Troms	96	95	79	93	91
Finnmark	96	91	79	91	90

9 prosent bor i sentrumÅpne og lesLukk

8,8 prosent av Norges befolkning er bosatt i sentrumssoner. De bor dobbelt så tett som ellers i tettstedene. Bedriftene ligger også tett: I Oslo kommunes mange sentra er det registrert i alt 41 600 bedrifter.

Som et resultat av arbeidet med å utvikle mer detaljert arealbruksstatistikk for tettsteder, er sentrumssoner definert og avgrenset for 213 av de i alt 925 tettstedene som fantes per 1. januar 2000. Basert på informasjon om bygninger og næringsvirksomhet, er sentrumssoner i tettsteder lokalisert og avgrenset i hele landet for 2000. Denne avgrensingen er foreløpig, og er først og fremst ment for statistiske sammenligninger av arealbruk i tettsteder.

Ingen sentrumssoner i små tettsteder

Resultatet av den landsdekkende kartleggingen er at man finner en eller flere sentrumssoner i kun 213 av de i alt 925 tettstedene som er avgrenset per 1. januar 2000. Samlet sentrumsareal er 110, 4 km ² eller 7,4 prosent av totalt areal i de 213 tettstedene. For de resterende 712 tettstedene, som alle er små regnet etter antall bosatte, er det ikke mulig å lokalisere spesielle sentrumssoner med de kriteriene som er lagt til grunn i undersøkelsen.

Bor dobbelt så tett

I alt er 8,8 prosent av Norges befolkning bosatt i sentrumssoner. Befolkningstettheten i sentrumssonene er høyere enn befolkningstettheten på det øvrige tettstedsarealet. Gjennomsnittlig befolkningstetthet for sentrumssonene i de 213 tettstedene er 3 559 innbyggere per km ² , mens tilsvarende tall for det øvrige arealet i disse tettstedene er 1 757 innbyggere per km ² .

Sentrumssoner i Bergen. 2000

Sentrumssoner i Oslo. 2000

Folk bor tettest i Oslo sentrum

De største tettstedene får tildelt flere sentrumssoner, vanligvis i form av et hovedsenter og flere mindre (by)delsentre. For hovedsentrum i de fire største tettstedene er det særlig Oslo og Bergen som utmerker seg med høy befolkningstetthet per 1. januar 2000, med henholdsvis 9 275 og 6 532 bosatte per km ² .

Tilsvarende tall for Stavanger/Sandnes (medregnet hovedsenter for begge kommunene) og Trondheim er henholdsvis 3 113 og 4 832 bosatte per km ² . For Oslo er det imidlertid verdt å merke seg at sentrumssonen fanger opp store befolkningskonsentrasjoner på Grünerløkka, Grønland/Kampen og Dælenenga, mens tettheten av bosatt befolkning inne i kjernen av sentrum, Kvadraturen, er relativt lav.

Sentrumssoner i Trondheim. 2000

Sentrumssoner i Stavanger. 2000

Høy aktivitet i sentrum

I de i alt 109 store og små sentrumssonene som er avgrenset innenfor Oslo kommune, finnes 41 600 bedrifter med til sammen 255 300 ansatte registrert i Bedrifts- og foretaksregisteret (uttak fra registeret per mai 2001). Dette utgjør henholdsvis 65,4 prosent av alle bedriftene i kommunen og 65,9 prosent av alle ansatte. I Oslo kommune er hele 91,6 prosent av alle bedriftene med offentlig forvaltning lokalisert i sentrumssonene. Tilsvarende sentrumsandel av industribedrifter og bedrifter med varehandel, er henholdsvis 61,7 og 64,7 prosent.

Avgrensing av sentrumssoner

Metoden som Statistisk sentralbyrå utviklet første gang i 1999, er en foreløpig metode for enhetlig og landsdekkende lokalisering og avgrensing av sentrumsområder i tettsteder som grunnlag for arbeid med arealbruks- og miljøstatistikk. Den bygger på bruk av stedfestet informasjon fra Bedrifts- og foretaksregisteret og informasjon om bygninger fra GAB-registret. Ved å bruke et geografisk informasjonssystem (GIS) er det mulig på en kostnadseffektiv måte mulig å foreta en geografisk lokalisering og en svært forenklet, men lik avgrensing av sentrumssoner i tettsteder for hele landet. Metoden er følsom for endringer i utfyllingsgrad og kvalitet i registrene.

Begrepet sentrumssone

Sentrumskjernen er i prosjektet avgrenset basert på krav til fysisk konsentrasjon og mangfold av virksomhet i et tettsted der:

det skal forekomme detaljvarehandel
det skal finnes enten offentlig administrasjon, helse- og sosialsenter eller andre sosiale/personlige tjenester
det skal være minst 3 hovednæringer representert
maksimum avstand mellom bygninger der virksomheter er lokalisert skal ikke overstige 50 meter

En sone på 100 meter er lagt rundt sentrumskjernen, og til sammen danner dette sentrumssonen. Rene kjøpesentre eller sentra utenfor tettstedene er ikke tatt med.

Digitale eller analoge grensedata for sentrumssoner per 1. januar 2000 kan leveres på forespørsel.

CSS-filen ble ikke lasted ned korrekt, skjermleseren støtter ikke CSS, eller din versjon av Internet Explorer er for gammel for dette nettstedet.

Arealbruk i tettsteder, 1. januar 1999